VÅRTESTEN 2016

Rittbloggen er landevei.no sin nye programserie, der vi besøker ulike ritt over hele landet. Den detaljerte beskrivelsen av våre evalueringskriterier finner du helt nederst i teksten.

Landeveis utsendte, Alexander Thorsø fra Tryvann CK, har denne helgen besøkt Vårtesten 2016 arrangert av Nesodden SK og Drøbak-Frogn IL Sykkel. Dette er vår vurdering av rittet.

SURT: Elendige forhold til tross, arrangøren Nesodden SK og Drøbak-Frogn IL Sykkel disket opp med vel gjennomført ritt!

VÅRTESTEN, ØSTLANDETS ARDENNER-KLASSIKER

Dette liker vi: Godt planlagt og feilfritt arrangement, bra trasé, bra nivå på deltakerne, generelt god stemning.
Dette liker vi ikke: Startgrupper burde vært basert på seeding, ikke alder, og den sosiale rammen har forbedringspotensiale.
Kommer jeg til å stille på nytt? Definitivt!
Oppsummert: Kort, men spektakulær, kupert og svingete løype som innbyr til aggressiv kjøring og spenning fra start til slutt. Godt organisert og arrangert, i umiddelbar nærhet til hovedstadsborgere. Passer bra for alle som liker fellesstarter og ikke har noe til overs for “låse kjeden”-roping hver gang veien peker opp. Merk at deltakere plasseres i to grupper; de under og de over 40 år.

Vårtesten ble arrangert for første gang i fjor og tanken bak dette rittet er å tilby en trasé med flere utfordrende bakker enn det som er tilgjengelig så tidlig i sesongen. Vårtesten var dessverre ikke like heldig med været i år som i fjor: Fire grader og regn er alltid en liten nedtur.

Løypa er seks mil lang, med tre skarpe små bakker og med 870 høydemeter tilsammen. Hadde løypa vært to runder lang kunne Vårtesten hatt potensialet til å være en liten Ardennerklassiker!

Til start stiller det både kommende proffer og spreke amatører i alle aldersgrupper, og det preger farten som settes og hvordan rittet forløper. Arrangøren har valgt å dele starten i to grupper uten noen form for seeding. Er du under 40 år starter du i første gruppe og er du over starter du i siste gruppe, dette til stor misnøye blant flere spreke mosjonister tidlig i 40-årene. Grupper basert på seeding burde være mulig, men det krever også en del mer organisering - kanskje arrangøren bør vurdere dette til kommende utgaver.

Undertegnede ankommer startområdet en time før start. Det er ingen problemer å finne parkering. Jeg fryktet jo det verste da det første jeg så var en bobil som sto parkert over to handikapparkeringsplasser, men det var god plass til alle. Det er også garderober tilgjengelig for de som trengte det og sekretariatet er effektivt - ingen tegn til kø. Det er start og mål i samme område; slikt gjør logistikk enkelt for deltakere.

Det var enkel servering etter målgang. Av 139 til start var vi faktisk tre som kjørte i kort og det var derfor rett i bilen etter rittet for min del. Det var sikkert moro på premieutdelingen for de som var der. Der går imidlertid rykter om at vinneren var interessert i å få i gang utdelingen så fort som mulig, ikke uforståelig tatt i betraktning det sure været.

SJAKK MATT: Sindre Haugsvær (IK Hero, foran) og Daniel Ekløf (Ringerike SK) sier arrivederci til feltet opp Linnebråtan.

ALEXANDER THORSØS EGENMELDING

Jeg starter i første gruppe og vi ligger bak masterbilen i 10 minutter. Noe lenge, selvfølgelig, og masterbilen kunne kjørt fortere enn 25 km/t, men det virker sikkert og gjennomtenkt å få alle ut av Drøbaksområdet før rittet virkelig kan begynne. Dette satte forøvrig standarden for sikkerheten i resten av rittet: Jeg har sjelden sett så mange engasjerte og årvåkne løypevakter i norske turritt. Stor kudos til de frivillige langs løypen som stilte opp på tross av det kjipe været. Bra skilting underveis gjør at man aldri er i tvil om hvor man skulle - ingen usikkerhet underveis for en som sykler rittet for første gang. Det er i tillegg skilt for hver kilometer mot slutten og målseil helt til slutt. Kule detaljer vi kjenner igjen fra proffritt!

Det går fort i de svingete og smale veiene og fartsfølelsen er herlig. I feltet er det mange sterke ryttere, noe som bidrar til en snittfart på mellom 39 og 40 km/t før den første bakken begynner. Ingen lag dominerer feltet i særlig grad, men det er støting jevnt og trutt slik at feltet hele tiden skrelles ned og blir mindre. Det er overraskende få som får tekniske problemer til å være så tidlig i sesongen. Det eneste jeg så var en fra Rye som mistet kjede sitt rett etter at han hadde spist og alt - snakk om nedtur.

Etter fire mil med høy fart blir feltet pulverisert i den første bakken, Bånnebakkene, som er 1,8  kilometer lang med snitt 7% stigning. Dette kommer ikke som noen overraskelse etter å ha ligget i felt med magre og kjøresterke ungdommer fra NTG i fire mil. De overlevende fra første bakke smeller rett inn i en ny bakke - Linnebråtan på 1,4 kilometer lang - og det er i praksis her resultatlisten blir satt, og så er det om å berge seg helskinnet gjennom den siste bakken på 1,2 kilometer opp mot Drøbak før de siste noen hundre meterne flatt inn til mål.

De raskeste forsvinner tidlig i den første bakken. Det får man ikke gjort noe med. Her må man bare bite tennene sammen for å holde følge med de nest raskeste. For min del forsvinnre også de i den andre bakken. I dette rittet er det en stor fordel av å være i en gruppe etter bakke nummer to. For en som sykler rittet for første gang gir tallene 1,8, 1,4 og 1,2 ingen mening når tunga dingler ned på dekket, så det anbefales sterkt å ta en recon av siste parti om du har tenkt å delta.

Mot slutten sto det mellom 10-12 karer; folk falt da Sindre Haugsvær (IK Hero) tråkket klampen i bånn, som kom solo over målstreka, tett fulgt av Daniel Ekløf (Ringerike SK) som slo veteranen Fredrik Stephansen (Drøbak-Frogn IL Sykkel) i spurten om andreplass blant herrer under 40.

I herreklassen over 40 var det Gaute Vikøren (Kolbotn SK) som var først over streka, blant kvinnene under 40 var det Hedda Samsing (Eiker CK) som var sterkest, mens Mette Ellingsen (Drøbak-Frogn IL Sykkel) vant klassen for kvinner over 40.

Kudos går også til Thomas Urianstad fra Drøbak-Frogn IL Sykkel som på elegant vis satte startnummer 13 opp-ned på ryggen; slike nikk til sykkeltradisjoner setter man pris på!

Været kan ingen gjøre noe med; min mening er at dette er det beste turrittet på Østlandet i tidlig i sesongen og det frister helt klart til gjentagelse. Med en speaker som skapte liv og mer sosial opplegg i målområdet ville rittet vært komplett.

- Alexander

Om bloggeren: Alexander Thorsø (38) herjer til daglig langs pendlerveien mellom Asker og Oslo, sykler for Tryvann CK, og har deltatt i mange av rittene vi finner her til lands, fra Askerrunden til Jotunheimen Rundt.

SPRENGT: Alexander Thorsø møter mannen med ljåen mot slutten av Vårtesten.

TESTKRITERIER

Dette er hva Landevei.no sine rittbloggere vektlegger i vurderingen av ritt:

PÅMELDING

• Påmeldingsvennlighet (nettside, påmeldingsprosess, betaling, etterpåmelding)

• Lett å finne frem

• Sekretariat

• Resultatservice

FASILITETER

• Parkering

• Toalett, garderobe, dusj

• Mekaniker/service

• Servering inkl målmat

• Logistikk, transport/oppbevaring av bagasje og verdisaker (hvor relevant)

SOSIAL RAMME

• Underholdning i start/målområdet (DJ, speaker, helikopter, barneritt, osv.)

• Publikums-/familiesvennlighet og aktiviteter

• Hedring av vinnere, premiepall, premieutdeling

• Motivasjon for å henge i målområdet etterpå

SELVE RITTET

• Løypevakter

• Løypeanvisninger

• Opplevd sikkerhet

• Matstasjoner/langing (hvor relevant)