– Jeg forventer ikke å vinne de største rittene i verden lenger

– Man vet jo ikke, men jeg må nok komme litt i forkant dersom jeg skal ha sjans på seier. Å få en god plassering innenfor topp-ti, det kan være innenfor rekkevidde. Men jeg må ha gode bein, sier han til Landevei.

I forkant var han da han gikk til topps i 2015, etter å ha stukket av gårde sammen med Niki Terpstra mellom Kruisberg og Hotond, med rundt 30 kilometer igjen.

I 2019 og 2020 sto han på podiet som tredjemann, etter å ha kommet inn i en mindre gruppe. I tillegg har han to fjerdeplasser og to femteplasser i rittet.

Hans dårligste plassering i rittet er fjorårets 18. plass.

– Jeg tror jeg kan gjøre som før, og komme ganske langt opp fra en mindre gruppe, men skal jeg vinne må jeg nok være heldig. Jeg føler ikke helt jeg har det nivået som jeg hadde da jeg vant i '15. Det har jeg vel heller ikke hatt siden da. Mye skal gå veien for at jeg skal vinne, mener han.

Forventer ikke å vinne storrittene lenger

Han har allerede snakket om at karrieren kan nærme seg slutten, og i et intervju med TV 2 før sesongen fortalte han at dette kunne være hans siste sesong dersom han ikke skulle ta noen seire i år.

– Jeg har jo vunnet i år, så sånn sett kan jeg jo krysse av den boksen og si at da kan jeg fortsette ett år til, sier han og ler - med referanse til seieren i Clásica de Almería i februar.

Kristoff står nå med totalt 82 seire som proff, deriblant monumentene Flandern rundt og Milano-Sanremo, samt fire etappeseire i Tour de France.

Stavanger-mannen er kjent for sin ekstreme indre driv og treningsvilje, og har ofte klart å trekke ut det lille ekstra i de mest krevende rittene.

Den egenskapen er ikke borte, men han har et mer avslappet forhold til storrittene nå.

– Jeg forventer ikke å vinne de største rittene i verden lenger.

– Når du snakker om å fortsette å vinne, handler det mest om din egen indre driv eller handler det også om å legitimere satsingen overfor familie og så videre?

– Nå har jeg vunnet så mye og når du ikke vinner lenger, er det ikke like morsomt. Det er litt den følelsen av å være best, raskest og først over mål du lengter etter. Jeg tror fremdeles jeg kan ha mange år som hjelper hvis jeg ønsker, men det er ikke betalt like godt som å vinne. Er det da verdt å være så mye borte, for eksempel.

Han forteller at han er litt lei av profflivet.

– Typisk de rittene her i Belgia er veldig masete med velt og stress. Det er litt mer chill i Tour of Norway eller lignende ritt, hvor det er kamp de siste ti kilometerne. Sånn sett tar det en del energi i disse rittene, så er du ikke helt skrudd på og har energi til den kampen, har du ikke noe her å gjøre heller, sier han - og legger til:

– Foreløpig har jeg klart det greit ennå, men vi får se hvor mange flere år jeg orker å kjøre de klassikerne her.

Håper på hjelp i finalen

Etter fire år i UAE Team Emirates meldte han, og treningskompis Sven Erik Bystrøm, overgang til belgiske Intermarché - Wanty-Gobert.

Sammen med Adrien Petit, Andrea Pasqualon og Taco van der Hoorn, og til dels Bystrøm, har han fått på plass et solid opptrekk i rittene de har kjørt sammen.

Gullkalven Biniam Ghirmay (som ikke sykler Flandern) sikret også laget en stor seier i forrige helgs Gent-Wevelgem.

– Her klarer i hvert fall rytterne å posisjonere seg, så jeg føler vi har flere folk foran. I fjor var jeg i dårlig slag, men da kunne det fungert bra med [Matteo] Trentin, han er jo veldig dyktig. Årene før har jeg vært litt alene. Det var Sven og jeg som var enslige svaler foran der. I Intermarché er vi en Quick-Step-light, vil jeg si.

Da sikter han til at laget har et fokus mot klassikerne, og ikke sammendraget, slik UAE etter hvert hadde med Tadej Pogacar, og at de kanskje er hakket svakere enn Quick-Step som kollektiv.

I klassikerne så langt har laget vist lovende tendenser, og Kristoff håper på god hjelp langt inn i finalen, og at kanskje Pasqualon kan sitte med ham hele veien.

Storfavoritt Wout van Aert er satt ut av spill med sykdom, slik veldig mange i feltet i øyeblikket er, men nordmannen tror ikke det forandrer mye.

Han tror heller ikke årets lengde (over 280 kilometer med nøytral sone) eller kjølig vær er utslagsgivende til hans fordel.

– Hvis de begynner finalen tidlig så gjør det ikke så stort utslag for meg, hvis jeg er falt av før finalen. Jeg føler det går så fort uansett, og vi kjører ikke mer enn seks timer. Da jeg vant så kjørte vi på seks og en halv time, og da blir det litt mer til min fordel.

– Er du litt under radaren igjen nå?

– Ja, det vil jeg si. Jeg tror ikke noen forventer at jeg skal vinne i år. Jeg har ikke forventning om det selv heller. Jeg har god statistikk i dette rittet og håper på en pallplass. Det er bare to år siden jeg var det, så det kan gå det.

Flandern rundt sykles søndag, 3. april. Alt om rittet kan du lese her!