Alle bilder: Pål Westgaard
Flere utøvere fikk seg en overraskelse da de skulle sjekke resultatlistene fra norgescupåpningen i sykkelkross i helgen. Under lørdagens Spikkestadkross ble syv av 105 utøvere bøtelagt, for å ha syklet rittet uten startnummer på skuldrene.
LES OGSÅ: Erik Resell fortsatte der han slapp i fjor
Boten ble de fleste av dem først informert om da de sjekket navnet sitt på resultatlisten, der det blir markert med en notis ved siden av deltagerens navn.
LES OGSÅ: Lars Petter Nordhaugs lag på skivebremssykkel
Truls Veslum er en av deltagerne som fikk et spesielt minne fra rittet på resultatlisten.
– Jeg la merke til at det var dommere ved start som prikket meg på ryggen, og jeg trodde de skulle sjekke ryggnummer. Jeg så at det lå to ekstra startnummer i konvolutten, men det har ikke alltid vært sånn at en har satt de på, forklarer Asker-syklisten.
Han ble, i likhet med flere andre, først klar over at han hadde fått bot da han sjekket resultatlisten på kvelden.
I sykkelkross skal en i følge regelverket ha ett startnummer på hver overarm, i tillegg til startnummeret på ryggen. Dette for at måldommerne skal kunne skille rytterne fra hverandre, om ryggnummeret er gjørmete, eller det elektroniske tidtagningssystemet svikter.
Dog er det ikke alltid disse numrene blir tatt i bruk, og det er ikke kjent at dommere har tatt tak i dette tidligere. Praksisen skiller seg fra både landeveis-og terrengritt, og arrangøren informerte ikke i forkant om hva de ulike startnumrene skulle brukes til.
– Det er nytt for meg som kjører i master, det er første gang jeg har fått høre at det skal brukes. Nå har ikke jeg syklet så mye, men det var en del også i eliteklassen med et litt diffust syn på om de startnumrene skal brukes eller ikke, forteller han videre.
Det står klart og tydelig i NCFs regelverk, at brudd på å stille med korrekt startnummer bøtelegges med 150 kroner. Boten blir sendt til deltagerens klubb, og så er det opp til de to partene å bli enige videre.
– Hva tenker du om å bli bøtelagt for en slik forseelse?
– Jeg synes det er simpelt, selv om jeg vet det er mitt ansvar. Det er korttenkt, det er mye lurere å få til smidige løsninger som gjør at en har lyst å snakke positivt om miljøet. De hadde kommet mye lenger med en prat, mener Veslum.
Det er i følge regelverket heller ikke lov til å modifisere startnummeret, eksempelvis ved å klippe det til å passe drakten bedre. Flere deltagere hadde gjort dette, og fikk muntlig advarsel om senere sanksjonering.
Utøverne reagerer på manglende, øvrig regelhåndtering
Blant de meritterte utøverne er tonen skarpere. De reagerer ikke bare på bøteleggingen, men også på startnummerne som brukes i Sykkelkrosscupen, samt fraværet av øvrig regelhåndtering.
– Jeg lar meg irritere over dette, for det er jo bare tull, er den klare talen fra tidligere norgesmester Morgen Vaeng, rytter for Team Swix Hard Rocx.
– Det er greit reglene er der, men dette er ikke et stort internasjonalt mesterskap. Det går an å gå ut i forkant å minne på dette, men signaleffekten av dette her synes jeg er håpløs. Og det der med at det ikke er lov å endre størrelse på startnummeret, da må de gi oss noen nummer som er i normal størrelse, nå er det hardplast i stor størrelse, sier han.
Sammen med flere andre setter han pris på at dommerne er der, men han reagerer på at kommisærene ikke tar tak i det han mener er viktigere ting.
– Alle har råd til 150 kroner, men de kan heller pirke på viktigere ting. Det var ingen som sjekket dekkbredden før start, og det påvirker jo tross alt resultatet, sier han.
Også lagkameraten Ole Hem fikk beskjed om at han må ut med 150 kroner for manglende startnummer.
– Jeg hadde mistet startnummeret underveis, men jeg snakket med dommeren etterpå. Han sa at det ikke var noe problem, men jeg ser jo jeg har fått bot nå. Det er lite miljø, og det trenger ikke være så seriøst som det her. Det er mange som ikke har syklet kross før, og da er det kanskje litt rart å få bot med en gang, det er bedre med en advarsel. Det er ikke noe big deal, men det hadde vært bedre om de brukte energi på viktige regler. Dekkbredde har utrolig mye å si, men det sjekket de ikke, sier han.
Ønsket å statuere et eksempel i sesongåpningen
– For det første står det veldig klart sag i UCI-reglementet at en ikke har lov å endre startnummeret, og at en er pliktig å ha på dette. Det var også særlig etter anmodning fra tidtager, om at de som ikke har skuldernummer er veldig vanskelig å identifisere, vi ble oppmerksomme på dette. Det skaper en del problemer for oss, forteller Asgeir Mamen, som var en av kommisærene under arrangementet.
Under Spikkestadkross ble det altså kun gitt bøter til de som av ulik årsak ikke hadde startnummer på skuldrene, mens de som hadde brettet eller klippet startnummeret, slapp bot.
– Det er en sterk tradisjon for å redusere størrelsen på startnummeret, både i landevei og åpenbart sykkelkross. For oss som er kommisærer er dette litt irriterende, for den lille hvite rammen rundt nummeret gjør det lettere å lese nummeret enn om det er klippet. For oss er det en stor hjelp å ha det helt og ubeskåret, forklarer han.
Det er ulik praksis for hvorvidt slike bøter faktisk blir innkrevet, eller om de forbundet velger å se bort i fra dem, selv om det rent formelt skal påpekes. I dette tilfellet er det bekreftet av Bjørn Birkeland, ved Teknisk Utvalg i NCF, at bøteleggingen opprettholdes.
– Kunne kommisærene opptredd annerledes i denne situasjonen?
– Det er mange ganger vi har sagt før start at det en utøver gjør er litt ugyldig, og at det blir bot neste gang. Her var vi enige i at det (mangel på startnummer, red. anm) var såpass gjennomgående, at vi bestemte oss for å statuere et eksempel. Siden det er første rittet markerer vi for rytterne at dette er en forseelse som skaper en reaksjon. Men absolutt, vi kan gi advarsler også.
– Flere utøver ser på sanksjoneringen som uviktig, og klager på at dere ikke tar tak i eksempelvis måling av dekk?
– Jeg er helt enig i at dekkbredde skule være kontrollert, men vi hadde ikke tilgang på breddemåleren vi pleier å bruke. Jeg forstår utøvernes poeng, startnummeret er av de ting som kommer langt ned på listen, hvert fall for utøverne. For oss kommisærer er nok dette viktigere å ha riktig.
Mamen har lang erfaring som dommer, og ønsker på ingen måte å være mer til syne enn nødvendig i rittene. Han understreker at dommerne er der primært for å tjene rytterne, og at konkurransen skal foregå på like vilkår for alle som deltar.
– Forstår du utøvernes reaksjon når det blir gitt bøter for dette?
– Jeg skjønner godt at rytterne føler seg litt uthengt over at dette blir vi tatt tak i nå, for det er helt klart vært ulik praksis. Noen dommere har oversett dette mens andre har tatt tak i det. Det har ikke alltid vært like godt informert ovenfor rytteren, for tradisjonen med å brette startnumrene er lang. Men dommerne har primært et ønske om at når en stiller til start skal både drakten og startnummeret være riktig, sier han.
