Katrine Aalerud overrasket Annemiek van Vleuten

– Jeg trenger alltid det for å bli klar til sesongen. Jeg liker mennesker, men jeg elsker alenetid også, forteller Movistar-rytteren til Landevei.

– Vi er litt like

For på hotellet Parador de las Cañadas del Teide, og veiene opp og ned fra vulkanen, har hun fått brukt mye tid sammen med lagvenninner og kollegaer.

Blant andre hennes nye lagvenninne, Annemiek van Vleuten, som de siste årene kanskje har vært verdens beste syklist.

Nederlenderen meldte overgang fra Mitchelton-Scott til Movistar foran denne sesongen, og Aalerud har sett frem til å samarbeide med den svært meriterte syklisten.

Og de siste månedene har vennskapet mellom 26-åringen fra Vestby og 38-åringen fra Vleuten fått blomstre. På samling i Almeria i januar delte duoen hotellrom, og allerede der klikket de to veldig bra.

– Jeg trives veldig godt med henne. Jeg var egentlig overrasket. Jeg hadde ikke noen store forventninger til hvordan hun er, men hun er veldig normal og snakker om alt mulig. Vi hadde veldig god kjemi og ble gode venner. Jeg følte i hvert fall det, kanskje hun bare latet som. Jeg tullet litt med henne om det. Men vi er litt like. Ingen av oss er A-mennesker, så ingen av oss er pratsomme om morgenen, men vi er veldig aktive om kvelden, sa en lattermild Aalerud til Landevei etter samlingen i januar.

Seriøs, men avslappet

Mens treningen til Aalerud hadde vært preget av lav intensitet og mengde frem til og med januar, begynte kjøret for alvor på Tenerife.

Blant annet dro hun på en monsterøkt med herrene i Groupama-FDJ, slik Van Vleuten har vært kjent for å gjøre med herrene i både Mitchelton-Scott og Movistar.

Det til tross for at Aalerud uken i forveien hadde fortalt Landevei at hun ikke trivdes med å sykle mer enn fem timer. Men nå er det satt en ny standard, og hun har hatt flere timer på rundt seks og en halv time på Teide.

De siste par ukene har Aalerud og Van Vleuten også kjørt en rekke tøffe økter sammen.

– Vi trener veldig bra sammen, siden vi er samme type rytter. Begge liker å kjøre litt hardere på langturene og liker å ha det gøy sammen når vi kjører intervaller. At vi kan knive litt mot hverandre, forteller hun – og fortsetter:

– Hun er veldig seriøs når hun må, men også veldig avslappet. Etter vi har hatt fokus på intervallene og gjort dem slik at vi begge er fornøyde, så kan vi stoppe rett etterpå for å ta en kaffe, lunsj og is, før vi sykler hardt videre.

– Jeg overrasket henne

De siste årene har Aalerud flere ganger glimtet til med sterke prestasjoner, men viste i fjorårssesongen at hun kan kjempe om seieren i store ritt. I Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège ble det henholdsvis tiende- og niendeplass, mens det ble fjerdeplass på en tøff klatreetappe i Giro Rosa.

På intervalløktene med Van Vleuten på Teide, viste Aalerud at hun er på et ekstremt høyt fysisk nivå. På øktene fulgte hun nederlenderen store deler av intervallene.

– Hun er nok litt bedre enn meg fysisk, men det er faktisk ikke så mye. Jeg overrasket henne noen ganger på øktene.

Med den fysiske kapasiteten på et svært høyt nivå, er hverken Aalerud i tvil om hva som må jobbes med.

– Hun sa til meg at det er rart jeg ikke har vunnet noe enda, så jeg må ta kanskje mer fatt i den mentale biten og hvordan man kjører ritt for å ta det neste steget.

Og da kunne man vel neppe funnet en bedre læremester enn Van Vleuten. Etter en etappetriumf i Giro Rosa i 2019, ble hun omtalt som et «romvesen» av konkurrent Elisa Longo Borghini.

Og hvem glemmer vel hennes 104 kilometer lange solotriumf da hun ble verdensmester i Yorkshire i 2019.

– Hun er veldig åpen om at hun jobber mye med mental trening. Du må være i form, men til slutt er det de små marginene, de tankene som kommer underveis når man er på limiten, som man må jobbe mest med. Hun sier at man må jobbe med hvordan man skal overvinne de tankene. Det er veldig interessant å høre hvordan hun jobber med det, sier Aalerud – og legger til:

– Hun har vært veldig åpen og deler ting. Ting som jeg må forbedre både på tempo og i ritt. Men jeg håper å lære enda mer av henne når vi begynner å sykle ritt sammen.

Duoen står på sammen på startstreken for første gang som lagvenninner i Strade Bianche. Da byttes smil og latter ut med litt mer alvor.