Det edleste gullet

Det sier sitt når eneste mannlige syklist med medalje i to ulike OL – i løpet av de 21 utgavene arrangert – er Alexander Vinokourov, altså en rytter kjent for å ha tatt snarveier med kroppen. For damene har Elisa Longo Borghini, den tidligere Hitec Products-rytteren (det nedlagte norske profflaget), mulighet til å ta sin tredje medalje denne sommeren, etter to bronser fra tidligere.

Men betyr ikke årets gull litt ekstra? Dette generasjonsgullet, som bare skal farge én rytter i sin epoke, vinnes i Paris, i skyggen av Eiffeltårnet – det vil bety fotografier for idrettens evighet, der nasjonalhymnen runger i verdens mest berømte turistby.

Det er forskjell på å vinne et landeveis OL-gull i Paris til fordel for eksempel Tokyo. Paris er og har alltid vært sykkelsportens bankende hjerte. Det ultimate landeveisgullet vinnes i Paris! Og de ansvarlige har spilt på alle strenger med OL-løypa, der den både utfordrer rytterne og viser frem hovedstadens omland og midte, dessuten sykkelhistorien.

273 kilometer venter herrene og 158 kilometer kvinnene. Dette er dermed den lengste OL-ruten i historien – i en sport der lengde i regel har sunket med årene. Landeveissykkel var med i debut-OL i Athen i 1896, etterfulgt av pause frem til det famøse Berlin-OL i 1936 – første kvinneritt fant sted i Los Angeles 1984, som speiler både OL-komiteen og sykkelforbundets konservative natur.

LES OGSÅ

OL-uttaket klart: Disse syklistene er tatt ut

Tirsdag ble 23 utøvere offisielt tatt ut til OL, deriblant fem syklister.

Slik havnet Drege på profflagets radar: – Du er nødt til å se denne gutten

Matt White forteller Landevei om hvorfor han ønsket nylig avdøde André Drege i stallen sin foran neste sesong.

I år skal både kvinner og menn rulle med nøytral start fra Jena-broen og forbi Eiffeltårnet. Rytterne vil cruise langs Seinen, gjennom Latinerkvarteret der kunstnerne hang den gang forfatteren Ernest Hemingway gjorde dem berømte. Hemingway selv var ivrig opptatt av sykling, mest minneverdig er hans beskrivelse av sportens verste lyd: «vi så den store rytteren Ganay falle og [vi] hørte hjerneskallen briste under styrthjelmen som når man knuser skallet på et hardkokt egg mot en stein på landtur.» Dette var i 1926 på Parc des Princes i Paris, og Gustave Ganay overlevde ikke.

I Rue Gay-Lussac, gaten studenter gjorde til scenen for opprøret i 1968, går den virkelige starten. Ryttere som vet de ikke kan vinne rittet, vil gjøre sitt ytterste for å komme i brudd, for å lede OL om ikke for annet, så for noen minutter eller timer. Feltet vil samtidig være mer oversiktlig enn vanlig, med kun 90 på start. Færre hjelperyttere til de største kanonene gir en nådeløs rytter mot rytter konkurranse.

Syklistene ruller ikke bare gjennom og ut av Paris, men i sportens vugge, her både sykler, ritt og syklister er blitt til. Sykkelsporten har sine første røtter i Palais royale hagen. Her testet i 1791 baron de Sivrac den to-hjulte trehesten. Fremkomstmiddelet var umulig å styre, han måtte gå av og løfte på den for å endre retning. Trehesten skapte likevel oppstandelse og mange kopierte ham. Flere konkurranser med slike doninger ble gjennomført på Champes Elysses.

Alt dette hendte samtidig med den franske revolusjonens blodspurt og hoderulling. Sykkelsporten har alltid hatt en tett tilknytning til og delt sjargong med krig og urolige tider. Gjennom de neste 100 årene gjennomgikk denne sykkellignende oppfinnelsen en rekke utbedringer. En mer utviklet modell ble patentert i Paris knapt 30 år senere, og denne dandy-hesten hadde både et styrbart hjul og et mykt sete, men lignet fremdeles mest en balansesykkel. Velosipeden fikk med tiden pedaler og krank fra verkstedet til Pierre Michaux i Paris, men disse nye elementene var foreløpig knyttet til fronthjulet. Dette førte til eksperimenter med hjulstørrelse, før noe som ligner skremmende mye på dagens sykler rullet ut i gatene – som om sykkelsporten allerede på 1880-tallet nådde historiens ende. Det forklarer også litt av sportens konservative natur.

Paris var hele veien tett knyttet til sykkelens utvikling – og enda mer til sykkelsportens fremvekst. I 1869, før sykkelen fikk pedaler som forflyttet et drivverk, ble det utgitt sykkelmagasiner, som forsøkte å promotere seg gjennom å arrangere ritt. Dette året arrangerte magasinet Le Vélocipède illustré verdens første by til by ritt: Paris–Rouen med 323 deltagere. Virkelig fart ble det på sporten da den tidligere verdensrekordholderen på bane, Henri Desgrange startet opp sykkelmagasinet L'Auto-Vélo, og bestemte seg for å arrangere et stort ritt: Tour de France, med start og mål i Paris.

Les også

Alt du trenger å vite om Tour de France

For første gang i historien skal ikke Tour de France avsluttes i Paris, og i tillegg avsluttes rittet med en tempo. Her er alt du trenger å vite om 2024-utgaven!

Etter paraden gjennom byen tar rytterne veien vestover, og utenfor bykjernen møter de et bølgeblikk av en profil, med en rekke krappe stigninger. Allerede før de får et glimt av Château de Versailles – solkongens palass – må de over Côte des Gardes på 2 kilometer og med 6 %. Rittet går videre inn i den skogkledde Chevreuse-dalen med sine små knekkere på drøyt en kilometer i lengde og 6 % i snitt, inkludert Côte de Châteaufort, ofte en del av Tour de Frances siste etappe.

Her presenterte den unge Jacques Anquetil seg for sykkelverdenen i 1953-utgaven av Grand Prix des Nations. Han vant den 140 kilometer lange tempoen med over 6 minutter, for senere å bli den første til å vinne fem utgaver av Tour de France – men tross alle sine meritter huskes han mest for å ha brakt sin leges kone til Paris, giftet seg med henne og til slutt fått barn med datteren hennes. I veikanten opp Côte de Châteaufort er Anquetil feiret med en stein – for sykkelmerittene.

Stigningene er ikke i seg selv nok til å skape store splitter, hadde det ikke vært for alle kilometerne som etter hvert sitter i beina – og uansett vil de mørne alle i forkant av den store finalen inne i Paris.

Norsk sykkelsports storhetstid er foreløpig nå, og vuggen til dette gledelige toppunktet er naturligvis også i Paris. En historie kan starte mange steder, for eksempel på begynnelsen av 1900-tallet, i sykkelsportens mytologiske alder. Peugeot var et fransk sykkellag som reklamerte for og brukte Peugeot landeveissykkel. Fra sin base i Paris ble dette historiens mest suksessfulle lag. Berømte syklister inkluderte alt fra de første legendene som Hippolyte Aucouturier, Lucien Petit-Breton og Philippe Thys til nyere legender som Tom Simpsons (verdensmester og død på Mont Ventoux) og Eddy Merckx i sine første sesonger.

Les også

Vekker gode minner hos Hushovd: – Markedsledende innenfor toppfart

Ekspertise på brostein, raske sykler og en egen vindtunell i «Bike Valley Experience Center», blir den nye hverdagen for Uno-X.

I 1990 hadde laget endret navn til Z-Tomasso da de vant de Tour de France sammenlagt med Greg LeMond – og Atle Kvålsvoll som hjelperytter. Fra 1998 ble laget kjent som Crédit Agricole, og i 2000 signerte de en lovende rytter fra Grimstad: Thor Hushovd. Som Crédit Agricole-rytter vant han grønn trøye i Tour de France i 2005, og hadde to dager i gul trøye i 2006. Hushovd gjorde Tour de France interessant for norsk TV, og resten er Kaggis, Uno-X og historie.

Idet syklistene ruller inn i Paris for å fullføre en rundløype tre ganger, er det lett å savne de intense oppgjørene fra Tour de France opp Champs-Élysées. Som i 2006 da Hushovd kom fra vindskyggen bak Robbie McEwen, smatt forbi og ingen kunne matche farta. «Det var ikke vondt i beina en gang», sa han siden til TV2. Alexander Kristoff kom på samme måte da han vant i 2018, men ble presset hele veien til målstreken av en rekke ryttere. «En syk følelse» sa Kristoff til TV2, 7 sekunder etter målgang.

Rytterne i OL vil ikke merke så mye til det, men Paris er tradisjonelt ingen sykkelby. Et uhell mellom en hestekjerre og en syklist på rue Saint-Antoine i 1869 bannlyste til og med syklister fra Paris sentrum. Utestengelsen vedvarte i fem år. I dag er det omvendt, der bilene er kastet ut av det sentrale Paris. Ifølge Institut Paris Region bruker pariserne som beveger seg i bykjernen sykkel 11 % av gangene og bil bare 4 %.

Mens de første drøyt 200 kilometerne har lignet en vårklassiker i navnet, blir det skikkelig belgisk stemning gjennom gatene i Paris. Nordøst i byen møter rytterne den 18 kilometer lange sløyfen, som utmerker seg med en tøff brosteinsknekker opp til Montmartre. Det blir 1 kilometer med 6,5 % på hakkete brostein. Mens rytterne når syrehøyder, kan TV-seerne glimte inn i byens aller mest gylne epoke – kanskje – da absint var den syra som farget kunstnere i området rundt Moulin Rouge – den gang alle gater var smale og brosteinsbelagte.

Herrenes forhåndsfavoritt er utvilsomt Mathieu van der Poel. «Dette er en rute som burde passe meg», har han uttalt til NOS, «det kunne vært en klassiker i Flandern.» Han har rett i det, med sine 2800 høydemeter er OL-rittet sammenlignbart med Ronde van Vlaanderens som har 500 klatremeter mindre – samtidig en del unna Liege-Bastogne-Lieges drøyt 4000 klatremeter.

FAVORITT 1: Etter en dominant vårsesong vil Mathieu van der Poel være den alle ser på i Paris. Foto Cor Vos

FAVORITT 2: Elisa Longo Borghini vant årets Flandern rundt i en løype som krever lignende kvaliteter som i Paris. Foto: Cor Vos

Favorittstempelet beholder han selv om han også skal sykle for gull i terrengrittet noen dager før, for ikke bare har han snerten til å sette inn et støt opp mot Sacré Coeur basilikaen på Montmartre, men etterpå følger en vass, trang og svingete nedfart til Seinen, en utforkjøring som vil belønne den modige og tekniske – og potensielt stemple skinka på mange andre. 

Hvem kommer først ned til Seinen og leder an inn mot mål? For kvinnene er det vanskeligere å utpeke en favoritt, men nevnte Longo Borghini som vant årets Ronde må regnes med – kan hun gjøre bronser til gull?

De få utvalgte som er igjen til å kjempe om OL-medaljer, vil tråkke langs OLs gjennomgangstema: den skitne elva Seinen, den som en gang var ren og gjorde bosetning i området attraktivt. De vil se Eiffeltårnet ulme i horisonten, og fremme ved metalltårnet skal de ta hardt til høyre, ut på Jena-broen og spurte 230 meter med tårnet fra sykkelsportens barndom i bakgrunn og gullet foran seg. Enda flere sykkelhistorier vil snart føye seg til Paris-mytologien.

LES OGSÅ

Internasjonal annerkjennelse: – Har tatt nivået til nye høyder

Våre kolleger i utlandet hadde kanskje ventet enda litt mer fra Uno-X, men tror samtidig at de neste to etappene gir realistisk håp for det norske profflaget.

Slik skal Uno-X vokse seg enda større i framtida

– Thor Hushovd har vært på radaren vår hele veien, bekrefter Ole Robert Reitan. Sammen skal de bygge en WorldTour-satsing som genererer mer penger tilbake i kassa.

Hva er watt pr. kilo?

Du hører det støtt og stadig, at en rytter sykler så og så mange watt/kg. Men hva betyr det egentlig, og hva er en akseptabel watt pr. kg som mosjonist eller som proffsyklist?