Hallais alle sammen.
De som følger sånn halvveis med her, ser kanskje at det står Romerike og ikke Ringerike. Planen var jo som sagt å stille på Ringerike GP, men det var noen missforståelser om starttidspunkt på lagledermøte og lisensgodkjenning så da kom han som skulle være med på det 5 minutter for sent og da ble vi disket. Synd at det skal være så strengt, men samtidig er det jo vår egen feil. Så da har vi lært det til neste gang vi får sjansen!
Les også: Dette er Fjæra
Lørdag var det Holmenkollstafetten og jeg skulle representere min sponsor Norden Assurance som hadde et samarbeid med Redd Barna. Så vi skulle løpe i veldedighetsgruppen. Jeg som ikke har løpt på 4-5 år skulle få prøve meg på tre runder inne på Bislett Stadion.
Forholdsvis mye folk som satt på tribunen. 1200 meter. Jeg har jo ikke blitt noe særlig raskere etter at jeg begynte å sykle, så tenkte at om jeg åpner i et fornuftig tempo så holder jeg fint i tre runder. Starten gikk, og gjett hvem som lå så og si i front. Jo, det var meg.
Les også: Fjæra bryter med Atea
Hadde Kjetil Jansrud i ryggen som løp for Right to Play. Han var jo heller ikke den minste i feltet, så jeg tenkte at han burde jeg kunne slå, på tross av at han har noen seire som jeg ikke er i nærheten av. Vi spøkte litt før vi startet og på vei ut på andre runden så ligger han rett bak meg mens han sier " Om du ikke øker tempo nå så kommer jeg til å ta deg på sisterunden". Beina mine skriker allerede, mens lungene jobber på spreng.
Jeg har ikke sjans til å svare, men jeg blir jo selvfølgelig trigget, og dum nok til å øke, selvom jeg trodde jeg ikke kunne. Holder tempo oppe til halvveis ut på sisterunden, før han passerer meg rolig og smiler. Eller rolig var det jo ikke, han var jo på stålet han også, men hadde fart nok til å ta meg. Han vekslet vel 5-6 sekunder før meg og kommenterte raskt etterpå " deilig med så lette og fine ben".
Mens han som tok over for meg satte i gang og plukket løper etter løper så var vi først ut på fjerde veksling. Jeg fikk også ansvar for siste etappe. Denne var 600 meter, altså halvannen runde inne på Bislett. Som om jeg ikke var sliten nok fra før, men jeg løp inn til 3.plass i klassen vår!
TREDJEPLASS: Gøy å komme på pallen i Holmenkollstafetten med denne gjengen!
Holmenkollstafetten er et vannvittig bra arrangement og et lavterskeltilbud hvor alle kan være med, samtidig som de absolutt beste løperne i Norge er med. Men igjen, jeg har ingenting til overs for løping som idrett og løping er absolutt ikke endorsed.
Søndag var det dags for Romerike Rundt. 83 km med rundt 1100 høydemeter. Siden ikke Ringerike ble noe av var jeg rask med å melde meg på Romerike. Ringerike eller Romerike, spiller vel ingen rolle. Starten gikk 14.00 og etter 3-4 km stakk Thomas Wilskog og jeg. Ingen gikk etter og vi fikk raskt en luke da vi kjørte jevnt mens feltet var på søndagstur.
Rittet går på min hjemmebane så jeg kunne løypen i hode. Det hjelper litt mentalt også. Thomas er sterkere enn meg oppover så han fikk ansvar i bakkene, mens jeg hadde litt mer ansvar på flatene. på det meste hadde vi 1.30 minutt ned til feltet, men så begynte det å kjøres bak og luken ble fort mindre. Etter rundt 25-30 km i front var vi kjørt inn. Det ble stille i feltet de neste 10 kilometerne før Kristian Thoresen støtet. Ikke noe voldsomt støt, men siden ingen fulgte så fikk han jo bare gå.
Vi som kjenner han vet at han egentlig ikke skal få gå, men jeg følte at jeg ikke var den som trengte å tette den luken etter starten jeg hadde. 10 kilometer senere dro Kristian Oftedal med seg Sindre Trutt fra Bikeshop. Trutt hadde trøtte ben og måtte kapitulere kort tid etterpå, mens Oftedal jobbet seg opp til Thoresen.
Med 15-20 kilometer igjen hadde de et forsprang på rundt 30 sekunder. Undertegnede og noen få andre prøvde tidvis å kjøre de inn, men da det ikke ble noe kjøring og 90% av feltet sitter å venter på den siste bakken, for å sikre en topp 20 i et turritt så gikk det ikke å samle alle før den siste bakken.
Jeg er ingen klatrer så kastet bort de siste kreftene på et drag rett før den siste kneika. Hadde ikke noe å stille opp med i den siste bakken som var 2 kilometer uansett så kjørte rolig opp. Oftedal fra Vestre Aker Velo vant!
Uansett deilig å endelig kunne føle at jeg har litt overskudd og kroppen føles bra. Nå skal jeg bare fortsette den gode trenden og håpe at formen blir enda bedre med tiden som kommer!
Over og ut - Fjæra!
