Den belgiske sykkelkrossrytteren Justin Laevens stå i går frem som homofil, noe som er like sjeldent i sykling som det er i fotball.
Vi må spole evig langt tilbake i tid før vi kan finne forrige gang en mannlig, profesjonell syklist turde å si noe om sin legning, og da var det alt annet enn åpenhet som var i fokus.
Den 19 år gamle belgieren forteller i et intervju med den belgiske kanalen SportNU.be at han lenge har tenkt på å stå frem, men han har vært bekymret for reaksjonene i feltet.
– Jeg har tenkt på det i to år, og det har vært et stort skritt. Foreldrene mine har vært veldig positive. Jeg har vært særlig redd for reaksjonene fra de større lagene, at de vil se på meg med andre øyne, men jeg tror ikke det er saken. Det har vært vanskelig å være en del av sporten. Jeg håper jeg kan stå frem som et godt eksempel for andre idrettsutøvere, syklister eller sykkelkrossutøvere som fortsatt skjuler legningen sin, sier han til kanalen.
Laevens kjører i dag for Proximus-Alpha Motorhomes-Doltcini, og kjører i henholdsvis U23-klassen i ritt som har denne klassen, ellers kjører han på toppnivå. Han har også kvalifisert seg til å stille i det belgiske mesterskapet i sykkelkross på søndag.
– Tusen takk for alle de vakre og positive meldingene! Jeg håper jeg kan være et forbilde for andre. Vær deg selv, lev livet og vær stolt av deg selv! Skrev Laevens på Instagram etter at intervjuet med SportNU.be ble publisert.
Fremdeles krevende å stå frem som homofil i sykkelsporten
Laevens har all grunn til å oppleve det som utfordrende å stå frem. Per i dag er det ingen proffsyklister som har stått frem som homofile på de to øverste nivåene, World Team og Pro Team.
Selv om verdensmestere på sykkel får en regnbuetrøye om de vinner vm, er det lite som minner om solidariteten vi finner i regnbueflagget til LGBT.
Det internasjonale sykkelforbundet har ingen informasjon om deres standpunkt til åpenhet i sykling. På hjemmesidene til Norges Cykleforbund finner vi fanen «Rasisme og diskriminering», der det lenkes til Idrettsforbundets veileder om rasisme og diskriminering.
Sykkelhistorien har én kjent homofil mann, Graeme Obree. Den tidligere verdensmesteren fra banesykling sto frem i 2011, lenge etter at karrieren var over. Han fortalte om to selvmordsforsøk, en stor frykt for reaksjoner i feltet, og at det ikke bare var enkelt å stå frem. Selv om han opplevde det som en lettelse å ikke lenger trenge å skjule sin identitet, uttalte han i ettertid at «Jeg tror ikke homofili og toppidrett er en god ting».
Den frittalende og eksentriske sportsdirektøren i EF Education-Nippo, Jonathan Vaughters, har tidligere tatt opp temaet homofili og sykling. Han uttalte på twitter om homofile utøvere at «det finnes sikkert, men de er trolig i skapet. Sykling er ikke et veldig vennlig miljø».
Den tidligere proffsyklisten og nåværende journalisten Philippa York ble født som Robert Millar, kjent som en av feltets beste klatrere. York vant klatretrøyen i Tour de France i 1984, og har etappeseiere fra alle Grand Tours. York var fraværende for pressen i flere år etter hun la opp, før hun gjorde et lengre intervju i den franske avisen Le Monde, i forbindelse med Tour de France i 2017.
York forteller åpent om hvordan fokuset på sykkelkarrieren undertrykte behovet for å være seg selv, et behov som først kom frem igjen etter hun la opp.
– Det finnes ingen åpent homofile syklister i feltet, selv om det statistisk sett skulle vært minst ti ryttere som er homofile eller biseksuelle i Tour de France. Det er en konservativ sport drevet av utdaterte hvite menn, som ikke er åpne for nye impulser. Det er noe i kulturen i denne idretten som gjør at folk nøler med å stå frem som homofile, sa hun til avisen.
En undersøkelse fra 2018 gjort for det tyske nyhetsbyrået DW, gjort blant 5500 LGBT-personer over hele Europa, kom frem til at ni av ti deltagere i undersøkelsen mener at idretten har problemer med homo-og transfobi. 82 prosent av deltagerne fortalte om nedsettende ord og handlinger, mens 20 prosent kunne fortelle om fysisk mishandling.
