Etter at Wout van Aert i et intervju med Sporza la frem forslaget om gir-begrensninger for å få ned farten og redusere antall velt i høy hastighet blant proffene, melder stadig flere seg på i debatten.
Landevei intervjuet tidligere i uka flere norske proffer, som alle var samstemte i at Van Aerts forslag kan ha nettopp den effekten.
– Dette har svært få komplikasjoner for alle aktører. Dersom tid brukt over 60km/t synker i sammenligning med tidligere ritt, er det en enorm forbedring av utfall ved en eventuell krasj, sa Amund Grøndahl Jansen.
Også den firedoble Tour de France-vinneren Chris Froome har vært åpen for et slikt tiltak i et intervju med Gazzetta dello Sport.
Italienske Matteo Trentin er også åpen for forslag, men mener utfordringene er mer komplekse.
– Girbegrensninger kan være en del av løsningen, sammen med større endringer, innleder han i et intervju med Cyclingnews.
Han anerkjenner at farten er høyere, men at det samme gjelder intensiteten og nivået i feltet.
– Der hvor vi tidligere hadde kanskje 15 ryttere som forsøkte å være først inn i en sving, har vi nå 50 ryttere som går for det. I andre nøkkelpunkter i rittet så blir ikke ryttere hektet av eller feltet strukket ut på samme måte som tidligere.
Tudor Pro Cycling-rytteren mener derfor rittarrangører og lokale myndigheter må jobbe mer aktivt med løypevalg for å unngå veier som typisk har mye trafikkøyer, midtrabatter eller lignende.
Trentin oppfordrer til mer dialog mellom rytterne, Det internasjonale sykkelforbundet (UCI), rytternes egen interesseorganisasjon (CPA) og rittarrangører.
– Når utøvere i en sport forteller deg at noe ikke er trygt, da bør alle lytte til dem.
Flere tiltak de siste årene
Av både UCI og arrangører er det de siste årene gjort flere grep for å forbedre sikkerheten i feltet.
I 2021 lanserte UCI et forbud mot såkalte «puppy paws» (ligge over styret med underarmene som støtte) og «super tuck» (sitte på overrøret på sykkelen for mer aerodynamisk stilling i utforkjøringer).
Den gang stilte både Alexander Kristoff og Amund Grøndahl Jansen seg undrende til forbudet, mens nettopp Trentin rettet en kritisk pekefinger mot mange av kollegaene i feltet.
Foran 2024-sesongen kom det også en regel om hvor mye vinkel rytterne kan ha på hendlene sine, etter at det ble flere og flere ekstreme hendelposisjoner, for å oppnå mer aerodynamisk sittestilling.
For å redusere faren for stygge i velt i inngangen til Arenbergskogen, la arrangør ASO inn en sjikane, slik at feltet hadde betydelig lavere fart inn i det beryktede brosteinspartiet.
– At de endret på inngangen til Arenbergskogen er et kjempegodt eksempel på det (at man må gjøre endringer for å øke tryggheten, red.anm.). Det var mange velt der, men nå, takket være sjikanen, er den faren redusert.
Overfor Landevei påpekte også Thor Hushovd at rytterne selv har et ansvar.
– De fleste velt er vel grunnet kamp om plasser, og/eller personlige feil, sa Uno-X-sjefen.
Foran 2025-sesongen er også den så kalte 3-kilometersregelen (altså at man får samme tid som resten av feltet dersom det skulle skje velt eller uhell innenfor de tre siste kilometerne) utvidet til fem kilometer.
Det er også innført et gult kort-system, hvor ryttere kan få et gult kort for handlinger som satte sikkerheten i fare. Ved tre gule kort innenfor en 30-dagers periode, vil ryttere få en 14 dager lang suspensjon, ved seks gule kort innenfor ett år vil man få en 30 dager lang suspensjon.
I Tour de France og en rekke andre ritt brukes det også store LED-skjermer for å signalisere svinger, trafikkøyer og andre farer rytterne må være oppmerksom på. Disse skjermene er det Safe Cycling som står for, gründet og drevet av norske Markus Lærum.
