FINALEN

Jeg klarer ikke å puste. Slaget må har vært voldsomt. Når jeg prøver å reise meg, kjenner jeg en stikkende smerte i brystet, og må legge meg ned på asfalten igjen.

– Går det bra med deg?, er det noen som spør. Med bekymret blikk ser han ned på meg, men forventer nok ikke noe svar. Det er ikke vanskelig å se at jeg ikke har det bra.

LES OGSÅ: EKSPERIMENT – DEL 1 – STARTSKUDDET

Når jeg omsider har fått pusten igjen, rekker jeg opp armen min, og ber han om å hjelpe meg opp. Først da realiserer jeg at det er over. Ikke bare er sykkelen min totalt ødelagt, men jeg kjenner også at smerten kommer fra kragebeinet, og ikke fra brystet som jeg først antok. Selv om jeg prøver, så klarer jeg ikke å holde rundt styret mer.

Det er over. Her og nå. På Brusdalsvegen utenfor Ålesund. 150 meter fra mål.

HVILE OG OVERSKUDD

Selv om jeg allerede i begynnelsen av april har vært i Belgia og deltatt i amatørutgaven av Flandern rundt, kommer ikke den første virkelige konkurransen jeg skal prestere i før 1. mai. Tradisjonen tro skal jeg sykle Enebakk rundt, det åtte mils lange lagtemporittet med start og målgang på Skullerud i Oslo, som har preget rittkalenderen på Østlandet siden 1970-tallet.

RÅDGIVNING: Treningsekspertene fra STAPS har veiledet Marcus i treningen han har gjennomført. Her analyserer Martin benthack (t.v.) og Yannick Nodler (t.h.) testresultatene til Marcus. Foto: Marcus Liebold.

Uka før rittet kjenner jeg meg anspent. Jeg er ikke urolig på grunn av formen, den vet jeg er der, men fordi jeg for første gang siden i fjor sommer skal konkurrere igjen og måle krefter med andre enn meg selv. Det vil stille mange ryttere som får sykling til å se ut som verdens letteste idrett, og som bare strutter av talent og selvtillit. Vil innsatsen som jeg har lagt ned de siste måneder virkelig utgjøre en forskjell?

– Det å være suksessrik og nå målsetningene sine handler ikke om talent, men først og fremst om innsats, beroliger treneren min, Marc Sauer fra STAPS. Talent alene nytter lite i en konkurranse, når du ikke har gjort en innsats i forkant. Du har vært veldig samvittighetsfull med treningen, Marcus, og kan stole på jobben du har gjort.

LES OGSÅ: EKSPERIMENT – DEL 2 – GRØNT LØP

Kun to treningsøkter fordelt på fire dager skal gi meg nok av overskudd i uka før konkurransen, og sannelig kjenner jeg meg uthvilt og fin i kroppen når helga kommer. Den siste økta før rittdagen er en times rolig kjøring med to korte drag for å vekke beina, og for ikke å slippe seg for langt ned. Alt er fokusert på å lade batteriene nå.

– Husk at minst 60 prosent av all mat du spiser i den umiddelbare rittforberedelsen skal være karbohydrater, minner Marc om. Det er viktig ikke bare å hvile kroppen, men også å gi den nok energi til den kommende belastningen.

OVERSKUDD: I den siste uken for satsningsrittene skulle Marcus hvile og samle overskudd. Imellom løpene var fokuset rettet på restitusjons- og kompenasjonsøkter. Foto: Marcus Liebold.

FLAKS OG SUKSESS

Når laget mitt ruller ut fra parkeringsplassen på Skullerud denne mandag morgen, føles det som om treningen min i hele vinter ikke har gitt effekt i det hele tatt. Både åpningsfarten og pulsen er skyhøy, og med alle svinger og rundkjøringer som kommer tidlig i løypa, vet jeg at de neste tjue minutter kun handler om å overleve. Det gjelder ikke å sitte på feil sted i rekka når splittelsene i toget vil skje.

Mens jeg reflekterer over hvordan jeg i all verden skal komme meg inn i rulla, kjører en lagkompis foran meg inn i et hull i veien og mister drikkeflasken sin. Den spretter opp og treffer forhjulet mitt, men eksploderer heldigvis og sparer meg for en tur i asfalten. Det er fortsatt 76 kilometer igjen til mål.

– Dette her vil ikke gå, tenker jeg panisk, men prøver å nullstille meg.

Ut av byen begynner kjøringen endelig å bli mer kontrollert. All bråbremsing og etterfølgende spurter viker for en jevn fart og flyt. Omsider får jeg puls og wattverdier til å stemme med erfaringsgrunnlaget mitt fra treningsøktene. Om rittet fortsetter slik det gjør nå, kan det kanskje gå allikevel.

LES OGSÅ: EKSPERIMENT – DEL 3 – DET STORE BILDET

På vei til Siggerud vet jeg helt sikkert at dette vil holde hele veien inn. Etter sjokket fra åpningen, har kroppen min hentet seg inn igjen, og beina er fremdeles fine. Det kjennes som om kroppen min bryter ned melkesyren raskere enn før. Mens jeg i de foregående år var dødssliten når vi kom fra Ytre Enebakk og inn mot Oslo, er jeg nå aldri i nærheten av å få det. Jeg har husket på Marcs ernæringstips, og har puttet i meg tre gels underveis som bør gi nok energi til en siste spurt opp Nordstrand og Skullerud-bakken.

PANGÅPNING: Under den første fasen av Enebakk rundt føltes det som om treningen ikke hadde gitt effekt i det hele tatt, men Marcus hentet seg inn i løpet av det åtte mils lange lagtemporittet og satte personlig rekord til slutt. Foto: Marcus Liebold.

Allerede på vei opp til Nordstrand er det dog fullt kaos i rulla. Enkelte av rytterne er slitne og vil heller sykle samlet til mål, mens andre igjen vil få utløp for kreftene de fortsatt sitter inne med. Jeg nøler litt for lenge, og får akkurat ikke tak i halen på de som angriper i bakken, men klarer til slutt å begrense tidstapet til et halvt minutt til resten av gruppa.

Som 100. rytter på resultatlista er jeg mer enn fornøyd med prestasjonen min i Enebakk rundt i år. Ikke bare perser jeg, men jeg føler meg fin nok i kroppen til å kunne sykle en langtur etterpå også. Tidligere hadde jeg nok blitt liggende på sofaen resten av dagen uten sjans til å røre på meg.

UFLAKS OG FIASKO

I jugendstilbyen Ålesund, en snau uke senere, er det eksepsjonelt fint. Det er sol, noe kjølig, men tørt og det er perfekte forhold for å prestere i rittet som jeg valgte som konkurransemål i fjor høst. Hver eneste treningsøkt siden oktober var rettet mot å kunne kjøre inn et godt resultat i Ålesundsrittet.

– Sammenlignet med den første testen i oktober, har du klart å forbedre deg på alle områder, analyserer Marc. På fem av de totalt sju parametere har du oppnådd til dels veldig god resultater. Slik har du økt terskelwatten med 37 watt, mens du har forbedret oksygenopptaket med 274 milliliter i løpet av de siste måneder. Men når det gjelder fettprosenten og laktatdanningskvoten din er fremdeles en del å gå på.

FORBEDRING: Treningen Marcus har gjennomført i regi av STAPS har vist betydelig fremgang. På fem av de totalt sju testparametere har vår freelancer oppnådd til dels veldig god resultater. Foto: Marcus Liebold.

Selv om det tøffe treningsregimet til Marc har gitt meg en viss formening om hvor mye en økning på noen watt og milliliter koster, ber jeg ham om å forklare utviklingen min på en mer inngående måte. Hvor mye utgjør forbedringen min faktisk i realiteten?

– La oss se på ett av de mest kjente fjell i Tour de France, svarer Marc. Klatringen opp til Alpe d’Huez. Når du startet med treningen i oktober i fjor hadde du mest sannsynlig syklet de 13,8 kilometer på 1:06:26 timer. Nå etter flere måneder med trening stipulerer jeg at du hadde klatret samme fjell på 58:31 minutter, noe som tilsier en forbedring på 7:55 minutter.

Det hadde gjort seg én dag å jage opp til toppen av det mytiske fjellet i de franske Alpene, drømmer jeg meg bort. Det hadde gjort seg å kjenne på hver eneste av de til sammen 21 hårnålsvinger og følge i fotsporene til Marco Pantani uten sammenligning for øvrig. Men enn så lenge er det Sunnmørsalpene og rittet i Ålesund som gjelder, minner Marc om.

LES OGSÅ: EKSPERIMENT – DEL 4 – HVA DET HANDLER OM

Med presisjon til en sveitsisk urmaker har Marc toppet formen min inn mot Ålesundsrittet. Mens han har justert alle de små skruene underveis, har jeg sørget for å holde tannhjulene i gang. Vi har gjort hver vårt til å skape det optimale utgangspunktet for å kunne yte det jeg er i stand til. Treningen er avsluttet.

– Vi er ferdig med treningen, Marcus, sier Marc med snev av vemod i stemmen. Du har gjort alt du kan. La de andre avgjøre hva som kommer til å skje på søndag.

Jeg er sikker på at han hadde spart seg for kommentaren, om han hadde visst hva som var i ferd med å skje på rittet i Sunnmøre.

Med en gang masterbilen kjører avgårde denne søndag morgen, økes farten i det lille feltet på tretti, førti ryttere. Tempoet er ikke drepende, men høyt nok til at det blir splittelser i puljen så snart vi er inne i første motbakke ved Valle. Fra tidligere år vet jeg at det er lurt å ligge foran for å henge med over toppen i frontgruppa senere. Som jeg har gjort så utallig mange ganger i vinter, så gir jeg full gass. Jeg later som om dette er et maksdrag på en vanlig treningsøkt. Om fire minutter er jeg ferdig, prøver jeg å lure hjernen min.

SOLSKINN: Formen var inne og været var med på laget under Ålesundsrittet, men til slutt ødela en velt for en god prestasjon i rittet. Foto: Marcus Liebold.

Det funker. Selv om det har kostet krefter, henger jeg med og ligger godt an når vi nærmer oss målpasseringen etter fire mil. Jeg er med i et halvert felt og bidrar i jakten på en trio som har kommet seg løs. Rytterne i gruppa mi fabulerer om hvor liten avstanden til de tre i front faktisk er, men sannheten fortoner seg annerledes. Vi vil aldri klare å hente de inn igjen mer. De tre foran er rett og slett for sterke. Likevel er jeg mer enn fornøyd med å ha klart målsettingen min om å kjøre aktivt i dag. La heller de andre kjempe om den ubetydelige fjerde plassen, jeg vil avslutte rittet med stil.

LES OGSÅ: EKSPERIMENT – DEL 5 – SUKSESSOPPSKRIFTEN

Det er derfor jeg fortsetter med kjøringen foran i gruppa. Nå er det kanskje ikke mer enn 500 meter igjen til mål. Aldri før har jeg klart å ligge i front av et felt når vi kom på oppløpet. Uansett på hvilken plass jeg vil havne til slutt, så har rittet vært en suksess allerede. Jeg har fått bekreftelsen på at treningen har gjort meg sterkere enn noensinne før. Plasseringen i mål er egentlig ikke viktig en gang.

Når det er 200 meter igjen til mål, åpnes spurten om fjerdeplassen. Jeg ligger fremdeles i front, men det er en annen rytter som kommer opp på min venstre side. I øyekroken ser jeg hvordan han reiser seg fra setet for å spurte. Men istedenfor å øke farten, mister han balansen og treffer forhjulet mitt. Alt jeg rekker å tenke på før jeg går ned er kun ett ord. Nei.

BESTILL ABONNEMENT: Det beste Landevei-innholdet hjem i postkassen.

Styret blir slått ut av hendene mine, uten at jeg har snev av en mulighet til å bremse eller styre unna. Jeg treffer asfalten med høyre skulder og bryst, før to andre ryttere kjører over meg. Det er slutt. Alt jeg har trent så iherdig for i de siste måneder er ødelagt i brøkdeler av ett sekund.

Innimellom svinger livet av landeveien, og tar en kronglete sti isteden.

FREMTIDEN: Tross velt, brist i ribbeina og ødelagt skulder vil Marcus fortsette med treningen frem mot nye ritt. Foto: Marcus Liebold.

VILKÅR

«Eksperiment» er en artikkelserie, der vi følger vår freelancer Marcus Liebold gjennom sykkelsesongen 2017. Fra sesongplanleggingen på høsten, treningen på vinteren til rittene på vårparten og sommeren følger vi Liebold på sin slitsomme reise for å nå sine individuelle mål. Artiklene vil belyse ulike aspekter som påvirker suksessen på sykkelsetet som treningsveiledning, mental trening og selvutvikling, ernæring og restitusjon samt bruk av moderne treningsutstyr til ytelses- og resultatmåling.

Liebold er mosjonist, ikke toppidrettsutøver. Hans personlige målsetninger vil stå i stil med det fysiske nivået han er på. Prestasjonene hans vil gjenspeile det Liebold er i stand til å yte, ikke hva som trenings- og konkurransemiljøer definerer som formkrav. Han vil formidle sine subjektive erfaringer fra tester, trening og ritt, der han beskriver en selvopplevd situasjon i henhold til treningen han har lagt ned.

Vår freelancer er avhengig av ekstern bistand i form av treningsveiledning. Til dette formålet er det tyske toppidrettssenteret STAPS blitt hyret inn, som blant annet har et jevnlig samarbeid med sykkelklubbene Rye og Bærum og Omegn. STAPS foretar testingen, utarbeider treningsplaner og står for den idrettsfaglige kommenteringen av Liebolds inntrykk og opplevelser.

Les også: Test av racere med ekstra dekklaring

TRENING MOT EN NY SESONG

Allerede i høst kommer Marc og resten av STAPS-teamet til Oslo igjen for å tilby treningsveiledning og for å gjennomføre nye belastningstester og. STAPS vil åpne testlokalene ikke bare for mosjonistene fra de kjente Oslo-klubbene, men også for alle interesserte. Om dere har lyst til å prate med vår freelancer Marcus Liebold om treningsopplegget sitt eller ønsker å bli testet selv, så kan dere lese mer og forhåndsregistrere dere her! Selve registeringen er uforpliktende, men STAPS vil følge opp alle forespørsler.

TRENEREN: Marc Sauer fra STAPS har fulgt Marcus siden oktober i fjor. Begge har fått et godt forhold til hverandre, og prater om mye mer enn bare trening. Foto: Marcus Liebold.