NIBBERITTET 2016

Rittbloggen er landevei.no sin programserie der vi besøker ulike ritt over hele landet. Den detaljerte beskrivelsen av våre evalueringskriterier finner du helt nederst i teksten.

NORGES BESTE SYKKELBLAD: Slik bestiller du abonnement, og får tilgang på hele arkivet digitalt!

Landeveis utsendte, Stian Tufte fra Tryvann CK besøkte forrige helg Geiranger for å delta i Nibberittet 2016 arrangert av Eidsdal IL og Geirganger IL. Dette er vår vurdering av rittet.

Dette liker vi: Løypa og omgivelsene, den gode stemningen, det praktiske starttidspunktet (kl 12:45) og pengepremier til beste plasseringer og for løyperekorder.

Dette liker vi ikke: De som deltar i dobbelen starter så tidlig at temperaturen blir en faktor. Dumt at Geiranger ligger avsidesliggende for mange (men det kan vi ikke klandre arrangøren for!). De godtar ikke etteranmelding frem til start for de som vil ta en spontan avgjørelse om deltakelse som kan være avgjørende i en så væravhengig løype.

Vil du stille opp her igjen? Ja!

Oppsummert: 21 kilometer fellesstart med 1476 høydemeter klatring i 7,1% stigning i en av Norges lengste og mest spektakulære omgivelser. Turen til Geiranger kan anbefales å ta som en fin helgetur med venner, eller familie og da er det en fordel at rittet bare varer i ca 1,5 time. Resten av helgen nytes i fantastiske omgivelser og kanskje en rolig tur opp Ørnesvingen på raceren, eller dra videre mot Åndalsnes dagen etter å ta Trollstigen når man først har med sykkelen på tur. Nibberittet burde være et årlig eksotisk bakkebonanza for langt flere ivrige syklister på Østlandet enn hva som er tilfelle i dag.   

Les også: Stjernetråkken 2016, Vårtesten 2016, Smaalenene Rundt 2016, Ålesundsrittet 2016, Askerrunden 2016, Romerike Rundt 2016, Fana 3 Dagers 2016,  Nordmarka Rundt 2016 og Tyrifjorden Rundt 2016.

DET BLÅSER PÅ TOPPEN: Kort-kort og sol i Geiranger før start, men på toppen av Dalsnibba som skimtes i horisonten er det friskere. 

Les også: Siste nytt om landeveissykling

Geirangerfjorden er ikke på UNESCO-lista uten grunn

Er det en god idé og et fornuftig opplegg å kjøre 45 mil tur-retur fra Oslo som en helgetur for å sykle 21 km i motbakke på Vestlandet? Ja, uten tvil hvis man brenner for sykling, ikke er redd for en syrefest, vil ha en fantastisk naturopplevelse og kanskje man også deler turen med kompiser eller kjæresten. Geiranger kan som kjent by på noe av Norges mest spektakulære og ekstreme natur.

Det er krevende å finne noe kritisk til rittet når altså været også viste seg fra sin beste side, det er ikke til å komme fra at det forenkler logistikken mye. Starten ligger svært synlig og enkelt tilgjengelig på hovedveien noen få meter forbi «sentrum» i Geiranger i retning Ørnevegen. Sekretariatet er lokalisert ved siden av startstreken og der deles det ut startnummer helt frem til start. Det var ingen mobile toaletter å se i startområdet, men i lille komprimerte Geiranger bor trolig de fleste deltakerne et steinkast fra startstreken, eventuelt kan de benytte seg av fasilitetene til alle de ulike serveringsstedene rett ved starten. Hele Geiranger står på hodet for denne dagen som preges av sykkelritt og løping fra morgen til kveld, og alt fungerer i en hyggelig harmoni av cruiseturister, bobiler, mannskap til rittet og deltakere i alle årsklasser og prestasjonsklasser.

Noe av det påfallende med Nibberittet er den utrolig hyggelige og gode stemningen. Før start er det oppvarming opp i Ørnevegen og hyggelig prat med andre deltakere. Når stemmingen ble mer alvorlig i kjent stil de siste minuttene før start varter arrangørene like greit opp med hornorkester som underholdning med påfølgende applaus fra rytterne. Det løser opp nervene før vi klikker i pedalene og stålsetter oss for bakkene som går rett inn i fjellsiden etter 100 meter. Fra vårt støtteapparat får vi høre om langerne på drikkestasjonene som strekte ut hånda og vil lange vann i fart til de saktekjørende bilene som kommer forbi. Det er selvfølgelig kun på spøk, men allikevel et godt eksempel på den gode stemningen.

Det praktiske er godt ivaretatt med flere drikkestasjoner underveis, løypevakter passer på i de få veikryssene som var i løypa, og på toppen på Dalsnibba er det enkel og grei servering av frukt, kjeks, vann og sportsdrikk. Det er enkelt å levere bagasjen til lastebilen ved start og all bagasje ligger systematisk og enkelt tilgjengelig på toppen. Veien er sperret ved start og det er svært lite motgående trafikk gjennom hele løypa så mye tyder på at arrangørene hadde full kontroll på trafikken i løypa.

Det mange skremmes av er naturligvis den brutale løypa med over 7% stigning i snitt som avsluttes med 5 kilometer i 9,5% stigning. Det høres kanskje ikke så fristende ut i utgangspunktet, men det går overraskende greit for de fleste som har trent noen timer på forhånd hvis man finner et jevnt og «spisbart» tempo fra start til mål.

Løypa er helt fantastisk der man først svinger seg bratt gjennom bebyggelsen i Geiranger frem til Union Hotell og så passerer man loddrette fjellvegger, store fossefall og grønne og frodige fjellsider. Man tråkker opp tøffe og bratte hårnålsvinger før man kommer inn i mer ugjestmilde forblåste og nakne fjell med til tider høye brøytekanter fra 1.000 meter over havet ved Djupvasshytta og videre oppover. Utsikten i hele løypa er formidabel utover Geirangerfjorden med omkransende fjell og hele turen er en strålende opplevelse.

I år ble det optimalt vær med over 20 grader ved fjorden, men på toppen var det ikke mange plussgrader, så det er absolutt behov for å skifte til mer klær enn kort/kort før turen ned fra fjellet. For de som ikke ønsker å sykle 1.476 høydemeter ned til fjorden tilbyr arrangøren busstransport, men det krever trolig mye venting på toppen før avreise ned bakkene. Tidligere år har det også vært motvind, tåke og snøvær på toppen, så man må stålsette seg for alt mulig av værforhold i høyfjellet.

DJ TIESTO: På tross av å sykle i et av Norges vakreste områder er det vanskelig å se smilene når syklister er med på en syrefest selv DJ Tiesto ville slitt med å toppe. Foto: Cathrine Kastet.

Les også: andevei sine siste produkttester.

Stians egenmelding fra Nibberittet

Jeg kommer ned til sentrum 45 minutter før start i nydelig vær nede ved fjorden. Sammen med kompis Marius Berntsen fra BOC varmer vi opp i Ørneveien for å forberede beina på det som kommer. I hårnålssving tre i Ørneveien treffer vi Henning Levanger fra Sagene IF som har deltatt syv ganger tidligere og har ambisjoner om å sykle på 1:23. Jeg har aldri satt mine hjul inn i bakkene rundt Geiranger tidligere og tenkte det var en strålende idé å følge hjulet til erfarne Henning fra start.

Ved startstreken ser man det fryktinngytende målet Dalsnibba ligge godt synlig på toppen langt der oppe i fjellet, og ved første øyekast ser det ikke ut til å være mulig å sykle opp til den bratte toppen i det hele tatt. De tankene slipper fort taket i det startskuddet går og man må konsentrere seg om plassering i feltet og finne et hjul som føles bra å følge opp de første bakkene.

Jeg aner ikke om Henning sitt mål om 1:23 er et realistisk mål for meg på 0,9 tonn, men jeg tar utfordringen. Jeg starter langt fremme i feltet og farten blir umiddelbart for brutal - jeg sliter ofte med overtenning, i dag er ikke et unntak, og jeg legger meg i bukken for å tette avstanden til Henning. Det hjelper å henge på et hjul i motbakke også, men det er mye lettere på flatene! Når jeg omsider henger meg på hjulet hans kjenner jeg også at dette ikke er bærekraftig, og slipper Henning.

Jeg titter over skulderen og oppdager at jeg fungerer som et trekkvogn for andre ryttere. Plutselig kommer en klatremann fra Stadt CK forbi i godt driv. Jeg kaster meg på og finner fort ut at hastigheten hans lå akkurat litt over min syreterskel, men pokker heller, det må jaggu til hvis man skal få til noe som helst opp bakkene her. Som tenkt så gjort, og mannen fra Stadt drar meg opp de første fem kilometerne opp og forbi Henning fra Sagene - Stadt-mannen blåser forbi og jeg biter meg fast.

Naturen viser seg fra sin mest praktfulle side, men det tviler jeg på at noen av deltakerne legger merke til. Jeg kjører med wattmåler for første gang og finner ut at 400 watt skal jeg klare å holde hele veien. Fokuset byttes fra bakhjulet til Stadt CK over til å holde 400 watt jevnt. Det medfører at jeg slipper bakhjulet og han seiler avgårde. Etter syv kilometer er jeg dermed i ensom majestet og veksler mellom å holde øye på rytterne foran i løypa og å skotte ned på Garmin-tallene.

Jevnt og tungt tråkk på watt gir avkastning; i det jeg passerer 13 kilometer ser jeg at avstanden til de foran minsker fort. Jeg begynner å planlegge hvordan jeg skal angripe når jeg når dem igjen, for snart er det to flate kilometer inn til Djupvasshytta. Mannen fra Stadt, Norges mest værharde område, har allerede tatt igjen gruppa for en god stund siden. Nå er jeg like ved å nå ta igjen gruppa og drar til med et skikkelig magadrag der jeg i et svakt øyeblikk gir blanke i wattverdier og syreterskel for å spise opp de siste meterne. Jadda, nok en gang er jeg tilbake på hjulet til Stadt CK! Det føles alltid som en herlig seier når man har jobbet beinhardt og nådd igjen en gruppe man har sett foran seg i lang tid. Jeg er full av adrenalin, er grisefornøyd og er på hugget etter å finne på noe sprell.

Jeg stålsetter meg i det vi passerte 15 kilometer og veien slakket ut i kun 3-4% stigning, tilnærmet «paddeflatt» altså. Alle i feltet er fra hver sin klubb og de var representanter fra Stadt, Tafjord, Møre, Land CK i tillegg til mannen i front fra Rye XP. Jeg ser ingen grunn til å spare på kreftene bak feltet når jeg tross alt er på hjemmebane på “flatmark”, det er jo viktig å få brukt opp kreftene og gjerne grave ut nye etasjer i kjelleren! Jeg klinker til og passerer feltet i godt driv med én kilometer igjen til hytta i lett terreng med nakne fjell og snøfonner langs løypa, med heiarop fra folk som hadde kledd seg ut for anledningen, folk med ski på beina fra toppturer og andre publikummere. Det er bånn gass der luka ble større og ingen følger etter, selv om jeg var smertelig klar over at flere av de helt sikkert vil parkere meg i de siste brutale bakkene. Jeg kjører så hardt inn i bakken at jeg må bremse rundt første venstresvingen og møtte bokstavelig talt veggen.

Farten går raskt fra 50 til 10 kmt og så er det tilbake til wattmåleren og 400-kjøret som nærmet seg faretruende 350 i de 10% tunge stigningene.

Som en avslutning på denne herlige syrefesten hører jeg som forventet noen hjul på vei opp på siden av meg, og der er han jaggu igjen, Stadt-mannen! “Pokker heller”, sier jeg, “er det Stadt-mannen igjen, jeg blir jo aldri kvitt deg!” Jeg får et smil tilbake i det han passerer forbi og slår meg med over ett minutt på toppen. Mine siste kraftanstrengelser før målseilet gjøres når jeg også passeres av to klatregeiter fra Vestlandet fra det tidligere lille feltet, men jeg skal jaggu gi dem konkurranse inn til døra, og går opp i bukken og gønner på alt jeg orker rett før nest siste toppen som kulminerer i en liten nedoverbakke med full fart før de siste vonde 200 meterne opp på Dalsnibba og målseilet.

Medaljen henger plutselig rundt halsen og så kommer den velkjente syresmerten når kroppen forstår at slitet er over og adrenalinet forlater kroppen i full fart. Og så er vi bare fryktelig fornøyde og nyter utsikten fra 1476 meter over havet og ser fjorden langt der nede fra flyperspektiv på toppen. For en spektakulær og fantastisk konkurranse Nibberittet er!

Øyvind Sundby fra BOC ble beste mann med 1:03:16 mens beste kvinne ble Jeanette Persson fra Onecall på 1:25. Resultatet mitt ble 1:17:53, som holdt til 38. plass av 321, noe jeg må si meg godt fornøyd med. Jeg og Geiranger er klar for en ny tøff date neste år!

- Stian

Om bloggeren: Stian Tufte (35) er en ivrig tursyklist og medlem av Tryvann CK. 90 kg lokomotiv i front og utaktisk hjelperytter som gjerne bruker opp kreftene lenge før spurten.

LES OGSÅ: ABC i vintersykling

OPPTREKK: Marius Berntsen (BOC) trekker på Petter Tenstad (Tryvann CK). Foto: Cathrine Kastet.

Testkriterier

Dette er hva Landevei.no sine rittbloggere vektlegger i vurderingen av ritt:

PÅMELDING

• Påmeldingsvennlighet (nettside, påmeldingsprosess, betaling, etterpåmelding)

• Lett å finne frem

• Sekretariat

• Resultatservice

FASILITETER

• Parkering

• Toalett, garderobe, dusj

• Mekaniker/service

• Servering inkl målmat

• Logistikk, transport/oppbevaring av bagasje og verdisaker - hvor relevant

SOSIAL RAMME

• Underholdning i start/målområdet (DJ, speaker, helikopter, barneritt, osv.)

• Publikums-/familiesvennlighet og aktiviteter

• Hedring av vinnere, premiepall, premieutdeling

• Motivasjon for å henge i målområdet etterpå

SELVE RITTET

• Løypevakter

• Løypeanvisninger

• Opplevd sikkerhet

• Matstasjoner/langing (hvor relevant)