Nytt UCI-forbud: Nå får du ikke gjøre dette lenger

Vi ser den det hele tiden i proff-feltet, gjerne når ryttere er i brudd eller sitter foran i feltet, at de legger albuene oppå styret for å bli mer aerodynamisk.

Faren ved det er naturligvis at du kan miste kontrollen, dersom du treffer et hull i veien og albuene sklir av styret.

• Les også: Nå blir dette forbudt. Kristoff stiller seg undrende til ny UCI-regel

Senest i Étoile de Bessèges forrige uke, så vi posisjonen bli brukt, spesielt da Tim Wellens vant den tredje etappen. Da brukte belgieren både den såkalte «super-tuck»-posisjonen (å ligge på ramma) og la albuene på styret, for å holde unna for den jagende gruppen.

Dette sier UCI

UCI henviser til artikkel 1.3.008 i sitt reglement, som sier følgende:

«Rytteren skal normalt sett innta en sittende posisjon på sykkelen. Posisjonen krever at de eneste kontaktpunktene er de følgende: føttene på pedalene, hendene på styret og sittende på setet.»

Mandag presiserer de også hva som nå ikke er tillatt.

– Å sitte på sykkelens overrør forbudt. Videre er det å bruke underarmene som støttepunkt på styret forbudt, med unntak på tempo.

Forbudet trer i kraft fra og med 1. april. Rytterne kan straffes med bøter, tidsstraff, diskvalifikasjon og trekk i rankingpoeng, for overtredelser av reglementet.

• Les også: Chris Froome: - Skivebremser er ikke ferdig utviklet

Overrasket Kristoff

Forrige uke snakket Landevei med Alexander Kristoff om forbudet mot å sitte på overrøret, og 33-åringen stilte seg litt undrende til forbudet.

– Det var litt overraskende. Jeg føler ikke det er så farlig. Det er jo stort sett trygge veier og rett frem. Jeg føler rytterne selv har kontroll på om det er mulig å gjøre eller ikke. Jeg føler ikke man tjener så mye på å ligge sånn heller. Litt senere går det jo nedover, og kanskje det blir litt tryggere.

– Hvilke tiltak er det du kunne ønske at de heller ville gjort?

– Det er vanskelig å si. Det går raskere nå generelt, både på flatmark og nedover, enn det gjorde før. Men det er jo utstyret som blir raskere. Da måtte man i så fall gjort enda mer begrensninger på sykler og aerohjul, for å få farten ned. Det er jo farten som er farlig.

Han trakk en parallell til bilsporten og Formel1, som har begrensninger på motorene og ytelsen der.

– Da kunne de hatt en begrensning på hvor aerodynamisk sykkelen kan være. Det vet jeg ikke helt om er så lett. De som lager syklene ønsker jo å lage så gode sykler som mulig. At de ikke skal kunne gjøre det er jo også litt spesielt.

– Rytterne har ansvar som rollemodeller

Sikkerhetstiltakene som nå blir innført kommer i kjølvannet av Fabio Jakobsens grusomme velt i Tour de Pologne i fjor høst.

Siden den gang har det vært en rekke sikkerhetsmøter, senest da UCI sitt Pro Cycling Council (PCC) holdt møter vedrørende sikkerhetstiltak i proffsykling den 2. og 3. februar.

I et intervju med Gianni Bugno, president i CPA (rytternes egen interesseorganisasjon), forteller den tidligere italienske proffsyklisten til Cyclingnews, at rytterne var representert ved Matteo Trentin (UAE Team Emirates) og Philippe Gilbert (Lotto Soudal) i flere av møtene det siste halve året.

– Rytterne er kanskje frustrerte over at de nå står ovenfor bøter og straffer, men de vil også bli introdusert for rittarrangører som ikke klarer å overholde reglene.

•  - Skivebremser er absolutt farligere enn felgbremser

UCI skal blant annet finne frem til en standard for gjerder, slik at man slipper hendelser som med Jakobsens velt, og følger ikke arrangørene disse standardene vil de kunne straffes.

Bugno presiserer at rytterne har et ansvar som rollemodeller, og at det de gjør på TV-en vil smitte over på andre ryttere.

– Det er kanskje ikke farlig for proffene, men de er det for unge ryttere og amatører som forsøker å etterligne dem.

– Proffene vet hvordan de sykler i høye hastigheter i ritt og de er under mindre risiko fordi de sykler på stengte veier. Men hvis de legger armene på styret i 70 km/t i en utforkjøring i front av feltet tar de også en risiko. De kan treffe et hull, velte og ta hele feltet ned med dem. Det er derfor de posisjonene er blitt forbudt.

Ryttere reagerer

Forrige uke reagerte en rekke proffer på Twitter på «super-tuck»-forbudet. Også forbudet mot underarmer på styret får reaksjoner.

– UCI, hvor mange ryttere spurte dere faktisk om å endre reglene? Det blir mer og mer komplisert, og UCI burde bry seg om ting som faktisk trenger mer akutt oppmerksomhet enn dette ..., skriver André Greipel.

Han får støtte av Alpecin-Fenix-rytter Louis Vervaeke.

– Hvor mange ryttere har omkommet, kræsjet så hardt at de ble paralysert eller var i koma etter å ha brukt «super-tuck» eller lagt hendene på styret? Og hvor mange har gjort det grunnet utrygge veier, motorsykler eller ureglementerte styrer? Kan dere fremdeles telle dem, spør belgieren.

De siste årene har det blant annet vært flere ulykker med motorsykler. Under Gent-Wevelgem i 2016, døde Antoine Demoitie etter å ha blitt påkjørt av motorsykkel under rittet.

Carl Fredrik Hagens lagkamerat i Israel Start-Up Nation, Dan Martin, er en av få ryttere som ytrer støtte til forbudene. Han skriver på sin Twitter-konto at han applauderer at UCI er proaktive.

– For ofte er reglene implementert etter alvorlige skader eller verre. Å sykle uten hjelm er helt trygt, helt til du velter og slår hodet ditt. Gjerdene i Polen var også "trygge" i tolv år. Bare to eksempler, skriver iren.