Merida Silex 200

Men hva betyr det i praksis at en gravelsykkel ligner mer på en hardtail terrengsykkel enn på en fullblods Tour de France-racer?

Merida Silex 200 er en sykkel som er lang, høy og med slak vinkel på styrerøret. Rammen er derfor mistenkelig lik en terrengsykkel, og det er ikke fullstendig bortreist å si at dette er en hardtail med bukkestyre. 

Du sitter mer oppreist, og du har litt mer kontroll på Merida Silex 200. For at sykkelen ikke skal bli for lang og umulig å styre, har de satt den opp med et litt kortere stem. 

Hold tunga rett i munnen nå: En sykkel med slak styrevinkel skal i teorien bli tregere i styringen. Men har du et kortere stem har du også en kortere svingarm, som gir deg mer kontroll på sykkelen. Sånn sett kan den bli ganske kvikk allikevel. 

La oss oppsummere starten. Merida Silex 200 er altså mer inspirert av terrengsykler enn landeveissykler. Dette gjelder både utseende, kjørefølelse og bruksområde. 

Er det en god ting eller er det en dårlig ting? 

Begge deler, men så lenge du er klar over hva det betyr i praksis er det i hovedsak en god ting. 

En annen sak som er minst like viktig, er at du får skikkelig mye moro i Merida Silex 200, som altså bare koster 13 999 kroner. Det er lite - særlig etter at korona og valutajusteringer har gjort sykler helt usaklig dyre. 

LES OGSÅ: Test av Ridley Kanzo A gravelsykkel

Utstyr

Vår testsykkel er levert av Birk. Merida Silex leveres i Norge i fem forskjellige utgaver, der toppmodellen ligger på 39 999 kroner. Silex 200 er den rimeligste utgaven, til 13 999 kroner. 

Merida Silex 200 leveres utelukkende i svart. Full oversikt over alle modellene finner du på Meridas hjemmesider.

Sykkelen er satt opp med en nidelt Sora-gruppe fra Shimano, fra den nedre delen av Shimanos utstyrshierarki. Sykkelen leveres med todelt krank, med grusutveksling 46/34. 

Når dette er parret med en 11-32-kassett, har du et bredt utvalg i gir, men vi savner et skikkelig krabbegir til bratte bakker.  

Merida Silex 200 har en dekklaring på 42 mm med 700-dekk, og 50 mm om du velger 650-dekk. Silex 200 er satt opp med Maxxis Rambler-dekk, et godt allrounddekk laget for all slags tenkelig underlag, inkludert asfalt. 

Vi legger også til at sykkelen har intern vaierføring. Dette er litt mer jobb å skru på, men det gir også sykkelen et flott og mer gjennomført utseende. 

LES OGSÅ: Test av Canyon Grizl CF SLX 8 eTap suspension

Merida Silex 200 i bruk

La oss gå over til det aller mest spennende, hvordan er Merida Silex 200 i bruk. Det er alltid litt spennende å gå løs på nye sykler, særlig de rimeligste. Det er her vi gjerne finner store forskjeller, og grepene for å gjøre sykkelen billig kanskje har blitt for store. Silex er også en spennende modell, siden den er helt i ytterkant av hva en gravelsykkel kan være.

Siden undertegnede bor midt i Oslo, blir starten på enhver tur gjort på asfalt, ofte lengre enn ønskelig. Sykkelen ble tatt i bruk rett etter en periode med testing av dyre landeveissykler, så fallhøyden var enorm. 

Vi går rett på sak - dette er gøy. Merida Silex 200 er en skikkelig morsom sykkel, det er et ordentlig leketøy. Den første mila på asfalt gikk veldig greit, såpass effektivt og lettrullende til at jeg ikke bare glemte at dette var en rimelig og tyngre sykkel, det var regelrett morsomt. 

Men hva er egentlig så morsomt med å komme seg ut av byen, det burde jo være mer morsomt med en rittsykkel til over 100 000 kroner også, som jeg testet uken før? 

Vel - dyre rittracere er rå å sykle på. Men de tar meg sjelden til high-five-land. Det er her Silex opererer. 

Litt ubevisst tok jeg Merida Silex 200 ut på en bratt grusklatring. Der sitter jeg dønn stabilt og gnager meg opp bakker jeg ellers ikke ville tatt med en grussykkel. Det er skikkelig morsomt i den bratte gruskneika opp mot Grefsenkollen. 

Seterøret på sykkelen er ganske bratt, et annet trekk de har hentet fra terrengsykler - noe som gjør det lettere å klatre bratte bakker. Du sitter simpelthen mer frempå, det er skikkelig tråkkeffektivt i slikt terreng. 

Den er faktisk ganske morsom nedover også. Grussykler er alltid litt mer stabile enn landeveissykler, så de oppleves lettkjørte i utforbakkene. Her sitter vi trygt og godt nedover, vi tar store svinger lett som bare det, og med den høye fronten er det lett å få god vekt på forhjulet, slik at vi føler vi sitter dønn fast. 

Som nevnt innledningsvis er sykkelen høy foran - veldig høy. Den inviterer på ingen måte til asfaltsykling, så vi fortsetter turen på denne på grusveier. Siden testen er gjort i mars og april, er skogen full av is, snø, hull, asfalten er full av langsgående sprekker. Det er i det hele tatt mange gode muligheter for å sprette og leke litt med sykkelen for å unngå å dundre i bakken. 

Det er her Merida Silex 200 som sykkel er ganske morsom. Vi er mer aktive på sykkelen, og mindre i jevn-fart-modus. Det er i det hele tatt mye som minner om terrengsykling. 

Slik fortsatte det gjennom hele testingen. Hver eneste tur ble en annen opplevelse enn det jeg vanligvis gjør når jeg tester sykler. Der jeg ellers søker å finne nyanseforskjeller mellom gode sykler, oppdaget jeg raskt at dette var en sykkel til noe helt annet, jeg var bare ute og lekte. Dette er og blir, eller var og ble for min del - et leketøy. 

Det er en veldig god ting, og en svært positiv overraskelse for en sykkel i lavere prisklasse. 

Vi var inne på det i starten, at sykkelen har hentet mer inspirasjon fra terrengsykler enn landeveissykler. Det gjør at fronten på sykkelen er utrolig lett å løfte over røtter, vannpytter og vaskebrett, og at bakhjulet følger etter litt av seg selv. 

Men denne geometrien gir deg også noen andre begrensninger. Landeveissykler, eller kvikke grusracere, oppfører seg helt annerledes. De er gjerne lette å styre på bakkenivå, særlig på små flater. Har du syklet på en racer har du kanskje opplevd at de er veldig lette å flikke unna kumlokk, syklister i en haug foran deg eller hull i asfalten - så lenge du holder hjulene på bakken. 

Det vil ikke Merida Silex 200 gjøre - den er langt mer rett frem i styrefølelsen - du må heller løfte forhjulet over hindringer. 

Er det bra eller dårlig? Ingen av delene. Det er rett og slett sånn denne sykkelen er, og vi vil heller berømme den for å være morsom og leken i sin kategori, enn for at den ikke minner om en landeveissykkel, selv om noen grussykler altså gjør det. 

Legg til at det er det samme med veldig krappe svinger - her vil Silexen også være tregere. Mer stabil i høy fart og store svinger, og ikke like kvikk rundt skarpe asfalthjørner i sentrum. 

Men hva med baksiden av medaljen - det må jo være noe som faktisk ikke er så bra med denne sykkelen?

Ulempen med aluminiumsrammer versus karbonrammer, er at de alltid gir en stutt kjørefølelse. De oppleves harde. Denne sykkelen er intet unntak, den er regelrett hard å sykle på, uansett hvor mye du senker dekktrykket. Dette er kanskje den største forskjellen på denne sykkelen og toppmodellen til tre ganger prisen. 

Vi noterer oss også at Merida har satt på et 44 cm bredt styre med mye utoverbøy i bukken. Det er en viss konsensus i bransjen om at dette er riktig på gravelsykler, men det er få syklister som faktisk vil ha dette. Vi lener oss på at et normalt styre ville vært bedre. 

Men la oss heller gå videre til neste punkt, utstyret. For utstyret som står på, vil påvirke sykkelopplevelsen.

Begrensninger med en rimelig modell

Merida Silex 200 kommer med mekaniske skivebremser, og skal du oppgradere til hydrauliske må du minst koste på deg nærmere 70 prosent av sykkelens verdi. Det kommer du med andre ord ikke til å gjøre, for det innebærer å bytte girhendler, bremser, kalibere, kassett, kjede og en hel del jobb. 

Men hva er det som er så ille med mekaniske skivebremser? Vel, det fungerer simpelthen ikke like godt som hydrauliske skivebremser. Særlig ikke rimelige, mekaniske skivebremser, som det er på denne sykkelen. 

På en sykkel som er så leken og morsom, skulle vi gjerne ønske oss å kunne stoppe skikkelig også. Det forblir en utopi. Særlig på bakbremsen, langt vaiertrekk gjør at dette ikke blir så bra som vi skulle ønske. Bremsene er en så stor svakhet at vi ikke får brukt sykkelen så aktivt som vi skulle ønske. Sitter du i en gruppe med andre syklister, er det enkelte som vil føle seg litt utrygge med disse bremsene. En ting er stoppkraften, men vi har ingen forutsigbar følelse heller. 

Felgene er ikke mulig å sette opp slangeløst. Dette er ikke en stor minus, vi syklet tross alt i over 25 år uten å savne slangeløse dekk, men da er du hvertfall klar over det. 

Sykkelen er også satt opp med en nidelt gruppe, du har altså ni tannhjul bak. Dette betyr at det blir stort sprang mellom girene. Det er over 20 år siden ti-delte grupper kom på markedet, men det betyr ikke at det blir problemer å få tak i deler. Det er simpelthen en eldre, tyngre, og rimeligere utstyrsgruppe du har på sykkelen. 

Ulemper med geometrien

Det du må være klar over, er at sykkelen er høy i front. Den er ekstremt høy i front. Faktisk er den i min størrelse hele syv centimeter høyere foran enn mange andre grussykler er. Det er selvsagt vanlig å ha noen spacere under stemet, og en kan kanskje tenke at syv centimeter bare er litt for høyt. Men det er mer enn nok til å endre sykkelopplevelsen drastisk - bra for noen og utfordrende for andre. Vi kan si det er kompromissløst høyt.

Fordelene med dette har vi vært innom, og ulempen er da selvsagt tilsvarende. Om du har lyst på den samme fartsfølelsen på grus som en har på asfalt, og følelsen av at kilometerne suser forbi i sidesynet mens du ligger i bukken og tråkker, er ikke dette sykkelen for deg.

Den er simpelthen for høy i front til at du får lagt deg frempå. 

På en landeveissykkel, eller en litt mer ordinær gravelsykkel for den saks skyld, er det lett å sette seg i en mer fremoverlent og aggressiv sittestilling, slik at du blir tråkkeffektiv.

Det får du rett og slett ikke gjort her. 

Om du setter landeveisdekk på Merida Silex 200 for å bli med på en asfalttur, vil du tidsnok oppleve at du ikke får tråkket skikkelig til, at du ikke får lent deg langt nok ned til at sittestillingen blir aerodynamisk og med godt tråkk. 

Hvem er Merida Silex 200 for?

Dette er en sykkel for deg som skal bruke sykkelen på grusveier, kjerreveier og kanskje en og annen sti. Merida Silex er en grov grussykkel, der Merida har fokusert på at sykkelen skal være lett å få kontroll på når underlaget er rufsete, og når du har bagasje på sykkelen. 

Dette er en av de mer rendyrkede grussyklene vi har testet, i likhet med eksempelvis BMC Urs. 

Skal du ha en sykkel til både landeveisturer på Mallorca og langturer på grus i Nordmarka, er ikke dette en anbefaling. 

Skal du derimot ha et leketøy til grus, kjerreveier, stier og bikepacking, er dette sykkelen du skal ha. 

Øvrige modeller

Det er få gravelmodeller med sammenlignbare egenskaper som Merida Silex. Det nærmeste vil være BMC Urs LT og One, som begge er ganske grove. 

I lignende priskategori anbefaler vi deg også å ta en titt på Diamant AR, Superior X-Road eller Nakamura Pursuit X60.

Buy - Try - Why

Vi kan absolutt anbefale Merida Silex, men tenk nøye gjennom om den passer bruksområdet ditt.

Oppsummert

Merida Silex 200 er en gravelsykkel i den enden av skalaen som nærmer seg terrengsykler. Den er skikkelig morsom og leken, lett å få kontroll på uansett terreng, og den utmerker seg særlig når underlaget blir grovt - typisk kjerreveier, stier og grov grus. Du må selv vurdere om dette er riktig type grussykkel for deg, og ikke bare la deg friste av den lave prisen.

Siden dette er en rimelig modell er den enkelt utstyrt, med en del vekt-tillegg. De mekaniske skivebremsene er den største begrensningen.

Men totalinntrykket av sykkelen like fullt svært godt. Dette er et morsomt leketøy, og passer den bruksområdet ditt, er det bare å dra kortet og komme seg ut på tur.