Stort bildegalleri nederst i saken. Alle bilder: Henrik Alpers
Det er midt i oktober i Flandern, nord i Belgia. Landeveissesongen er over og nå er det sykkelkross som står i hodet på sykkelgale belgiere.
Arenaen åpner klokken 0900, og minutter senere er de første tilskuerne på plass. Alle går målrettet på vei mot «De kuil», den store forsenkningen i terrenget der rytterne skal opp og ned noen enorme sanddyner.
«De kuil» ser ut som en blanding av et nedlagt sandtak og et meteorittkrater, men forsenkningen er helt naturlig. Langs kanten på den ene siden henger røtter fra furutrær som klorer seg fast som best de kan, og på den andre siden finner vi en enorm jordvoll.
Klokken 09.05 har førstemann funnet sin faste plass, og begynt på sin første øl. Han har på seg kjeledress for å holde varmen, har med en sekk med klappstol og snakker ikke engelsk. Klassen 15-16 er i gang allerede 09.15, og de har nok at tilskuere utover foresatte og utvidet familie.
TIDLIG PÅ'N: Den første tilskueren i «De kuil» rigget seg til allerede klokken ni. Timer senere er han omkranset av tusenvis av andre fans.
For det første: Skal du ha en god plass i De kuil må du være tidlig ute. For det andre: Hvorfor ikke se på tenåringene når en likevel er der? Flere av de vil om fem år være stjerner i en knøttliten idrett som er ubegripelig stor i Belgia. Sykkelkross i Belgia er en heldagsaffære for de ivrigste.
– Og der kommer Jappe Jasper! Merk dere den unggutten! Roper speakeren. Han høres uansett hvor du er. Gjennom sprakete diskanthøytallere som minner om de tyskerne brukte under krigen oppdaterer han publikum som ikke har en storskjerm i umiddelbar nærhet.
TESTET LØYPEN
I går fikk jeg kjøre løypa på egenhånd, og jeg hadde brukbar fart ned til bånnen av De kuil. Jeg har god kontroll i utforkjøringer generelt, selv om knedyp sand ikke er noe vi sykler i hjemme. Ut av bakken skyter jeg fart, men gidder ikke prøve å sykle opp sandbakken på motsatt side. Det gjør flere av gutta i U23-klassen, og et stort antall av de første i senior.
Verdens beste krossryttere mot en norsk amatør. Det er komisk å se på forskjellene. Jeg kjørte alt jeg kunne og likevel ville jeg vært to minutter bak per runde. Hadde jeg fullført løpet ville jeg med andre ord vært 20 minutter bak.
Minst.
U23-gutta kjører først og damene følger etter. Det er spredt nivå i kvinneklassen, og hjemmefavoritten Sanne Cant gjør som hun vil, men hun må fortsatt ta i. Britiske Nikki Harris er alltid en trussel og en faktor fra utlandet tilskuerne ikke vet om de skal elske eller hate. Men brølet er enormt når de gang på gang kommer ned i De kuil. Ekkoet gjaller veggimellom i gropa. Står du hundre meter fra hører du så vidt ropingen. Står du nedi kan du ikke høre din egen stemme uansett hvor høyt du roper.
De Kuil er fortsatt ikke full. Det er ennå en time til herrene starter, og det er dem som skal gi valuta for penga.
INNTRENGER: Britiske Nikki Harris er en konstant trussel for de belgiske utøverne. Hjemmepublikumet liker spenningen.
MISTER HODET
– Det er ikke mulig å forstå trøkket nede i gropa, forteller Klaas Vantorenhout. Han er belgisk mester, folkehelt og et ikon. Utenfor bobilen hans står fansen og vil snakke med meg.
– Hvordan har han det? Er han i form? Sa han noe om biler? Undrer de. Klart de gjør. Jeg har akkurat hatt amnesti hos en av de største.
– Første gang du kjører her er det lett å mist hodet. Det er mange av de yngre som ødelegger løpet sitt allerede på første runde. De hører trøkket og så vet de ikke hva de gjør. Kjører du for hardt i gropen er det slutt, forteller Klaas.
– I fjor veltet jeg i De kuil. Jeg har normalt sett fokus, men da var støyen helt vanvittig, sier han.
Utenfor de ulike bobilene har de største stjernene markert av ca ti kvadratmeter hver til å varme opp på, samt la mekanikerne jobbe. Helt inntil sperrebåndet står fansen og venter. Både barn og voksne vil ha autografer, bilder eller bare se på.
I år er Wout van Aert den absolutt største stjernen. Han og den ferske verdensmesteren Mathieu van der Poel dyttet den aldrende stjernen Sven Nys av podiet og tok over hele showet. I van der Poels skadefravær har van Aert vunnet det meste i år.
Men Sven er fortsatt den største. Det er han Belgia virkelig elsker, enn så lenge. Nederlenderen Lars van der Haar har også kjørt skarpt i år, og har slått van Aert ved et par anledninger.
OPPVARMING: Vincent Baestaens er ung og uten resultater. Han får varme opp i fred foran en bobil han deler med to andre ryttere.
FULLSTAPPET
Det er umulig å si hvor mange som står nedi De kuil når herrene ankommer. Det føltes tett da damene kjørte, men folk stimer sammen i sanden. Det er goldt ellers rundt løypen, selv om både naturen og muligheten for å komme tett på rytterne er bedre andre steder.
Det er De kuil som gjelder. Det er to utforkjøringer og to klatringer i gropa. Løper du sakte synker du ned i sanden. Rytterne holder seg til venstre, der sanden er mest pakket. Det er nærmest umulig å passere noen midt i sanden, og om det lar seg gjøre koster det alt for mye krefter. En er pent nødt til å holde sporet, og heller prøve på flata når en kommer opp. Løypen fortsetter både på gress og sand. En drøy kilometer senere kommer en klassisk sving på 180 grader, også denne i dyp sand.
Men før svingen er en utforkjøring og etter blir det en bakke. Treffer du det dype sporet i bånn av bakken kan du få grep og fart nok til å komme deg opp igjen på sykkelen, men da må du også ha en hinsides høy watt på løypens høyeste punkt. Ikke engang Sven Nys greier å sykle hele veien opp.
TAR BENA FATT: Sven Nys må løpe opp en sandbakke foran en ansamling av fans.
DARK HORSE
Sykkelkross kan være en høyst uforutsigbar sport. Du kan fint ha dagen i landevei og allikevel bli nummer ti, ikke alle vet hva bena skal brukes til når anledningen først byr seg.
– KOM IGJEN ROB, KOM IGJEN! Roper publikum.
Outsideren Rob Peeters vinner så godt som aldri løp, men en og annen gang blander han seg inn i toppen, gjerne når det er store anledninger.
Nå har han kjørt fra teten, og er den publikum heier mest på. Foran kjører Wout van Aert i ensom majestet.
Rob Peeters mistet faren sin i fjor, og Superprestige Zonhoven var det siste racet de to var sammen. Alle skjønner at Peeters kjører for sin døde far, og publikum elsker det som skjer.
Peeters kjører over evne, melkesyre virker ikke på ham i dag.
Belgierne liker følsomme og ydmyke ryttere. De er litt som nordmenn. Kevin Pauwels er en av de aller største personlighetene i sykkelkross, tross av at han alltid svarer i enstavelser.
Normalt sett er det Pauwels fansen vil heie på, men nå er han nesten glemt der han jager Peeters.
SEIGLIVA: Rob Peeters biter seg fast i hjulet til langt sterkere Kevin Pauwels, tidlig i løpet.
OVERLEGEN VAN AERT
I mål er Wout van Aert fullstendig overlegen. Han er like god i dag som legenden Sven Nys var i mange år, men han må fortsatt arbeide for å oppnå samme status. Han er ennå ung, han gjør fortsatt overilte feil og må fortsatt jobbe med å takle mediapresset.
Seieren hans er business as usual, og det blir som det ofte blir når det er suverene enere som deltar.
Det er kampen om andreplassen som er spennende.
Den kampen handler om guden Sven Nys’ kamp om fortsatt å beholde statusen. Kevin Pauwels vant her i fjor og vil gjerne sikre seg en andreplass, det er store penger å tjene for et godt sammenlagtresultat i de åtte rittene som utgjør Superprestige.
Den handler også om Rob Peeters ønske om å hedre sin far. Han har villet mest, støtet mest, angrepet opp og ned og kjørt alene store deler av løpet, helt uforventet.
Nys og Pauwels har hentet ham, mistet ham og hentet ham igjen og igjen. Men på den siste runden henter han krefter ingen av tilskuerne, ei heller hans trenere eller ham selv trodde han kunne ha. Han er i tillegg taktisk klok, og slår Pauwels i kampen om andreplassen.
Publikum gjør et gisp, speaker likeså, og så kommer tårene. Han gråter lenge i armene på soigneuren.
RØRT: Rob Peeters gråt lenge da det gikk opp for ham at han hadde sikret seg andreplassen.
Superprestige Zonhovens sjette utgave er over. Nærmere 15000 tilskuere i gummistøvler og fanrekvisitter er på vei hjem mens de synger fansanger og vifter med store flagg. Noen blir igjen i det store partyteltet og fester videre.
Partyteltet er ikke bare der for festens skyld, det er også en enkel måte å avvikle strømmen av tilskuere enklere på.
Publikum har fått det de betalte for. I De Kuil fikk de se Sven Nys kjøre opp en av bakkene, de så Lars van der Haar ødelegge løpet sitt og de fikk se en suveren van Aert i ensom majestet.
De fikk også se en rytter som sjelden er topp 10 prestere over evne, et show i seg selv.
Dagens gladeste mann er han med mest tårer. Rob Peeters andreplass får i belgiske aviser like mye spalteplass som van Aerts’ suverene seier.
GAME OVER: Festen er over, det er ikke mer øl igjen.
OVERLEGEN: Wout van Aert fortsetter dominansen fra fjoråret.
JERNKVINNE: Sanne Cant sterkest i dameklassen.
