Knuste konkurrentene i NM i cyclocross

I det iskalde været som har preget Østlandet den siste uken, virket han til ikke å merke de ufyselige forholdene. Kvinnene hadde snø da de startet noen timer i forveien, mens herrene måtte sykle øsende regn så vidt på den varme siden av nullpunktet. 

Wærenskjold stilte likeså godt uten benvarmere, som eneste deltagere.

– Jeg har nok litt mer å tære på enn konkurrentene. Jeg hadde smurt meg inn med godt med varmekrem på nesten hele kroppen. Så lenge en får vann på de løse bena blir det skifta ut, så det blir ikke noe varmere av det enn uten. Jeg merket det på førsterunden at det var kaldt, jeg kjente nesten ikke bena, men det var bare å trykke på så ble jeg varm igjen, sa han. 

Wæerenskjold la seg raskt i den forrerste gruppa etter at dommeren blåste i fløyta, men rekken av syklister bak ham skulle straks bli kraftig redusert. I NM-løypa i Spikkestad kommer hinderne etter bare et par hundre meter.

Der gikk den en velt allerede på den første runden, og en femmannsgruppe forsvant for godt.

Der satt hovedpersonen sammen med blant annet Tobias Johannesen og Henrik Lunder Ålrust, uvitende til hva som skjedde bak dem. I de mange svingene som følger hinderne holdt de sammen en runde, men etter første målpassering sa Wærenskjold takk for følget.

– Jeg hørte ingenting, jeg hoppet over og så ble det fort meg og Tobias. Jeg fikk ikke med meg mye av det som skjedde bak. Vi var sammen på toppen av bakken, og han var halvveis på hjulet mitt til mål, men så fikk jeg luke. Jeg gled bare sakte men sikkert fra, sier han.

Luka som Wærenskjold fikk var ikke den eneste i dagens, ritt, det ble langt mellom konkurrentene også lenger bak. Wærenskjold kjørte med stor kontroll hele timen.

For dagens løype så ut til å passe landeveissyklistene aller best. Over en tredjedel av runden er rettstrekker der en virkelig kan lange ut.

– Det er den beste følelsen jeg har hatt i hele år, uansett ritt. Jeg kjørte bra i Superpokal også, men da var jeg litt uheldig. Jeg ville ta revansj i dag, og jeg visste løypen passet meg bra. Det er et langt tråparti, etter utforlkjøringen kan en trøkke inn mot mål og forbi mål. Det er partiet som passer meg best, og det er ikke så teknisk. Det handler om kraft. Men jeg følte jeg løste det bra teknisk også, sier den ferske Norgesmesteren.

TOBIAS JOHANNESEN IRRITERT OVER Å MISTE TRØYA

Det publikumet som hadde tatt veien til Spikkestad, faktisk over 200 stykker, kunne glede seg over å se Tobias Johannesen briljere rent teknisk i løypa. I de mange svingene i midtpartiet lekte han seg kattemykt fra sving til sving, men på langstrekkene kom han til kort.

Dette var og ble en løype for de kjøresterke.

Nå må han gi mestertrøya videre. Å vinne i dag virket langt utenfor hans rekkevidde av flere årsaker.

– Jeg prøvde å henge på Søren og jeg følte meg helt grei. Men jeg slet litt med kulta etterhvert, og det ble ordentlig kaldt. Søren var sterkere, og det er fortjent at han fikk luka som gjorde at han vant, sier Johannessen.

Å si at han slet litt med kulda er en underdrivelse. På de to siste rundene tapte Johannessen over minuttet til rytterne som jaget bak, og det som så ut til å bli en solid andreplass ble heller til et spurtoppgjør mot Martin Emil Siggerud.

Seiersseremonien måtte siden utsettes med flere minutter, simpelthen fordi rytterne ikke fikk varmen i dusjen.

Johannessen greide knapt å få igjen glidelåsen på podieantrekket, og han ristet som om han var på avrusning under intervjuet.

– Jeg er egentlig mest fornøyd med å komme meg til mål i dag, det var på nippet. Jeg klarte så vidt å holde i styret nedover, og det eneste jeg fokuserte på var å holde fast i det styret, for jeg var så kaldt. Jeg slet skikkelig. Jeg håpet så sinnsykt at jeg skulle bli tatt ut så jeg kunne komme meg i dusjen.

– Så du ville heller bryte enn å bli nummer to?

– I NM er det trøya som gjelder, og om jeg blir nummer to eller ti, det blåser jeg i. Jeg stiller aldri til ritt uten håp om å vinne. Uansett, sier han.

Martin Emil Siggerud ble altså nummer tre, etter et vanvittig kjør mot slutten og Johannessens kollaps.