STAPS
Det tyske toppidrettssenteret STAPS ble grunnlagt i 2002 og tilbyr siden testing og treningsveiledning for syklister og løpere både i Tyskland, Østerrike, Sveits og Norge.
Tyskerne, som bl.a. har treningsansvaret for Team Cannondale-Drapac og toppidrettsutøvere som tempoverdensmesteren Tony Martin og spurteren André Greipel, overfører sin ekspertise fra topp- til mosjonistidretten. Slik hjalp STAPS Rye-Expressen til å vinne lagkonkurransen i «Den store Styrkeprøven» to år på rad. I år har STAPS utvidet samarbeidet med både lagene Bærum og Omegn (BOC) og Team Kjekkas.
– Målet med en belastningstest er alltid å stadfeste ditt nåværende fysiske nivå, sier Marc Sauer.
Sauer er personlig trener ved det tyske toppidrettssenteret STAPS, og har i de siste årene hjulpet flere norske mosjonister med å nå sine mål på sykkelen. Tyskeren kikker i papirene sine, setter noen kryss og fortsetter i sin utredning.
– Men det som faktisk er enda viktigere med en slik test er å identifisere forbedringspotensialet ditt, Marcus. Hva er styrkene dine, hva er svakhetene og hvordan må vi tilpasse treningen din for effektivt å jobbe med svakhetene. For å si det sånn det finnes nok av forbedringspotensial hos deg.
I et sekund blir det pinlig taust i rommet.
INGEN OFF-SEASON
Kalenderen viser oktober. Det er en kald og grå lørdag morgen på Skedsmokorset tre mil utenfor Oslo. I en bås inne på et lokalt treningssenter har teamet fra STAPS bygget opp måle- eller rettere sagt torturapparatene sine. En ergometersykkel står midt i rommet, flere ledninger fører til en PC på et lite bord. En tang for å måle tykkelsen på hudfolder samt en vekt er plassert på gulvet. Jeg har meldt meg på en belastningstest i regi av den tyske treningslabben som jeg har hørt så mye positivt om.
TORTURAPPARAT: Ergometersykkelen til STAPS er bygget opp og er klar til bruk. Foto: Marcus Liebold.
Da XP-laget til sykkelklubben Rye for to år siden inngikk samarbeid med de tyske treningsekspertene for å vinne lagkonkurransen i Trondheim-Oslo, virket det fjernt, ja nesten overdimensjonert å legge treningsansvaret for et helt lag i hendende til noen ukjente trenere. Nå, to år senere, har Rye vunnet to av to mulig seirer i «Den store Styrkeprøven», og suksessen har gitt dem rett. Om ikke alle kritikerne er overbeviste enda, for meg var det god nok grunn til å stole på tyskernes treningsekspertise, og prøve ut hvilke sportslige høyder jeg kan nå. Hvor god kan jeg egentlig bli? I den kommende sesongen skal jeg derfor gi meg ut på et eksperiment, og berette om mine erfaringer på landevei.no.
TA EN TITT PÅ: SLIK TILPASSER PROFFENE SYKKELEN
Selv om de fleste syklister nettopp har gått inn i en treningsfri periode, er høsten på ingen måte en kjedsom tid. Det er nå den foregående sesongen bør evalueres og den neste planlegges. For meg begynte planleggingen for 2017 lenge før årets sesong ble avsluttet. Etter et tomåneders sykdomsavbrekk i sommer og et spolert andre halvår, ble det klart for meg at jeg heller burde rette blikket fremover enn krampaktig å jakte på godformen fra vårparten. Jeg skjønte samtidig at jeg fra nå av måtte følge et mer koordinert treningsopplegg, om jeg skulle ta steg og utvikle meg som syklist. Lenge hadde jeg trent etter innskytelsesmetoden, blitt med på økter til kompiser eller rett og slett syklet planløst. Mange turer hadde jeg avsluttet med en følelse om at effekten av turene hadde vært minimalt, nettopp fordi jeg egentlig ikke hadde skjønt hva jeg hadde trent på. Øvelse gir mester, for all del, men trening måtte være noe helt annet enn bare å sykle langt og ofte. Resultatene jeg hadde oppnådd i ritt etter tilsynelatende mye innsats, virket ikke å henge i hop med iveren min, noe som til slutt påvirket motivasjonen til å fortsette like entusiastisk. Det passet derfor utmerket, når jeg fikk vite at STAPS skulle komme til Norge i oktober for å tilby treningsveiledning.
«QUÄL DICH, DU SAU»
– Vi skal kjøre to tester på ergometersykkelen først. Er du klar, Marcus?, spør Marc.
Jeg nikker, men hodet mitt bare skriker «nei». Jeg vet at det nå kommer til å gjøre vondt.
– Ved den første testen dreier det seg om en spurttest, der du skal gi bånn gass i 15 sekunder, forklarer Marc.
SMERTE: Under spurttesten skal kroppen til testpersonen i løpet av veldig kort tid levere maksimalt med energi. Dette gjør vondt. Foto: STAPS.
– Den andre testen er en VO2-maks-måling, der vi skal finne ut hvor mye oksygen du klarer å puste inn, og hvor mye som kommer ut igjen. Vi tester altså hvor mye oksygen kroppen din klarer å nyttiggjøre seg under hard fysisk belastning. Dette er viktig fordi oksygen faktisk benyttes for å bryte ned både laktat og fettstoffer. Det betyr helt enkelt at jo mer oksygen du klarer du ta opp, desto mer kan du bruke fettreservene dine under belastning uten å måtte gå løs på karbohydratlagrene dine.
Jeg nikker igjen. Denne gangen i overensstemmelse med hodet mitt, som skjønner at kroppen min er kapabel til å lagre mye mer fett enn karbohydrat. Så vidt meg bekjent har ingen i sykkelhistorien noen gang gått tom for fett, men for sukker.
LES OGSÅ: HANSENS SKO
Mens jeg fremdeles reflekterer over evolusjonens urettferdigheter, sitter jeg allerede på ergometersykkelen og varmer opp. En liten rød boks som er festet på styret viser pulsen min og watten jeg tråkker. Den ene verdien føler jeg er uforholdsmessig høy, den andre latterlig lav.
– Nå må du spurte alt du har. Kom igjen!, roper Marc.
Jeg får ikke lov til å reise meg, men må spurte sittende på setet. Det kjennes som om jeg møter en usynlig vegg av et materiale som best kan beskrives med gummibetong. Aldri før har 15 sekunder vært så seige.
BLODPRØVE: Blåmerke på øreflippen er et sikkert tegn på at testpersonen har absolvert en laktattest. Foto: STAPS.
– Når André Greipel testes av oss, så må fire stykk holde på sykkelen, ellers står den utenfor testlokalet etter spurten, beretter Marc, når jeg har fått pusten igjen. Bra du tok hensyn til at vi bare er to i dag, ler han.
TA EN TITT PÅ: STERKERE KJERNE GIR RASKERE SYKLISTER
Fortsatt svimmel etter spurten, henter Marc frem tangen for å måle hvor mye kroppsfett jeg drasser rundt på. Mens spurttesten var slitsom, så er denne målingen rett og slett flau. Under akslene, over kneskålene og selvfølgelig rundt magen graver tangen seg dypt inn i underlaget. Marc noterer tallene uten å trekke på munnvikene. Profesjonelt kalles det, tenker jeg.
– Det eneste som gjenstår nå er VO2-maks-testen. Du kjører først en oppvarming på noen minutter, der jeg gjerne vil at du tar noen korte spurter på ulike tråkkfrekvenser. Så følger selve maksimaltesten, der du sykler alt du har til du ikke lenger orker mer. Du vil fort kjenne når du har nådd dette punktet, sier Marc.
Han peker på PC-skjermen sin, og viser på en stigning som minner om langsiden til en pyramide. Ingen har noensinne klart å komme seg på toppen av pyramiden, skyter det gjennom hodet mitt idet jeg tar fatt på den siste testen.
BESTILL ABONNEMENT: DET BESTE LANDEVEI-INNHOLDET HJEM I POSTKASSEN
De fem spurtene på to til tre sekunder er fort unnagjort, men nå kommer Marc med masken jeg skal ha på under VO2-målingen. Bare det å puste gjennom en tett lateksmaske, der all luft kommer gjennom en liten slange rundt munnen, gjør at pulsen stiger noen slag. Men jeg har bestemt meg for å pine meg så lenge som overhode mulig.
MÅLING: Freelanceren Marcus Liebold gjennomgår en belastningstest. Foto: STAPS.
– Bra Marcus, kom igjen!, roper Marc. Stemmen hans høres ut som om han snakker til meg under vann. Jeg hører ingenting annet enn pusten min, og hjertet mitt som banker i vill rytme. Mye fortere enn jeg trodde passerer jeg terskelen min, og beina mine begynner å verke. Heller ikke tunnelsynet lar vente på seg. Nå jobber jeg alt jeg makter. Uvilkårlig må jeg tenke på tyskeren Udo Bölts som under Tour de France i 1997 ropte «Quäl dich, du Sau» til sin kaptein Jan Ullrich. En setning som ikke trenger nærmere oversettelse.
– Push, push, push!, skriker Marc. Det ser veldig bra ut!
Hjertet mitt hamrer i 205 slag per minutt. Nå er det slutt. Jeg kommer til å dø på denne ergometersykkelen i dag, er jeg overbevist om. Jeg kommer til å dø her på Skedsmokorset. Men da kommer Marc og river av masken foran munnen min. Luft! Endelig luft igjen!
«USE IT OR LOSE IT»
En halvtime senere sitter jeg sammen med Marc, og ser på testrapporten min. Punkt for punkt går tyskeren gjennom tallverdiene som står oppført og forklarer deres betydning.
– Under den første spurttesten var jeg opptatt av å finne ut hvordan laktatproduksjonen din utvikler seg over tid. Jeg tok en blodprøve av deg før testen, og flere ganger etterpå, for å se på hvor utpreget ditt anaerobe stoffskifte er. Å bestemme den såkalte laktatdanningskvoten, VLaMax, er viktig for å se på om kroppen din bruker mye karbohydrat under hard fysisk aktivitet, eller ikke. Med andre ord: er du en dieselmotor, eller heller én som bruker masse bensin.
EVALUERING: Etter belastningstesten analyserer Marc Sauer de enkelte tallverdiene. Forbedringspotensial er det alltid uansett nivå. Foto: Marcus Liebold.
Tallet på arket foran meg synliggjør at jeg heller er sistnevnte, og at kroppen min er alt for glad i sukker. I utholdenhetsidretter som sykling er det dog ønskelig med et sparsomt bruk av karbohydrat, nettopp fordi sukkerlagrene er begrensede, skjønner jeg. Marc setter et kryss ved siden av laktatverdien min, og sier at det er her vi skal legge ned en jobb i månedene som kommer.
– Kroppen din vil etter hvert tilpasse seg å bruke mindre karbohydrat, sier han. Regelen er enkel: «use it or lose it!»
– Når jeg så målte din maksimale opptakskvote på oksygen var det først og fremst for å finne ut hvor den anaerobe terskelen din ligger, fortsetter Marc.
Jeg får vite at terskelen er nettopp det skjæringspunktet mellom oksygenopptak og laktatdanning der kroppen min fremdeles klarer å bryte ned laktatet som dannes under syklingen.
– Din absolutte opptakskvote på oksygen er faktisk ganske bra, sier Marc oppmuntrende. Får vi ned kroppsvekten din noe, vil vi samtidig øke din relative kvote.
Treningseksperten har bladd seg frem til oppsummeringen. Laktatdanningen, oksygenopptaket og kroppsvekten er de tre områder han har identifisert at jeg skal jobbe med fremover. Alt dette vet jeg kommer på ingen måte gratis, men vil kreve sin innsats og mange timers trening på sykkelen fremover. Marc kommer til å sette opp en treningsplan for meg, som jeg skal følge til punkt og prikke, og som forhåpentligvis vil føre til en forbedring. Det er nå 2017-sesongen begynner for alvor.
EKSPERT: Marc Sauer er personlig trener ved STAPS og leder avdelingen i Hamburg. Han har mastergrad i Exercise Science & Coaching fra idrettshøgskolen i Köln. Foto: Marcus Liebold.
VILKÅR
«Eksperiment» er en artikkelserie, der vi følger vår freelancer Marcus Liebold gjennom sykkelsesongen 2017. Fra sesongplanleggingen på høsten, treningen på vinteren til rittene på vårparten og sommeren følger vi Liebold på sin slitsomme reise for å nå sine individuelle mål. Artiklene vil belyse ulike aspekter som påvirker suksessen på sykkelsetet som treningsveiledning, mental trening og selvutvikling, ernæring og restitusjon samt bruk av moderne treningsutstyr til ytelses- og resultatmåling.
Liebold er mosjonist, ikke toppidrettsutøver. Hans personlige målsetninger vil stå i stil med det fysiske nivået han er på. Prestasjonene hans vil gjenspeile det Liebold er i stand til å yte, ikke hva som trenings- og konkurransemiljøer definerer som formkrav. Han vil formidle sine subjektive erfaringer fra tester, trening og ritt, der han beskriver en selvopplevd situasjon i henhold til treningen han har lagt ned.
Vår freelancer er avhengig av ekstern bistand i form av treningsveiledning. Til dette formålet er det tyske toppidrettssenteret STAPS blitt hyret inn, som blant annet har et jevnlig samarbeid med sykkelklubbene Rye og Bærum og Omegn. STAPS foretar testingen, utarbeider treningsplaner og står for den idrettsfaglige kommenteringen av Liebolds inntrykk og opplevelser.
