Om bare to døgn tråkkes Giro d'Italia i gang i gatene i Belfast. Eurosport sender rittet og vi har tatt en prat med kommentator Arild Eriksen om årets utgave av italienernes rundtur.
- Årets løype er på mange måter enklere enn tidligere år, tror du det vil gi utslag i mer offensiv kjøring?
- Det tror jeg absolutt. De siste årene synes jeg det er etappene på 150/160 kilometer som har vært mest underholdende. Her blir det kjørt fort fra start til mål, og ikke avventende som det fort kan bli på de lengste etappene. Gutta som vil i brudd må stikke avgårde tidlig, for å kunne få en god luke, og dermed er moroa i gang. Det gjør også at tidslimiten blir kortere, da denne beregnes ut ifra tiden som brukes på etappen.
I år får rytterne også tre hviledager i stedet for to, og det vil kunne gi dem flere krefter til å angripe. Slik løypen er lagt opp tror jeg vi fort kan se at de store navnene satser på å ta en frekkis, ved å støte et godt stykke før mål. Det var jo på den måten Alberto Contador avgjorde Vueltaen i 2012, og det må nok til hvis du skal få tatt noe særlig med tid.
- Hva tror du er årsaken til at startlisten til årets ritt like gjerne kunne ha vært veterancup? Er Giroen livbøyen for dem som ønsker å få det siste ut av en karriere på hell?
- Jeg tror det er flere årsaker til at vi ser mange veteraner på start. For det første skjønner nok disse gutta at de vil slite med å slå Froome, Contador og Nibali. Derfor dropper de Touren og stiller heller til start der hvor vinnersjansene er større. I tillegg har de aller fleste av dem levert gode prestasjoner i Giroen ved tidligere anledninger, og kjenner således rittet veldig godt.
- Hva er det som skiller Giroen fra Tour de France?
- Her har jeg egentlig et enkelt svar, bakkene! De er rett og slett mye brattere i Italia. I tillegg har Giroen ofte også mer spektakulære avslutninger. Det er jo sjelden vi ser Touren avslutte opp en bratt knekker, på brostein, i en liten by med trange gater. Jeg må også nevne den italienske tifosien som lager utrolig med liv langs hele løypa.
- Til slutt, hvem tror du står igjen med «Maglia Rosa» etter 21 etapper?
- Jeg tror det blir Joaquim Rodriguez, som endelig får den sammenlagtseieren hele sykkelverden unner ham. Katusha er sterke på lagtempo, og med bare en vanlig tempo vil han ikke tape for mye tid der heller. Alle bakkeavslutningene er midt i blinken for «Purito», her kan han hente hjem haugevis av bonussekunder og avgjøre rittet. Jeg tror også Michele Scarponi kan overraske positivt, han er dyktig på å toppe formen og kjenner Giroen godt. Quintana vil selvsagt være med der oppe. Movistar-laget hans er ekstremt sterkt og en favoritt til å stikke av med seieren i lagkonkurransen. Evans og Basso har jeg ikke noe tro på, men jeg håper Samuel Sanchez kan vise «sitt gamle jeg», selv om det nok er mer ønsketenkning enn realistisk.
Kanskje kan de to unge italienerne Diego Ulissi og Fabio Aru melde seg på? Jeg tror begge to er nærme et stort gjennombrudd. Colombianske Julian Arredondo kan være med i kampen om rosa de første ukene, men at han holder helt inn er nok usannsynlig.
- Hvis du må si tre navn i prioritert rekkefølge, hvem ender du opp med?
- Da må jeg nok si Rodriguez på topp. Quintana på andre og Scarponi på tredje. Eller nei vent litt, jeg tror Uran slår Scarponi i kampen om tredjeplassen. Han er garantert supermotivert for å vise at han fortjener å være kaptein.
Er du enig med Arild eller synes du han er helt på viddene? Del dine meninger på vårt diskusjonsforum her.
