Kvinnene har ikke akkurat blitt prioritert av det internasjonale sykkelforbundet når det gjelder OL-deltagelse. Første gang de fikk delta, under OL i Los Angeles i 1984, var det bare 45 kvinner til start.
Sammenligner vi med herrene, var det 135 syklister som kjempet om edelt metall.
Det var Connie Carpenter-Phinney (da Connie Carpenter) som vant gull første gang kvinnene fikk delta i fellesstart, men antall utøvere har ikke forandret seg nevneverdig siden da. Slik reglene står i dag, er det maks 67 kvinner som får sykle fellesstarten i OL, mot 130 for herrene. Slik vil det være også i Tokyo i 2021.
Men også sykkelsporten går fremover, selv om vi må vente til OL i Paris i 2024 før det vil være full likestilling. Fellesstarten i OL vil da ha 180 utøvere til start, 90 menn og 90 kvinner.
President i UCI, David Lappartient, er optimist i pressemeldingen som er sendt ut.
– Full likestiling under OL i Paris i 2024 sender et sterkt signal til både utøverne og samfunnet som helhet. Minimumslønn for kvinnelige proffer er bare en del av utviklingen, og dette er nok et stort skritt som gjør meg stolt på vegne av idretten vår, skriver han.
Likestillingen gjelder ikke bare på landeveien, den gjelder samtlige sykkeldisipliner. Totalt vil det være 514 utøvere, 257 menn og 257 kvinner, som får plass i grenene landevei, bane, terrengsykkel rundbane, BMX og BMX Freestyle.
Den klart største forandringen vil være for herrenes del i fellesstarten. Med 90 utøvere på strek vil feltet plutselig være halvparten av hva de er vant med fra proffsirkuset.
Den evigunge terreng-og cyclocrossproffen Katerina Nash er president i utøvernes kommisjon, og er naturlig nok fornøyd med nyheten.
– Jeg har sett frem til større felt for kvinnene i lang tid. At det endelig blir like felt i 2024 er et viktig steg for sykkelsporten. Vi har sett en stor vekst i alle grener. Å kunne delta i OL kan være et stort løft for samtlige utøvere, både de som er aktive og de som drømmer om å bli en del av sporten, sier hun.
