Alle bilder: Alex Buschor
Etter en knallsterk åpning med andreplass på prologen, knyttet det seg store forventninger til dag to av etapperittet Tortour Cyclocross.
Men der gårsdagens åpning ble en solid opptur, ble dagens etappe en miks av suksess og personlig katastrofe.
Lagets største motor, Bjørnar Volden, var ikke freidigere enn at an kjørte inn til dagens tredje beste tid av samtlige fullførende. Det skal sies, at av de drøyt 80 startende var det ti stykker som aldri kom til mål.
Aberet for Team Landevei ble redaktøren, som hadde en heller tung dag rent utstyrsmessig. Halve rittet ble kjørt uten bremser, og de tekniske problemene forplantet seg etterhvert til både hode og kropp. Til slutt var faktisk bremsene som ikke virket det som fungerte best på den forfattende delen av laget.
Det skulle senke Team Landevei ned til 9. plass i totalen, et resultat langt under forventet.
TUNGT: Det krevde bra med watt å holde farten oppe i all snøen, som lå tungt også på grusveiene.
KNALLHARD LØYPE
Ingen deltagere visste strengt tatt hva som ventet i historiens første Tortour, men det har vi saktens oversikt over nå. Dagens løype var på ti mil og 2000 høydemeter, ikke veldig skremmende for en garvet syklist.
Dagens etappe besto av drøyt 70 prosent grus, 10 prosent asfalt, 15 prosent gjørmesti og 5 prosent gress. I løpet av natten hadde det snødd 10-20 cm i høyden, og på morgenkvisten var det regn og to grader. Alt lå til rette for at rittet skulle leve opp til navnet, noe det også gjorde.
– Det var steintungt. Jeg hadde lyst å sette meg på første flyet hjem da jeg var ferdig. Jeg har aldri vært så langt ned i kjelleren på et ritt noen gang før, inkludert NM fellesstart. Det som er tungt er å gi alt du har, og ikke komme seg av flekken. Det går jo ikke fremover. Jeg måtte bære sykkelen masse, det var en hel del plasser det var gressbakker med ti cm våt snø på toppen, det var helt umulig å sykle, forteller Bjørnar.
Løping hører selvsagt med i sykkelkross, og arrangøren hadde lagt inn en helt spesiell overraskelse til deltagerne. På løypeprofilen kunne vi se to lange klatringer, på ca 350 høydemeter hver.
PASSGANG: Har du noen gang prøvd å gå opp unnarennet i Vikersund? Det har vi. Husk at alt er brattere enn på tv.
Men på den komprimerte profilen var det umulig å se hva det dreide seg om.
Den første bakken var intet mindre enn en løpebakke på 300 høydemeter, inne i en løvskog. Der inne foregikk et race mellom skilpadder.
– Det var spesielt artig med den løpebakken. Slikt gleder et sykkelkrosshjerte, sier Bjørnar ironisk.
Alt som går opp må før eller siden ned, og der redaktøren normalt sett kan ta inn tid nedover måtte han nå løpe. Et par ganger ble det forsøkt sykling, noe som førte til en velt og tre punkteringer.
Redaksjonen har inntatt en midlertidig ambivalens til semihydrauliske skivebremser fra Tektro, og håper på bedre vær i morgen.
Yr.no melder lett regn i Schaffhausen og klisterføre i høyden.
Løypeprofilen sliter vi fortsatt med å tolke.
TRAGIKOMIKK: Deler av løypen gikk over store beitemarker. Der var det like vanskelig å gå som å sykle. Foto: Bjørnar Volden.
