Mark Cavendish har dominert massespurtene så langt i Tour de France. Den seiersvante briten står nå med totalt 28 etapperseiere i Tour de France, som fører han på andreplass på listen over ryttere med flest etappeseiere.
Etter å ha vært verdens beste spurter i en årrekke har Cavendish fått kamp om den tittelen de siste årene. Ryttere som Marcel Kittel, Andrè Greipel og Alexander Kristoff har yppet til kamp og utfordret Cavendish sin posisjon.
Derfor har seiersfangsten ikke vært like voldsom for Mark Cavendish. Før årets Tour sto briten kun med en etappeseier på de siste to utgavene av Tour de France.
Før årets sesong meldte Cavendish overgang til Team Dimension Data. Et lag som på likhet med Cav utelukkende er på jakt etter etappeseiere i Touren. Med seg på flyttelasset fikk han superopptrekker Mark Renshaw.
I tillegg ble han gjenforent med Edvald Boasson Hagen, en rytter som tidligere har vært godt drillet inn i Cavendish sitt spurttog.
Etter tre etapper i Touren ser det ut til at Cavendish sin nye hverdag på det Sør-Afrikanske laget har båret frukter. To etappeseiere, en dag i gul trøye og to dager i grønn trøye, er status så langt. Marginene er igjen på hans side, noe som gårsdagens spurt var et bevis på. Men flaks er ingen tilfeldighet.
Vi har tatt en titt på faktorene som har gjort Mark Cavendish til den mestvinnende spurteren i Tour de France-sammenheng.
Vinnerskalle
Dette er kanskje Cavendish sin viktigste egenskap. Tidlig i karrieren var han en rappkjeftet liten gutt som var klin gal i spurtene. Selv om han var den raskeste, var han også den galeste i spurtene, og tok alle slags risker bare for å være først over målstreken. Selv om han var mislikt av mange ryttere, fikk han også respekt. Ingen ville tukle med Cavendish i spurten, da kjørte han deg rett ned.
Med årene har Cavendish blitt en mer ryddig spurter. Selv om han kanskje ikke er like gal lenger, er lysten til å vinne fortsatt like stor. Etter å ha blitt far, er det mange ryttere som trekker seg litt tilbake og tar litt mindre sjanser. Cavendish har uttalt at nå som han har blitt pappa ble han mer motivert til å prestere. Nå må han sørge for at hver gang han er borte fra barna sine, så må det være verdt det.
Før årets Tour hadde Mark Cavendish et stort mål om å ikle seg den gule ledertrøya, noe han aldri tidligere hadde gjort. En svært motivert Cavendish viste gammel storhet, ti år etter han ble profesjonell, og knuste konkurrentene på Utah Beach.
GAL: Mange mener Cavendish kræsjet inn i Heinrich Haussler med vilje når han så at han kom til å tape spurten. Se spurten fra Sveits Rundt i 2010 og døm selv.
Lag
I motsetning til andre spurtere opp igjennom historen er Cavendish helt avhengig av et lag for å vinne. Cav er best når han leveres i front av feltet med 200 meter igjen til mål, da klarer sjelden noen å passere han. For å få en rytter til fronten av feltet kreves det dyktige og sterke lagkamerater. Dette har Mark Cavendish hatt til disposisjon gjennom hele karrieren.
Selv om han har hatt mange spurtopptrekkere, er det spesielt to ryttere som har vært viktige for hans suksess. Mark Renshaw og Bernard Eisel. Begge disse rytterne har blitt med Mark Cavendish inn i hans nye lag, og vært viktige bidragsytere til Cavs to etappeseiere så langt i Touren.
I tillegg har han med seg Edvald Boasson Hagen, en rytter som er sterk nok til å ta kommando i front av feltet helt mot slutten av etappene.
Aerodynamikk
Mark Cavendish er ikke store karen og måler 175 centimeter på strømpelesten. I spurtene ser du han gjerne med brystkassa limt ned mot stemmet, mens han lener seg over styret.
I en stilstudie med konkurrentene ser man tydelig at Mark Cavendish har en mer aerodynamisk posisjon på sykkelen når han spurter. Dette gir briten mange fordeler, både når det kommer til hvor raskt han akselererer og toppfarten han når i spurtene.
Banebakgrunn
I tillegg til å være blant verdens beste spurtere på landeveien, er Mark Cavendish også en merittert banesyklist. Han er trippel verdensmester i madison, samt europamester i poengritt fra 2005.
Banesykling er en eksplosiv idrett der alt av krefter skal ut i løpet av kortest mulig tid. Cavendish har tatt med seg mye banesykling inn i massespurtene på landeveien.
Spesielt er det tråkkfrekvensen som skiller han fra resten av feltet. For de fleste syklister er det vanskelig å trå effektivt når frekvensen blir for høy. På bane bruker rytterne sykler med kun et gir, og derfor er høy tråkkfrekvens en nødvendighet for suksess på bane.
Dette har Cavendish tatt med seg over på landeveien, og den høye frekvensen til Cavendish gir en enorm akselerasjon, som er vanskelig for konkurrentene å svare på.
