SMAALENENE RUNDT 2016

Rittbloggen er landevei.no sin nye programserie, der vi besøker ulike ritt over hele landet. Den detaljerte beskrivelsen av våre evalueringskriterier finner du helt nederst i teksten.

Landeveis utsendte, Erik Amit Nordlie fra Tryvann CK og Oddvar Kaarbøe fra Nymark IL, har denne helgen besøkt Smaalenene Rundt arrangert av Smaalenene SK. Dette er vår vurdering av rittet.

Les også: Stjernetråkken 2016 og Vårtesten 2016.

FULL FRES: BOC og Halden CK hadde flest ryttere - cirka 1/3 av de fullførende - men overtall er ingen garanti for seier.

Smaalenene Rundt, passe lang fellesstart i kupert terreng

Dette liker vi: Fin løype, lite trafikk og bra sikkerhet. En artig løype som innbyr til aktiv kjøring og støtefest. Hyggelige løypevakter som hilste oss med smil!
Dette liker vi ikke: Startgruppene kunne vært basert på seeding, ikke “først til mølla”, tidvis råtten asfalt. Et par veikryss kunne godt ha vært kostet for løsgrus. Utstyr løypevaktene med koster neste år!
Kommer vi til å stille på nytt? Ja!
Oppsummert: Rittet er et relativt langt fellesstartritt i kupert terreng. Det er ingen kneiker som sprenger feltet, men de 105 kilometerne går så fort at alle får kjørt seg godt. Feltet preges av gode og tilsynelatende erfarne feltsyklister, og kombinert med arrangører som ivaretar sikkerheten blir dette et ritt man lett kan like.

Smaalenene Rundt - faktaopplysning for historieløse syklister: Smaalenene, altså flere “små len”, er det gamle navnet på Østfold - er en klassiker som også i år ble arrangerte av den lokale klubben Smaalenene SK.

Løypa er 105 kilometer lang i småkupert terreng i grenselandet mellom Østfold og Akershus. Søndag morgen i Rune Rudbergs hjemtrakter burde være oppskriften på lite trafikkerte veier; null grader og tendenser til snø i lufta sørget for at det ikke var mange andre enn cirka 200 syklister, diverse funksjonærer og lokale amcar-entusiaster som faktisk oppholdt seg utendørs i Slitu og omegn søndag 24. april 2016.

Arrangørens nettside er blant de bedre når det gjelder informasjon. Påmeldingen gikk smertefritt, 320 kroner for å leke en søndagsmorgen er helt innafor. Arrangøren la opp til tre startpuljer hvor den enkelte selv valgte startpulje; førstemann til mølla. Flere som i teorien var sterke nok til å starte i første pulje måtte dermed starte i påfølgende puljer. Cirka 150 stilte til start fordelt på de tre fellesstartpuljene. For de som driver med lagtempo tilbød arrangøren også det, uten at det kan kalles en kioskvelter med sine 13 fullførende deltakere.

Arrangørens følgebiler/-motorsykler gjorde sammen med løypevaktene en utmerket jobb i å ivareta rytternes sikkerhet: I alle kryss ble vi dirigert i riktig retning, motgående trafikk fikk beskjed om å roe ned og legge seg ut mot veikanten, og selv vi som kjørte i felt med 8-10 mann fikk egen motorsykkel foran oss. Kudos til dem som ofret søndagen på å være ute i kulda for oss som deltok!

Målgang var blant de bedre sammenliknet med norske turritt; målseil med flagg og speaker ble satt opp, og vi fikk en liten medalje og en Cola stukket i hånden straks pulsen roet seg. Premieseremoni for vinnerne av pulje 1 var det visst også, men som så ofte i vår var rytterne raske med å hive seg i bilene, slå på varmen og komme seg hjem.

Kanskje et tips til senere for både Smaalenene SK og andre arrangører er å slenge 30 kroner på påmeldingsavgiften og bruke pengene på kaffe, buljong eller andre varmdrikker og litt mer grandiøs matservering? Kilometernedtelling den siste mila hadde også gjort det enklere for de som ikke er lokalkjente i Slitu å forberede seg på avslutningen.

HISSIG: Den første timen bar preg av frisk kjøring fremst. Til slutt var det imidlertid ingen fra Halden CK eller BOC som kom seg av gårde; det var det to fra Drøbak-Frogn Sykkel IL, en fra OSI og en fra Follo som klarte.

Oddvar Kaarbøe og Erik Amit Nordlies egenmelding

Undertegnede ankommer Slitu - 745 innbyggere i kommunen - en times tid før start. Stålvilje var nødvendig for å brekke seg ut av den lune bilen og begynne oppvarming i temperaturer nær frysepunktet. Kort-kort er ikke å se noe sted. Opptil flere karer tråkker rundt det lokale sagbruket med dunjakke, og i det fjerne kunne noen visstnok høre George Costanza jalle “significant shrinkage”. Vi vurderer å hoppe i bilen igjen for å kjøre til neste parkeringsplass, der det lokale Amcar-treffet blir arrangert. Men, har en stått opp midt på natten for å sykle, er det bare å dra på seg chamoisen.

I startområdet er det mye rødt og svart-gult å se. Rittet, det vil si i alle fall i gruppe én hvor Oddvar og jeg var påmeldt, er preget av at BOC og Halden Cykleklub har tapetsert startlisten med 21 deltakere hver, altså ⅓ av alle deltakerne. Starten går uten store problemer bortsett fra den obligatoriske tryningen i første rundkjøring. Heldigvis går det tilsynelatende bra med både mann og karbon.

Etter cirka 10-12 kilometer legger jeg meg opp ved siden av BOCs kaptein Bjørnar Volden og spør om BOC-gutta kjørte for ham; med fårete smil svarer han “æ veit itj, æ berre e hær!”

Jadda...

Halden Cykleklub er mest aktive, BOC må stort sett kjøre inn, for så å se smaaleneneingene fyre av en ny rakett. BOC får tidvis hjelp av overivrige syklister fra andre lag som ikke forstår at her er det bare å vente til hjelperytterne utspiller sin rolle. Det er stadig rokkeringer på plassene i feltet, og som vanlig er det både tryggest og mest forutsigbart fremst mens det er mer trekkspill-tendenser jo lengre bak man kommer. Og bortsett fra noen enkeltepisoder med dårlig dømmekraft oppfører feltet seg eksemplarisk.

Ved cirka 25 kilometer har to karer fått et par hundre meters avstand, med tre til mellom dem og oss i hovedfeltet. Min ambisjon for dagen er ikke høyere enn å klokke flest mulig minutter over terskel, så jeg legger meg fremst og gir bånn gass. Neppe smart, men det er slik kjørestyrke bygges. Etter cirka syv minutter, med kokt hode og sprengte lunger, uten å ha tråkket inn én eneste meter legger jeg meg imidlertid bak for å hente meg inn igjen. Jeg er tydeligvis ikke Jens Voigt i dag heller.

Nå går det ikke alltid slik som de tallmessige overtallige planlegger det, og et firemannsbrudd bestående av Asbjørn Slagtern Fjellvåg (Oslostudentenes IK), Johan Noraker Nossen (Follo SK), Niclas Stensrud Andersen og Fredrik Stephansen (begge Drøbak-Frogn IL Sykkel) - hvor hverken Halden Cykleklub eller BOC er representert! - kommer seg avgårde.

På dette tidspunkt er imidlertid jeg langt bak etter å ha latt Mor Theresa-genene ta overhånd: Oddvars pariserdekk punkterer og man hjelper en venn i nøden. Å stille til ritt i avsidesliggende strøk i Østfold med pariserdekk kan sidestilles med å gå rundt i favelaen i Rio med en Rolex på armen; på et eller annet tidspunkt går det gærnt og da er det ikke moro å stå der! Men med litt guffe og en CO2-patron kommer Oddvar og jeg oss av gårde igjen. Siden toget i gruppe én er gått bestemmer vi oss for å vente på gruppe to.

Etter litt tid blir vi tatt igjen av en gjeng fra Hasle-Løren, Vestby SK, KSK og Le Club som har revet seg løs fra pulje to etter knallhard kjøring. Gutta er rause nok til å la oss henge på halen deres. Det vil si, vi velger å legge oss på halen for ikke å ødelegge for eventuelle forfølgere. Vi konstaterer raskt at denne kjøresterke gruppen ikke kommer til å bli tatt igjen av dem bak. Vi tilbyr oss å bidra i rulla og plutselig får Oddvar og jeg også kjenne hvordan det er å ta den sure vinden.

Etter over seks mil med sterk mot- og sidevind tar vi 90 grader til venstre og får endelig medvind - og vips, så ligger vi i 40-45 kilometer i timen. Vi får til en god rulle og tar føringer på 1-2 minutter hver. Denne suksessoppskriften holder frem til vi var 10-15 kilometer fra mål når bruddkameratene fra pulje to begynner å kjenne på tennene til hverandre. Som snyltepassasjer velger jeg å bare ligge bak og beskue prosessen, og med rykk og napp nærmer vi oss Slitu. I den siste kneika til målgang brennes det mye watt, og det er Robin Kaspersen fra Hasle-Løren som til slutt er sterkest.

Resultatlista bekrefter at de fire karene som kom seg i brudd etter en times tid holdt helt inn, altså har de kjørt i over halvannen time. Asbjørn Slagtern Fjellvåg fra OSI var først over streka i spurtoppgjøret; bruddet kom inn på 2:39:55. Hovedfeltet kom inn 2:30 etter, og det ble selvfølgelig spurtet om 5. plassen. Det gikk det hardt for seg med et par velt rett før målstreken, med knekte karbondeler og skrubbsår. Slikt skjer når adrenalinet flyter, konkurranseinstinktet er sterkt selv i turrittene! Beste dame var Bente Eide fra Grenland SK med tiden 3:28:15.

- Oddvar og Erik

Om bloggeren: Oddvar Kaarbøe (47) flyttet fra Bergen til Oslo for et par år siden, og bosatte seg like godt på Tryvann. Kaarbøe sykler for bergensklubben Nymark IL. Han har vunnet mastercupen i sin klasse, og har topp 5-plasseringer i både tempo og landevei (NM master). Erik Amit Nordlie (34) er fast bidragsyter for Landevei, sykler for Tryvann CK og trives best i lange, bratte bakker.

TAKK FOR HJELPEN: Undertegnede tar en føring, men gutta fra Hasle-Løren, Vestby SK, KSK og Le Club gjorde en god jobb med å rive seg ut av pulje 2 og holde avstanden helt inn.

Testkriterier

Dette er hva Landevei.no sine rittbloggere vektlegger i vurderingen av ritt:

PÅMELDING

• Påmeldingsvennlighet (nettside, påmeldingsprosess, betaling, etterpåmelding)

• Lett å finne frem

• Sekretariat

• Resultatservice

FASILITETER

• Parkering

• Toalett, garderobe, dusj

• Mekaniker/service

• Servering inkl målmat

• Logistikk, transport/oppbevaring av bagasje og verdisaker (hvor relevant)

SOSIAL RAMME

• Underholdning i start/målområdet (DJ, speaker, helikopter, barneritt, osv.)

• Publikums-/familiesvennlighet og aktiviteter

• Hedring av vinnere, premiepall, premieutdeling

• Motivasjon for å henge i målområdet etterpå

SELVE RITTET

• Løypevakter

• Løypeanvisninger

• Opplevd sikkerhet

• Matstasjoner/langing (hvor relevant)