Familiemann

– Sånne jævlige nesetester eller spyttprøver?

– Stort sett alle er i nesa. Jeg er blitt immun mot den smerten. Det går overraskende fint. 

– Er du en type som fører statistikk over sånt?

– Nei, men det hadde vært litt interessant å se. Det er ikke snakk om norgesrekord, men det må være et bra tall i forhold til mange.

Påheng: Jonas var eneste som greide henge på Mathieu van der Poel da sistnevnte angrep i Kuurne-Brussels-Kuurne. Foto: Kristof Ramon.

Hvideberg er som vanlig kledd for anledningen, en blanding av komfort og forpliktelser. Svarte nikesko, svart jeans, svart genser og en mørk jakke med lagets logo, munnbind og passe stram sveis. Ingen sykler er sjekket inn, treningssyklene er hjemme og konkurransesyklene venter på han i Belgia. Han bor fortsatt hjemme hos familien i Fredrikstad, og har kjørt til Gardermoen i denne pandemitiden. 

– Jeg er privilegert som får lov til å holde på med idrett i den tiden vi lever nå. Toppidrettsutøvere i Norge stiller ganske svakt og det er bra at Uno-X har muligheten til å reise og kjøre løp på øverste nivå. Det er ikke like lett for kontinentallagene som ønsker å sykle. 

– Det er mange unge som sliter under pandemien. Hvordan har du hatt det?

– Jeg er en type som har det bra, det skal litt til for at jeg ikke har det bra. Det var en lengre periode i fjor der vi ikke hadde løp og det var litt kjedelig, men jeg hadde det bra da også. 

– Hvordan da?

– Jeg er en person som i bunn og grunn liker å sykle. Egentlig er jeg bare glad jeg får gjøre dette hver dag. Det jeg elsker er å være ute og trene og leve livet jeg lever. Konkurranser er det vi lever av og tjener penger på, men det er ikke bare den faktoren som gjør at jeg synes det er gøy å sykle. 

– Så hva er det som er så gøy med sykling?

– Du kommer langt – fort.

Stang ut: I Le Samyn kjørte Rasmus Fossum Tiller inn til andreplass. Jonas fikk smake asfalt og sto av.

TO STEG AV GANGEN 

Jonas Iversby Hvideberg har tatt jevne steg i sykkelsporten helt siden han var guttesyklist. Selv beskriver han det som at han gjennom hele karrieren har tatt to skritt hvert år, i stedet for det ene han planla. Han tapte NM-gullet med ett tusendedelssekund i august i fjor – men bare en uke etter tok han en knusende overlegen seier i U23-EM. Det er et lite kjent mesterskap i Norge, men som 21-åring var han altså den klart beste av alle unge syklister i Europa. Så spoler vi frem til mars i år og Kuurne-Brussels-Kuurne. Det rittet var den første store vårklassikeren Uno-X kjørte i 2020, og Jonas var den eneste som hang med tetgruppa inn i fjor. I år hang han ikke med tetgruppa inn – han var tetgruppa på tv. Jonas var rittet. Jonas var rittet sammen med blant annet Mathieu van der Poel. Da sistnevnte, verdens beste syklist, i mars klinket til og angrep for å riste av seg bruddet, var det bare Jonas som holdt følge. Det gjorde han helt til finalen. 1,5 kilometer før mål blir bruddet han sitter i slukt av feltet. 

«I hodet mitt skulle jeg spurte for pallen», forklarte han i ettertid. 

Så god er altså Jonas akkurat nå. 

– Hva tenker resten av feltet om deg i dag?

– Jeg tror fortsatt jeg går under radaren, hvertfall for World Tour-proffene. Men de begynner å bli klar over at et par av gutta på laget vårt gjør mer enn å bare sitte der. Men både i Kuurne og E3 (E3 Saxo Bank Classic, det største rittet Uno-X har deltatt i, red anm) så er vi tydelige på at vi vil ha en mann i brudd, og de andre lagene lar oss etterhvert få det. Det er politikk nok i feltet til at de ser at det kan lønne seg. Men akkurat nå tror jeg bare vi skal utnytte oss av at vi flyr litt under radaren. Både jeg og laget har løst løpene veldig bra.

«Jeg var på min første trenings-samling da jeg var syv uker»

– Laget ditt snakker ofte om å «løse løpet bra», noe som i og for seg ikke kunne vært mer åpenbart. Men hva legger dere i det?

– Å bruke kreftene våre lurt og sittet der vi skal sitte og ikke så mye på andre steder. Løser vi løpene bra, trenger du ikke være den sterkeste rytteren. Det ser du på resultatlistene. 

– Er det definisjonen av å løse løpet bra? Å sitte på riktig sted, hva nå enn det måtte innebære?

– Det jeg har lært av å kjøre på det øverste nivået er kanskje mest det at de beste gutta er helt sinnssykt rå på å sitte i posisjon når du må være i posisjon – uansett når det er. 

– Og det er hvor?

– Akkurat hvor det er varierer fra løp til løp. Men vi ser det gang på gang at de gangene vi får det til, så er det fordi vi sitter i fronten når det smeller, eller i nærheten av fronten når det smeller. Da er vi ofte gode nok, og da er plutselig ikke de etablerte mye sterkere enn oss.

Klassikertype: Jonas går godt i klassikerne. Her opp Kruisberg, under Kuurne-Brussels-Kuurne. Begge foto: Kristof Ramon.

– Og så bare sitter du foran, og så vinner du?

– Vi merker det utrolig godt at når løpet blir avgjort, da kan du telle hvem som er i fronten fra det beste laget. Deceuninck-Quickstep for eksempel, de er alltid der. En ting er at du ser det i fronten på tv, men det er også mye du ikke ser. 

– Sånn som hva da?

– Det du ikke ser på tv, men som vi merker veldig godt er når vi blæster bortover belgiske småveier i 70 og det velter folk i hytt og pine. Det er særlig da det er fascinerende å se at de beste sitter der de skal hver gang. Vi også prøver alt vi kan, men personlig har jeg bommet på det et par ganger. Jeg klarer rett og slett bare ikke å være der, og det er ikke på grunn av kapasitet, det er bare at en havner for langt bak eller blir skviset på et feil tidspunkt. De beste klarer alltid å unngå det. 

– Er det så enkelt som at du sklir en plass tilbake i stedet for en plass frem på akkurat ett punkt? 

– I E3 ryker jeg med tre mil igjen, og det er på grunn av at jeg er i en dårlig posisjon. Fysisk er jeg ikke for langt unna. 

– Hva er det som gjør at Quickstep får det til hver gang men ikke andre?

– Det er kombinasjonen at de er et sterkt lag, og de har også mer respekt i feltet. Men jeg merker at vi også har det nå. Vi er mer anerkjente og det er greit at vi tar plass i fronten, de andre vet at vi har noe der å gjøre. Vi er mer påskrudd og vi har mer erfaring. Men de i fronten har gjort det femti ganger og vi har gjort det fem, så vi gjør mye feil vi ikke trenger å gjøre. 

– Hvor stor er respekten for Uno-X nå?

– I Kuurne og E3 var status at hvis vi vil være med og kjempe så får vi lov. Vi får ikke noe gratis, men det er ingen som dytter oss i grøften uten grunn heller.

Urettferdig: Under NM 2020 ble Jonas dømt til andreplass, ett tusendedels sekund bak Sven Erik Bystrøm. Foto: Henrik Alpers.

SYKKELFAMILIEN

– Du kommer fra en sykkelfamilie. Hva innebærer det? 

– Nå på våren går det jo ritt på tv daglig, så vi sitter og ser på sykling når mamma og pappa kommer hjem fra jobb. 

– Dere sitter hele familien som om det er tacofredag?

– Det går i sykkel på tv når det er sykkel på tv. Vi sitter ikke nødvendigvis pal alle sammen, men vi får med oss det som går. For min del er jo sykling livet, for resten av familien handler det om interesse. Akkurat mamma sykler på elsykkel, men skal jeg ut og trene en dag drar jeg jo med meg broder’n, eller så er kanskje pappa ute og kjører pes med meg. Alle er der 100 prosent for at syklingen skal gå veien.

– Så når kom ditt første møte med landeveissporten?

– Vi var på vår første treningssamling omtrent da vi var syv uker, da var vi på samling i Danmark. 

– Du får nesten forklare oss om både vi og dem ...

– Det var en treningsleir da storebroren min syklet. Han er 15 år eldre enn oss, så det er en ganske stor aldersforskjell. Han var etterhvert U23-Norgesmester, og han syklet ett år i Italia og ett år i Belgia, før han syklet ett år på kontinenalnivå i Norge. Nå driver han sykkelbutikk, så han er ikke ute av miljøet. 

«Jeg skal bli en av verdens beste i det jeg driver med»

– Hvor viktig er han for deg i dag?

– Siden det er 15 år mellom oss har han alltid vært så langt foran oss at det han driver med nesten bare har vært en drøm. Jeg har aldri sett han ta stegene, han la opp før jeg begynte å satse. Men egentlig tror jeg det har vært positivt, for han har hatt tid til å følge opp meg og Filip 100 prosent da vi var yngre. 

Trekker feltet: Jonas og Rasmus Fossum Tiller under den svært lukkede og koronasikre treningsleiren på Mallorca i våres. Foto: Uno-X.

– Og vi? Du sier vi når du snakker om treningsleiren du var på som nyfødt..?

– Ja, Filip, tvillingbroren min. Han sykler fortsatt for Torp CK. Akkurat nå håper han bare at det blir en sesong. Han er bedre enn noen gang, men ser nok at det kan bli vanskelig å komme opp på det nivået jeg er. Du begynner å få dårlig tid når du pusher U23.

– Kan du huske når du fikk din første landeveissykkel? Eller sykkel i det hele tatt? 

– Jeg tror jeg fikk den da jeg var ett år. Jeg kunne sykle omtrent da jeg lærte å gå. Den første landeveissykkelen fikk jeg vel da jeg var syv, og etter det har jeg syklet nesten hver dag. 

– Hvordan var veien frem til den første raceren?

– Vi hadde terrengsykkel først slik som alle andre barn, som vi brukte til å sykle i skogen og til venner og sånn. Vi var bare ute og lekte, men etterhvert ville vi trene også. Pappa var opptatt av å holde det til lek og moro, men så vant broren min en landeveissykkel på Tour of Norway for kids. Det tror jeg var en Bianchi. Da han vant den i en alder av syv, måtte pappa kjøpe en sykkel til meg også. Jeg tror han solgte den bianchien og kjøpte to oransje Trek-sykler. De veide sikkert 15 kilo. 

– Hvor langt kan du drive det?

– Det er kanskje noe av det jeg liker beste med sykling. Å måle hvor langt du kan komme. 

– Så hva gjør du når du når toppen og ikke kan pushe lenger?

– Da må jeg vel prøve å pushe den toppen da? Det er et vanskelig spørsmål. Men jeg er bare 22, jeg har mye mer å gå på. 

– Er det utvikling som er prosjektet nå, eller må du opp til toppen av World Touren for å bli fornøyd?

– Jeg har alltid hatt et ønske om å bare bli bedre til å sykle. Men hvor jeg skal gjøre det eller hvordan det foregår, det er ikke det som betyr noe. Egentlig er det ikke resultatene underveis heller, det er aller mest å se hvor langt jeg kan komme. 

– Så du liker ikke å vinne?

– Det er ganske kult å vinne også. Det er jo kanskje den største måten å se at man faktisk er der man vil være. Men i sykling kan en lese mye ut fra trening og det er lett å analysere data, og det gjør det lett å følge utviklingen. 

–  Så hva blir da endemålet med utviklingen?

– Jeg håper å etablere meg i toppen i endagsløp, det passer meg hvertfall bra nå. Men hvor fremtiden ligger for meg vet jeg ikke, eller om det er klassikere i det hele tatt. Men jeg skal bli en av verdens beste i det jeg gjør. 

– Topp tre?

– Ja, det vil jeg si. Om ikke hadde jeg ikke drevet med det her.

Jonas Iversby Hvideberg

Født: 9. Februar 1999

Bosted: Fredrikstad

Klubb: Fredrikstad SK

Jonas Iversby Hvideberg er født og oppvokst på Rolvsøy utenfor Fredrikstad, som en av to yngstemenn i en familie på fem. Storebroren Anders er tidligere Norgesmester i U23, og moren Bjørg har vært et kjent ansikt på sykkelritt på alle nivå i Østfold, blant annet Østfold tredagers. Tvillingbroren Filip er også syklist, på norgescupnivå. Hele familien er en del av Fredrikstad sykkelklubb, som fortsatt er lisensklubben. Jonas har kontrakt med Uno-X ut 2021. Jonas er regjerende U23-Europamester i fellesstart. Han tapte i fjor NM-gullet med historiens minste margin, ett tusendedels sekund. Han har også en tredjeplass i U23-utgaven til Paris-Tours, samt en femteplass som junior i Paris-Roubaix.