LILLEHAMMER- OSLO 2016

Rittbloggen er landevei.no sin programserie der vi besøker ulike ritt over hele landet. Den detaljerte beskrivelsen av våre evalueringskriterier finner du helt nederst i teksten.

NORGES BESTE SYKKELBLAD: Slik bestiller du abonnement, og får tilgang på hele arkivet digitalt!

Landeveis utsendte, Henrik Alpers, deltok i lagkonkurransen fra Lillehammer, med start 05.35.

Dette liker vi: Flott samlingsområde på Valhall. Herlig at en får kjøpt seg en øl! Ny og forbedret målgang fungerer godt. Effektiv påmelding og startnummerhenting, resultat på sms.

Dette liker vi ikke: Sløve løypevakter, livløs stemning før rittet, kun vegetarmat å få kjøpt i målområdet, vi savner en større pakke rundt selve rittet, feil speaker.

Vil du stille opp her igjen? Etter mange år med nei, er det en glede å nå kunne si ja!

BILDER: Hele Ola Morkens bildegalleri finner dere her:

Oppsummert: Samlingsområde etter mål som fungerer bra, vi håper dette er starten på noe stort. Norges største ritt må dog levere på alle områder, og her har arrangøren mye å lære fra andre ritt.

STUSSELIG: Team Kjekkas var som første lag ut de eneste som fikk ledemotorsykkel. Dette er en merkelig praksis fra Oslo-politiet. Foto: Ola Morken.

FØR START

Styrkeprøven fyller i år 50 år, og det er ti år siden jeg kjørte rittet for første gang, da fra Trondheim. Jeg synes 40-årsjubileet var tamt, og håpet på mer i år.

Styrkeprøven har på ett område gjort en solid forbedring, men skuffer fortsatt på mange områder.

Både påmelding og henting av startnummer er en smal affære. Du får en konvolutt med startnummer og to sykkelflasker. Prisen er stiv for en opplevelse på 19 mil, særlig om en skal etteranmelde seg. 1500 kroner er brutalt, særlig med tanke på hva en får.

Styrkeprøven er landets største landeveisritt, og det er naturlig å ha høye forventninger til arrangøren. De bør sette en standard alle mindre ritt strekker seg etter å få til.

Det er naturlig å sammenligne Styrkeprøven med terrengrittet Birkebeinerrittet.

På Styrkeprøven savner vi utrolig mye av det eksempelvis Birken har.

I Lillehammer var det dagen før start ingen tegn til folkefest. Det er ingen messetilbud, ingen steder å gjøre et godt kupp, ingen salgstelt og Swix-butikken der startnummeret hentes har ikke noe å tilby syklister. Visst selger de flott superundertøy, men det var ingen rittilbud eller lignende.

Det er ingen bannere i byen som sier velkommen, markerer et 50-årsjubileum eller noe annet som gir oss en følelse av å være med på noe større. Den jevne lillehamring hadde ikke kjennskap til rittet, heller ikke flere av de ansatte på Sport1 på Lillehammer var klar over at det var ritt i helgen.

På Birken syder det av liv på Rena dagen før rittet, og du kan lett tømme kredittkortet, både før og etter start.

Å sammenligne de to rittene er vanskelig, men det at det er helt dødt i Lillehammer kvelden før dagen er rart.  

OVERRASKET: Lillehammer klinte til med andreplass, til manges overraskelse. Foto: Ola Morken.

…

UTE PÅ VEIEN

Styrkeprøven kjemper en tøff kamp mot politiet, og de ulike lagene har derfor ingen motorsykkel eller lederbil foran feltet som viser vei. Dette stiller således større krav til løypemannskap.

Det er like beklagelig som det er reelt at politiet ikke forstår hva dette betyr for sikkerhet og avvikling. Det politiet gjør minner mer om motarbeid enn samarbeid.

Styrkeprøven baserer seg i stor grad på innleid personell som løypevakter. Flere av disse løypevaktene mangler forståelse for hvordan et sykkelløp fungerer, noen har bare ikke interessen. Overalt fant vi løypevakter som var mer opptatt av telefon enn trafikk. Flere løypevakter var heller ikke interessert i å vise retning.

Men mange av postene hadde også løypevakter som opptrådde helt korrekt, og var flinke både med anvisninger og sikkerhet. Dette rittet, med så mange deltagere, kan ikke tillate annet enn karakter seks på samtlige stasjoner. Der er det foreløpig langt igjen. Dette er desto viktigere så lenge lagene ikke får ha ledermotorsykkel foran.

Ved enkelte anledninger førte dette til farlige situasjoner. Et eksempel er der veien brått knekker 90 grader til høyre etter en bakketopp. Det er ingen skilter før avkjøringen, og løypevaktene aner ikke det kommer syklister. Det blir kaos i feltet når løypevakter plutselig huier «høyre-høyre», mens noen er på vei rett frem. Dette kunne enkelt vært unngått med skilting før og på toppen av bakken.

Les også: Test av racere med ekstra dekklaring 

For undertegnedes lag ble det velt akkurat her, som enkelt kunne vært unngått.

FLOTT MÅLGANG

I fjor var målgang og de siste kilometerne før avslutningen et hett tema. Stryk fjoråret, det som skjedde i 2016 fungerer. Tiden stoppes rett etter utgangen av Økern-tunellen, og derfra ledes en rett inn i Valhall for mingling.

Denne løsningen fungerer svært godt, og er den klart beste avslutningen vi har vært med på.

Vi savner dog tydeligere merking før «mål». Etter 10 km så vi ingen skilter som viste dette.

Vi mistenker at politiet har satt ned foten for målbue, både her og under Tyrifjorden rundt ble tiden stanset på et helt anonymt sted, før målbuen ble presentert noen minutter senere.

Men innslusingen til Valhall er effektiv, og gir oss store forventninger. Dette er et flott grep som minner om de store Gran Fondoene.

VANT: Sykkelridderne med nordlysnavn vant årets lagkonkurranse fra Lillehammer: Foto: Ola Morken.

Les også: andevei sine siste produkttester.

EN GOD SOSIAL ARENA, MEN HVOR ER MATEN?

I mål får vi et krus lapskaus, og Maxim Recovery Drink. Tanken er at dette skal være en påskjønnelse før en kjøper et større måltid. For de korteste distansene fra Lillehammer og Eidsvoll lar vi dette passere under sterk tvil, men hadde vi syklet fra Trondheim eller Kvam er dette for dårlig.

I målområdet har arrangøren laget en god sosial arena. Det er enkelt å finne bagasje, og det er god plass til oppbevaring av sykler. Det er også flust med madrasser til de som kommer helt fra Trondheim og trenger en hvil.

Speaker og storskjerm fungerer godt, her er det alltid et eller annet som skjer og noen som skal premieres. Dette overdøver aldri stemningen blant de som spiser og drikker, men vil du følge med er det enkelt. Dette er godt gjennomført.

Vi synes Styrkeprøven kan finne en speaker som forstår sykkel og kjenner miljøet. Spørsmål som «Gjør det ikke vondt å sykle så langt?» og «Hva synes egentlig kona di om at du sykler så mye?» blir litt flaut for mange.

De oppmøtte kjøper både øl og cola, og stemningen er god. Men vi savner mat. Det er mat å få kjøpt, men dette er kun vegetarmat. Vi kan ikke få satt stor nok pris på et sunt alternativ, her er det mange arrangører som feiler og her gjør Styrkeprøven et flott grep. Bra!

Men etter 19, 28 eller 54 mil er det mange som er monstersultne og vil ha noe helt annet enn kålrotburger.

Vi snakket med mange syklister som dro fra området, ironisk nok for å få i seg mat. Her kunne arrangøren holdt på syklistene mye lenger, noe alle vi snakket med også indikerte at de kunne tenke seg.

Valhall har godt med dusjer og garderober, så det er egentlig ingen grunn til å dra fra området for sykkelinteresserte. Men vi må ha mer på plass som holder på folk, i tillegg til nevnte mat. Vi vil ha «Styrkeprøven-tilbud», smaksprøver, vareprøver på ny sportsdrikk eller mulighet til å kjøpe jubileumstrøye.

SKÅL! Herlig at det er mulig å få seg en øl etter målgang. Men hvor er maten? Foto: Henrik Alpers.

OPPSUMMERT

Styrkeprøven er et stort skip som skal vendes, og etter misnøye fra mange ryttere etter 2014-utgaven lovet arrangøren en ny kurs fra 2015.

Nye nettsider og en ny organisasjon ble lansert, men fjorårsrittet var skuffende gjennomført.  

Styrkeprøven 2016 er en solid forbedring fra tidligere år, og avslutningen håper vi betyr at de har tenkt å fortsette i samme sporet.

Det er fortsatt et stykke igjen til det vi forventer av landets største sykkelritt, men nå har vi endelig begynt å glede oss til fortsettelsen.

Les også: Siste nytt om landeveissykling