ROMERIKE RUNDT 2016

Rittbloggen er landevei.no sin programserie der vi besøker ulike ritt over hele landet. Den detaljerte beskrivelsen av våre evalueringskriterier finner du helt nederst i teksten.

Landeveis utsendte, Bernt Christian Braaen fra Vestre Aker Velo, har deltatt i Ceresrittet arrangert av SK Ceres. Dette er vår vurdering av rittet.

Les også: Stjernetråkken 2016, Vårtesten 2016, Smaalenene Rundt 2016 og Ålesundsrittet 2016.

Dette liker vi: Kupert, svingete løype med lite trafikk og gode løypevakter. Cola ved målgang. Bakkespurt.
Dette liker vi ikke: Utsatt start, i år igjen.
Vil du stille opp her igjen? Ja.
Oppsummert: Morsom fellesstart omtrent uten en flat meter.

Rittinformasjon

Rittet har to navn, Ceresrittet for de som liker rullekjøring og Romerike Rundt for de som liker sykkelritt. Det er i tillegg Master Cup så Ceres har virkelig laget et ritt for alle. Det virker å være lagkonkurransen som har høyest stjerne, men det er kanskje bare fordi det er lagene selv som gjør en veldig stor greie ut av det. Lagkonkurransen starter uansett først, deretter følger masterklassene og tilslutt starter turrittet.

Det er ikke tvil om at man har kommet på riktig sted når man ankommer Leirsund stadion. Det vrimler med syklister, politi og løypevakter. Parkering er aldri noe problem med to store plasser i tilknytning til stadion. Sekretariat, garderober og toalett finner man i klubbhuset midt mellom de to plassene. Rittet benytter seg av Emit tidtakning, så her slipper man det evinnelige klistremerket på hjelmen. Har du ikke brikke selv (eller har glemt din egen) er det gratis å låne brikke. Foss Sport står utenfor og tilbyr krisehjelp til syklister og utstyr og det er enkel servering fra kiosken.

I år som i fjor blir turrittet utsatt da det er mange syklister ute i løypa og ikke nok arrangører til alle rytterne på en gang. Det er aldri gøy å vente, men været er bra og noen har faktisk tatt seg bryet med å arrangere sykkelritt for oss, så det går egentlig helt fint.

Start er i bunn av Asakbakken som tar oss opp til mål (klikk for Strava-segment). Bakken er lang og bratt nok til at man unngår en rotete massespurt. Massespurt blir utprøvd i andre turritt og det er aldri en trygg affære; løsningen arrangøren har valgt her fungerer bedre. Man ser målseilet tidlig rundt siste sving, men det er lenger enn man tror og det gjelder å time spurten riktig. En morsom finale, og når man får en boks Cola i hånden sekunder etter målgang gjør det deg ekstra fornøyd med å ha kommet i mål.

Det kunne imidlertid godt vært gjort litt mer ut av turrittet. Pallen er montert til rullerittet og masterklassene, så den kunne godt vært brukt på turrittet og. Etter turrittet er det 5 minutter småprat i målområdet før man sykler ned bakken og drar hjem.

DEN SOM VENTER PÅ NOE GODT: Grunnet mange syklister i løypa ble starten på turrittet utsatt. Flere benyttet muligheten til å utvikle solskille. (Foto: Arrangøren.)

Bernt Christian Braaens egenmelding

Vestre Aker Velo tropper opp i solskinnet med fire mann. Kristian Oftedal er klar for å vinne for andre år på rad, og med oss har vi Vegard Hedalen og Alex Ceselli for å holde kontroll i rekkene. Siden det er rundt 30 grader er det nærmest 100% sikkert at undertegnede vil sitte med kramper inn i siste bakke, så vi blir raskt enige om at det er Kristian som skal først over mållinja. Brudd uten VAV skal ikke få gå, og optimalt sett skal vi ha både Kristian og undertegnede i brudd.

Rittet går rett inn i en bakke og en rytter åpner opp en luke på et par sekunder. Det er nok til å trigge Alex og Vegard som legger seg i front og holder farten jevnt oppe. Feltet samler seg, og det tar ikke lang tid før man hører lyden av et kræsj bak. Nok en påminnelse på å holde seg foran i feltet.

Etter å ha holdt en kontrollert fart i noen kilometer synes ikke Kristian rittet er morsomt nok og letter på rumpa. Han blir tett fulgt og etter noen hundre meter med høy fart og et par bruddforsøk setter Alex seg i front igjen og vi venter på neste mulighet. Ut av neste rundkjøring er det min tur til å legge litt press, men feltet er våkent og følger etter. Det virker som om flere ryttere i feltet har våknet og i de påfølgende kneikene er farten høy. Det er nå mange som prøver å rive seg løs og i denne fasen blir dessverre Alex kjørt inn i bakfra så girøret bøyer seg. Surt å ikke ha ham med videre i rittet.

Etter å ha tettet en luke opp til to ryttere roer det seg i front og jeg bestemmer meg for å holde farten og drar forbi. Jeg får umiddelbart noen meter, men å gå solo med 5 mil igjen er ikke det lureste jeg kan gjøre. Det jeg håper skal skje skjer heldigvis og en mindre gruppe med blant annet Kristian kommer opp. Her settes det opp et voldsomt kjør da feltet på ingen måte har tenkt til å slippe oss avgårde. Blikket er fokusert på hjulet foran og gruppa blir mindre og mindre. Til slutt sitter vi igjen 6 mann, men ingen har tid til å snu seg. Etter flere minutter med brennende lår og knusktørr munn begynner vi å stabilisere tempoet og bruddet er etablert. Vi har to mann i bruddet, og Vegard gjør en solid jobb bak i feltet med å nøytralisere alle forsøk på å kjøre inn eller støte seg opp til bruddet.

Bruddet består i tillegg til Kristian og undertegnede av Morten Simonsen (Ullevål SK), Daniel Ingebo (Eiker CK), Martin Olsen (BB Høvik SK) og Jonas Amundsen (Nes SK). Vi kjører godt sammen og ingen sluntrer unna føringer. Det er tydelig at varmen og tempoet har tatt på og det er ingen som prøver seg på noen stunt mot slutten av rittet. Jeg og Kristian føler oss relativt trygge på finalen så vi gjør heller ingen forsøk på noen 1-2 taktikk. Som bestilt begynner det også å nappe litt i lårene i tråd med at rittet går mot slutten og flaskene tømmes. Kristian føler seg sterk og sier jeg kan kjøre for egne sjanser, men erfaringsmessig vil et eventuelt rykk i bakken kun føre til et krampeinferno så jeg avfeier forslaget og sier at jeg holder jevn fart opp bakken.

Vi er først ut av siste sving før bakken og som ventet rykker det godt i lårene i det jeg setter farten inn i bakken. Jeg finner et tempo jeg klarer å holde og det er nok til å riste av Amundsen tidlig. Kristian ligger limt på hjulet mitt, men de andre følger også greit. Det er ikke før de siste hundre meterne at Morten Simonsen drar i gang spurten. Kristian er på hjulet med en gang mens Daniel Ingebo og Martin Olsen sliter mer med å svare. Jeg legger meg på det letteste giret jeg har og kan se at Kristian runder Simonsen og tar sin andre strake seier i Romerike Rundt. Lunken Cola har sjelden smakt bedre.

- Bernt

LES OGSÅ: Toppturer i Rondane

Om bloggeren: Bernt Christian Braaen (28) sykler for Vestre Aker Velo, er lyseblå i tøyet og uten aerohjelm. Snarlik Hesjedal i fasong, men åpenbart uten motor i kranken. Deltar på ritt på Østlandet når det passer, og trener for det meste i solskinn.

SOLSKINNSTUR: Etter flerfoldige ritt i tidvis stusselig vær våren 2016 er det deilig med sol og kort-kort. (Foto: Arrangøren.)

Testkriterier

Dette er hva Landevei.no sine rittbloggere vektlegger i vurderingen av ritt:

PÅMELDING

• Påmeldingsvennlighet (nettside, påmeldingsprosess, betaling, etterpåmelding)

• Lett å finne frem

• Sekretariat

• Resultatservice

FASILITETER

• Parkering

• Toalett, garderobe, dusj

• Mekaniker/service

• Servering inkl målmat

• Logistikk, transport/oppbevaring av bagasje og verdisaker (hvor relevant)

SOSIAL RAMME

• Underholdning i start/målområdet (DJ, speaker, helikopter, barneritt, osv.)

• Publikums-/familiesvennlighet og aktiviteter

• Hedring av vinnere, premiepall, premieutdeling

• Motivasjon for å henge i målområdet etterpå

SELVE RITTET

• Løypevakter

• Løypeanvisninger

• Opplevd sikkerhet

• Matstasjoner/langing (hvor relevant)