Når Italia rundt ble tråkket i gang i Nederland for snaue tre uker siden, hadde Maarten Tjanllingii planer om å si farvel til proffsyklingen på særskilt vis. I hans siste sykkelritt ville han kjøre offensivt, og ikke minst vise seg frem foran hjemmefansen. Dog hadde nederlenderen ikke snev av anelse om hvilken eventyrlig suksess som skulle vente både ham og hele laget i løpet av treukersrittet.
LES OGSÅ: LANDEVEISPROFF SKAL VINNE BIRKEN I ÅR
Landevei tok en prat med Tjallingii om Lotto NL – Jumbo-lagets triumftog i Giro d’Italia så langt, snakket om Lotto-rytternes ambisjoner for de siste dager i Corsa Rosa, og fikk samtidig bekreftet nederlenderens personlige fremtidsplaner.
Maarten, du skal som kjent legge opp som profesjonell syklist etter årets Giro d’Italia. Hvor viktig var det for deg å erobre den blå klatretrøya på de første etappene hjemme i Nederland og få vist trøya frem for dine landsmenn før du avslutter karrieren?
– Å få klatretrøya betydde utrolig mye for meg, og var veldig viktig i og med at jeg i lang tid på forhånd hadde bestemt meg for å vise meg fra min beste side under åpningen hjemme i Nederland. Jeg bor i Arnheim, der det var målgang på den tredje etappen, så det å kunne ikle meg klatretrøya foran venner og familie var veldig fint. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Samtidig hadde jeg planer om å lede an med et godt eksempel og slik motivere hele laget. Sannelig har vi som lag levert en fantastisk prestasjon i Giro d’Italia så langt. Til å begynne med levde hele laget på blå skyer, nå lever vi på rosa skyer. Dette er nesten uvirkelig.
ARBEIDSOM: Maarten Tjallingii ligger stort sett i front og tauer på hovedfeltet. Foto: CORVOS.
Akkurat som da Tour de France startet i Yorkshire for to år siden, opplevde vi elleville tilstander under åpningen av Giroen i Nederland i år også. Ble du motivert ekstra mye på grunn av den store publikumstilslutningen?
– Absolutt. Mens vi var i Nederland leste jeg i avisene at det stod mer enn en halv million mennesker langs med løypa. Det var virkelig fantastisk å oppleve. Familien min hjemme i Arnheim fortalte meg for noen dager siden at folk fremdeles snakker om de første tre dager i Giro d’Italia. Men folk hjemme snakker også mye om laget vårt, og det vi har oppnådd så langt. Selv om sykling er stort i Nederland, så har Giro-åpningen nå utløst nesten en enda større sykkelbegeistring. Det er som om laget vårt har blitt påvirket av euforien, og gjennomgår en forvandling i disse dager.
I hvilken forstand? Mener du at Lotto NL – Jumbo forvandler seg fra å være et klassikerlag til å bli et lag som er kapabel til å kjempe om seieren i en Grand Tour?
– Forvandling heller i den forstand at vi som lag har vokst med oppgavene underveis i Giroen. Den positive energien vi fikk med oss fra starten i Nederland har bidratt til at den enkelte rytteren har tort å ta mer ansvar. Vi har alltid hatt ryttere på laget vårt som er gode både på klassikerne og i treukersritt, men det har ofte vist seg vanskelig å sammenstille et utbalansert lag. I år derimot kan Steven Kruijswijk støtte seg på et sterkt lag som består både av gode klassikerryttere og spesialister for store etapperitt, der den enkelte yter litt ekstra for at han skal lykkes.
LES OGSÅ: JEG ER MER SULTEN
Deres kaptein Steven Kruijswijk leder komfortabelt i sammendraget. Er det resultat av hans personlige kvaliteter som sykkelrytter eller hele lagets innsats?
– Det går hånd i hånd. Det er aldri bare én rytters personlige ferdigheter som gjør at han står på toppen av en sammenlagtliste, men resultat av et lags samarbeid. Hvis ikke laget er sterkt nok, vil den enkelte aldri få nok støtte til å kunne hevde seg i sammendraget. Presterer ikke den enkelte rytteren, vil heller aldri laget fungere som det skal. Vi står omforente rundt Steven, som vi vet, vil yte maks for laget også. Måten han syklet på under kongeetappen til Corvara forrige lørdag, viste at han helt klart er en av favorittene til å vinne Giro d’Italia i år.
Hvordan har Giroen utviklet seg for din egen del? Har du fortsatt krefter igjen for å hjelpe Kruijswijk?
– Jeg har følt meg bra siden dag én i Giroen, og er fortsatt frisk i beina nå også. Jeg har lagt opp treningen min slik at jeg skulle starte Giroen i bra forfatning, samtidig som jeg skal holde formen ut i rittet. Det at jeg fikk den blå klatretrøya, ga meg en skikkelig boost både mentalt og fysisk, noe som jeg lever på nå hvor Giroen blir tyngre og tyngre for hver dag. Jeg kan fremdeles gjøre en jobb for Steven.
Hva betyr det konkret? Hva er dine oppgaver for de siste dager i Corsa Rosa?
– Hovedoppgaven min er å gjøre løpet hardt for våre motstandere, samtidig som jeg skal brøyte veien for Steven. Jeg kommer til å holde meg nær ham, og skal beskytte han så godt som mulig. Ellers så er det også mulig at jeg blir med i bruddene for å avlaste laget litt. Jeg mener at vi har et sterkt nok lag som kan støtte Steven på de siste fjelletappene som venter.
VONDT: Maarten Tjallingii biter tenna sammen og ofrer seg for lagkapteinen Steven Kruijswijk. Foto: CORVOS.
Det finnes rykter som sier at du skal sykle Birkebeinerrittet i august, altså etter at du har lagt opp som sykkelproff. Stemmer dette, og hva var motivasjonen din for å delta i så fall?
– Ja, det er sant. Jeg skal sykle Birken i august. Min gode venn Wubbo Boiten, som bor i Valdres og som bygger Skørn-syklene, spurte meg om jeg hadde lyst til å bli med i rittet i år. Jeg skulle uansett besøke ham, så da bestemte jeg meg brått for å bli med. Det å delta i Birkebeinerrittet betyr jo at jeg må holde meg i form, også etter at jeg har lagt opp som profesjonell sykkelrytter. Det har kroppen min egentlig bare godt av, tror jeg.
Hva er målsetningen din for Birken? Vinne hele rittet?
– Jeg kommer til å se an dagsformen. Føler jeg meg bra, så prøver jeg å bli med tetgruppen til mål, men hvis ikke, vil jeg bare ha det gøy underveis og nyte naturen. Lars Petter Nordhaug har tidligere sagt til meg at rytterne som deltar i Birken er veldig sterke, så det er absolutt ingen selvfølge å vinne rittet bare fordi man har vært proff.
LES OGSÅ: MOSER LURT AV ETIXX-QUICKSTEP
Har ikke du erfaringer fra traséen fra tidligere?
– Jo, det stemmer. Jeg syklet verdensmesterskapet i maraton terrengsykling som gikk i Lillehammer i 2005. Den gangen punkterte lagkompisen min Bart Brentjens, og jeg måtte gi ham hjulet mitt. Det endte med at jeg ble nummer tjue i mål, mens han kom på andre plass. Det var litt surt, men det er glemt nå.
Du har god erfaring fra å slå norske ryttere i sykkelritt. I 2011 havnet du blant annet på pallen i Paris-Roubaix foran Thor Hushovd og Gabriel Rasch. Er du innstilt på å slå noen flere nordmenn i august?
– Nå tuller du. Jeg har alltid hatt mye respekt for de norske rytterne i feltet, som er kjent for å kjempe til det siste. Men terrengsykling er noe annet enn landeveissykling. Terrengsykling handler først og fremst om å ha det gøy, det å kunne slappe litt av, mens landeveissykling er mer et konstant jag, der du må pushe hele veien.
Handler landeveissykling mest om lidenskap eller lidelse, tror du?
– Slik jeg ser på det er lidenskap og lidelse likestilte når det kommer til landeveissykling. Har du ikke lidenskap i deg, vil du aldri kunne takle smerte. Ser du ingen grunn for å lide, mangler du lidenskapen. For meg er det faktisk en uatskillelig sammenheng mellom lidenskap og lidelse.
