STAPS
Det tyske toppidrettssenteret STAPS ble grunnlagt i 2002 og tilbyr siden testing og treningsveiledning for syklister og løpere både i Tyskland, Østerrike, Sveits og Norge.
Tyskerne, som bl.a. har treningsansvaret for Team Cannondale-Drapac og toppidrettsutøvere som tempoverdensmesteren Tony Martin og spurteren André Greipel, overfører sin ekspertise fra topp- til mosjonistidretten. Slik hjalp STAPS Rye-Expressen til å vinne lagkonkurransen i «Den store Styrkeprøven» to år på rad. I år har STAPS utvidet samarbeidet med både lagene Bærum og Omegn (BOC) og Team Kjekkas.
– Jeg klarer ikke mer! Det går bare ikke! Jeg må stoppe!, stønner Olav og gisper etter luft.
– Joda, dette klarer du fint!, peser jeg minst like andpusten. Jeg skjønner umiddelbart at ordene mine ikke kan høres særlig troverdige ut, når jeg selv strever med å holde forhjulet på bakken.
Olav og jeg har mistet vår tredje mann ut av syne for lenge siden. Frode bare skled sakte, men sikkert avgårde i denne veggen av utslitt, spansk betong som aldri vil ta slutt.
LES OGSÅ: EKSPERIMENT – DEL 1 – STARTSKUDDET
Vi er på treningsleir på Gran Canaria, og har lagt ut på turen gjennom «Valley of tears» uten egentlig å skjønne hvorfor én skal gråte av en sykkeltur i et dalføre. Når vi for en halvtime siden hadde mestret en kort, men steinbratt bakke med noen serpentinsvinger, hadde vi nesten blitt skuffet over at det ikke skulle være noen tøffere utfordringer på denne runden.
Nå har vi mest lyst til å la tårene renne, og ønsker oss ikke noe annet enn at denne forbannede knekkeren endelig skal flate ut. Jeg er sliten i beina, og sliten i magen samtidig. Hadde jeg ikke hatt vondt overalt, hadde jeg begynt å le nå.
– Kom igjen, det er ikke langt til toppen, prøver jeg å motivere både meg selv og Olav. Kompisen min kikker oppgitt på meg, idet han brekker seg videre oppover.
– Det har du nå sagt i snart ti minutter, Marcus, men bakken er like bratt for hver meter som går. Men greit, jeg fortsetter. Litt til i hvert fall.
HØYDEMETER: Treningsturene på Gran Canaria er ikke spesielt lange målt i antall kilometere, men inneholder til gjengjeld mange høydemeter. Foto: Olav Magnus Moen.
MANGELVARE MOTIVASJON
I begynnelsen av mars er det fortsatt kaldt i Oslo. Selv om det er lite snø på veiene, er asfalten stadig våt og lite innbydende å sykle på. Jeg aner ikke hvor mye strøsalt jeg har spist i løpet av de siste treningsturene mine, men jeg kjenner bare at jeg begynner å bli lei. Jeg er lei av å sykle ute og fryse i dårlig vær, men jeg er minst like lei av å spinne inne og svette sjela mi ut på hver eneste økt.
– Det er helt normalt Marcus, at du etter noen lange vintermåneder med innetrening begynner å gå tom mentalt, sier Marc Sauer fra STAPS.
– Det var ikke uten grunn at vi planla et treningsopphold i Syden når vinteren i Norge pleier å være på sitt verste, fortsetter han. Du skulle ikke bare få anledning til å kunne sykle lange turer ute hver dag, men få et mentalt avbrekk fra vinteren også.
LES OGSÅ: EKSPERIMENT – DEL 2 – GRØNT LØP
Det hadde sannelig vært etterlengtet med både varme og sol i februar. Følelsen av å kunne sykle i shorts og kortermet trøye ga meg et aldri så liten motivasjonsløft til å fortsette med treningsarbeidet frem til sesongstart. Men også det faktum at jeg plutselig skulle få en uventet pause fra all fysisk slit hjalp til med å få opp humøret.
Uken etter oppholdet på Gran Canaria justerte Marc ned treningsbelastningen til et minimum. Jeg trente kun korte og lette økter som ga meg masse overskudd, noe jeg ikke hadde kjent siden jeg begynte å trene strukturert i oktober. For første gang følte jeg meg sterk og uthvilt.
– Fenomenet kalles for superkompensasjon, forklarer Marc. Etter en uke med daglige treningsturer uten noe særlig hvile imellom, lå fokuset på å slappe av og trene kun rolig. Kroppen din skulle få muligheten til å hente seg inn igjen og slik bygge videre på formen.
PLANLEGGING: Gjennom hele vinteren har vår freelancer Marcus trent målrettet frem mot sesongstart. Sammen med treneren Marc Sauer planlegges nå hvilke ritt han skal delta i. Foto: Marcus Liebold.
Mens jeg intetanende og i godt humør vispet i vei med sone-1-økter, planla treneren min dog allerede den neste skikkelige treningsbolken. Belastningen skulle bli tøffere enn noensinne før. Allerede midtveis i den første harde treningsuken etter avbrekket var alt overskuddet borte igjen. I etterkant av en maksøkt med nærmest 30 minutter i sone 5 var jeg såpass ødelagt, at jeg knapt kom meg av sykkelen.
LES OGSÅ: EKSPERIMENT – DEL 3 – DET STORE BILDET
Siden har jeg kun trent enten ved eller over terskelen. Det er ikke kroppen alene som er utslitt, men hodet også. Når jeg i etterkant av de utallige hardøkter ligger i fosterstilling på baderomsgulvet, begynner jeg å lure på om ikke Marc bevisst setter meg på mentale prøvelser for å skjerpe viljen min.
STADIG SELVUTVIKLING
– Det er unektelig en del av treningsopplegget å forberede deg mentalt på fysisk krevende situasjoner, sier den personlige treneren min. Når du senere i sesongen skal sykle ritt, vil du oppleve gang på gang at du er sliten eller har vondt. Men du vil da kunne takle tilstanden bedre nettopp fordi du har øvd på situasjonen i treningen.
Marcs utsagn gjør at jeg for første gang forstår at trening ikke utelukkende handler om å lære kroppen å takle en gitt fysisk belastning, men at det vel så mye handler om å forberede kroppen mentalt på utfordringene. Jeg skjønner at psyke og kropp er tett knyttet sammen, og at det gjelder å bli kjent med helheten.
– Fysisk trening er faktisk et sentralt element i all teori om selvutvikling, og har mye til felles, forklarer Marc. Begge handlinger styres ut av et ønske om å bli bedre uansett om det er på sykkelen eller som menneske for øvrig. Mange av utøverne som jeg veileder, rapporterer om at treningen de gjennomfører blant annet styrker deres selvtillit fordi de kontinuerlig opplever små forbedringer og slik klarer å nå målsetningene sine.
BESTILL ABONNEMENT: Det beste Landevei-innholdet hjem i postkassen.
Resultatet av den siste belastningstesten jeg gjennomførte i januar, stadfestet forbedringer og fremgang også hos meg, og ga meg mestringsfølelse. Dog føler jeg at jeg ikke bare har økt den fysiske utholdenheten min, men den psykiske kapasiteten også. Jeg føler at jeg i større grad nå enn tidligere klarer å disiplinere meg selv, og slik har blitt sterkere i hodet. Mens jeg før aldri kunne tenke meg å sykle drag i Holmenkollen uten frokost grytidlig en lørdag morgen, så kan jeg det nå, fordi jeg vet hva som må til for å nå målene mine på et senere tidspunkt.
FAKTA: Idrettsfysiologene fra STAPS konsentrerer seg om analysen av treningsdataene til vår freelancer Marcus, men tilbyr ikke veiledning innen idrettspsykologi. Her kvalitetssikrer Martin Benthack de siste testverdier. Foto: Marcus Liebold.
Jeg har samtidig utviklet en større dedikasjon til syklingen nå enn før jeg begynte å følge et strukturert treningsopplegg. Ikke nødvendigvis fordi jeg ville, men fordi jeg måtte. Dersom jeg ikke hadde klart å vie forberedelsene og gjennomføringen av de enkelte øktene nok oppmerksomhet, hadde jeg ikke klart å forbedre meg like mye som jeg har gjort til nå. Treningen krever rett og slett at jeg er tilstede i øyeblikket. I mange hverdagssituasjoner kan jeg derfor oppleve treningen som befriende og en mulighet til å koble av.
– Selv de gangene du ikke har lyst til å sykle, så gjør du noe meningsfullt likevel, sier Marc. Du trener kroppen på den ene siden, samtidig som du skolerer psyken din på den andre siden. Det at du tar deg selv i nakken og tvinger deg til å gjennomføre økt etter økt, skaper en indre drivkraft i deg som du nytter godt av ellers i livet også, filosoferer Marc.
Om jeg tolker den tyske treneren min rett, så mener han at sykkeltreningen ikke alltid nødvendigvis trenger å være lystbetont for skape effekt. En gitt økt kan like gjerne foregå i dårlig vær, være beinhard eller vare i mange timer dersom den har som mål å utvikle større egenledelse hos meg.
LES OGSÅ: TEST: TREK CROSSRIP 3
Det er innsatsen jeg legger ned som til slutt gir mening med treningen enten det er i form av en sterkere kropp eller hode. Rekordtiden til Tryvann betyr ingenting, når jeg har gitt mitt beste på veien opp. Eller sagt på en annen måte: colaen smaker alltid best på sofaen i etterkant av hardøkter, nettopp fordi jeg har gjort meg fortjent til den.
Refleksjonene mine over treningen og de psykiske aspekter ved det, leder meg til et nytt spørsmål over et emne som jeg har hørt mye om fra tidligere, men ikke har fått tak i likevel. Holder jeg på med en form for mental trening? Jeg hører med Marc.
TRENEREN: Marc Sauer fra STAPS har fulgt Marcus siden oktober i fjor. Begge har fått et godt forhold til hverandre, og prater om mye mer enn bare trening. Foto: Marcus Liebold.
MENTAL TRENING
– Jeg vil ikke kalle det for mental trening, i og med at den tradisjonelt handler om visualisering av idrettslige bevegelsesforløp eller det å få bukt med psykiske problemer, sier treneren min. Vi som jobber i STAPS velger heller å holde avstand fra alt som kalles for mental trening, og fokuserer kun på den idrettsfysiologiske delen av treningen.
Svaret hans overrasker meg, siden jeg nok en gang forventet en vitenskapelig utredning fra Marc. Men så utdyper treningseksperten.
– Mental trening eller coaching er ikke et beskyttet begrep. Derfor tilbyr forskjellige aktører mental trening med svært ulikt innhold. Det kan omfatte alt fra avslappings- og mestringsteknikker til metoder for økt kreativitet eller emosjonell kompetanse. Alle kan kalle seg for mentaltrenere, men kun få for idrettsfysiologer, forklarer Marc.
MELD DEG PÅ: SAMLINGEN 2018
Jeg får vite at det er en vesentlig forskjell mellom selvutvikling via fysisk fostring, slik jeg opplever det, og mental trening. Mens skolering av personligheten oppstår innenfra og nærmest kommer i kjølvannet av treningen, må mental trening tilføres utenfra, og benyttes når det gjelder som mest.
– Utøvere i grener der bevegelser er viktig, som for eksempel i turning eller bobsleigh, bruker mental trening til å visualisere løyper på forhånd. Andre utøvere igjen, som sliter med prestasjonsangst eller nervøsitet i forkant av konkurranser, benytter motivasjonsteknikker for å overvinne sperringene sine i hodet, sier Marc.
Treneren min påpeker at mange av syklistene han veileder, sliter med nervene sine foran viktige ritt. Om det er angsten for ikke å kunne stå distansen i Trondheim-Oslo eller om det er redselen for velt på grunn av dårlig vær, Marc kjenner til det mangfoldige spektre av mentale utfordringer og har anbefalingen klar.
SELVUTVIKLING: Uansett hvor hard en treningen måtte være, den vil alltid gi utbytte enten i form av en sterkere kropp eller hode. Foto: Olav Magnus Moen.
– Det viktigste av alt er å utfordre deg selv på de problemer du har. Er du redd for punkteringer i ritt, så stopp og bytt slange 2-3 ganger i løpet av en treningstur. Det vil etter hvert ta mindre tid å skifte slange, og du vil ikke bli like stresset dersom du faktisk punkterer i ritt. Det er nettopp slike scenarier jeg som personlig trener kan legge opp til i treningen om én av mine utøvere har behov for det, sier han.
– Om du er redd for dårlig vær, kan du utfordre deg selv ved å sykle i regn. Du kan øve på hvordan du bremser når asfalten er våt og glatt eller hvordan du må forflytte vekten på sykkelen. Slik vil du lære deg å takle dårlige forhold bedre enn før, anbefaler Marc.
Det er fremdeles mange treningstimer som jeg skal gjennomføre før rittsesongen starter for alvor i mai. Jeg er klar over at øktene neppe vil bli lettere jo lengre våren skrider frem, men resonnementet om de mentale aspekter ved treningen vil hjelpe meg til å se på det som min selvutvikling. Sykling er tross alt en idrett der ren muskelkraft ikke er nok.
VILKÅR
«Eksperiment» er en artikkelserie, der vi følger vår freelancer Marcus Liebold gjennom sykkelsesongen 2017. Fra sesongplanleggingen på høsten, treningen på vinteren til rittene på vårparten og sommeren følger vi Liebold på sin slitsomme reise for å nå sine individuelle mål. Artiklene vil belyse ulike aspekter som påvirker suksessen på sykkelsetet som treningsveiledning, mental trening og selvutvikling, ernæring og restitusjon samt bruk av moderne treningsutstyr til ytelses- og resultatmåling.
Liebold er mosjonist, ikke toppidrettsutøver. Hans personlige målsetninger vil stå i stil med det fysiske nivået han er på. Prestasjonene hans vil gjenspeile det Liebold er i stand til å yte, ikke hva som trenings- og konkurransemiljøer definerer som formkrav. Han vil formidle sine subjektive erfaringer fra tester, trening og ritt, der han beskriver en selvopplevd situasjon i henhold til treningen han har lagt ned.
Vår freelancer er avhengig av ekstern bistand i form av treningsveiledning. Til dette formålet er det tyske toppidrettssenteret STAPS blitt hyret inn, som blant annet har et jevnlig samarbeid med sykkelklubbene Rye og Bærum og Omegn. STAPS foretar testingen, utarbeider treningsplaner og står for den idrettsfaglige kommenteringen av Liebolds inntrykk og opplevelser.
LES OGSÅ: ABC i vintersykling
SYKKELENTUSIAST: Martin Benthack fra STAPS er lidenskapelig opptatt av sykling, og veileder mange likesinnede på deres treningsreiser. Foto: Marcus Liebold.
