FANA 3 DAGERS 2016

Rittbloggen er landevei.no sin programserie der vi besøker ulike ritt over hele landet. Den detaljerte beskrivelsen av våre evalueringskriterier finner du helt nederst i teksten.

Landeveis utsendte, Nils Lauvås fra Åsane CK, har denne helgen besøkt Fana 3 Dagers arrangert av Fana IL Sykkel. Dette er vår vurdering av rittet.

Les også: Stjernetråkken 2016, Vårtesten 2016, Smaalenene Rundt 2016, Ålesundsrittet 2016 og Romerike Rundt 2016.

Dette liker vi: Tre av fire ritt er flyttet til idylliske Osterøy utenfor Bergen. Genistrek. Tekniske og varierte løyper som innbyr til aktiv kjøring. Fraværet av rullekjøring. Som vanlig god stemning både før og etter aktive ritt i Bergen.
Dette liker vi ikke: Manglet toalettmuligheter på bakketempoen. Lang ventetid fra målgang Lonevågrunden til bakketempoen startet.
Vil du stille opp her igjen? Selvsagt.
Oppsummert: Tøffe løyper som passer for ryttere som vil blø for drakta i fire etapper

Rittinformasjon

Fana 3 Dagers (F3D), et aktivt etapperitt over tre dager, med fire etapper: Tre fellesstarter og én kort bakketempo. Elite og aldersbestemt kjører etapperitt. Veteranene må nøye seg med enkeltresultater.

Frem til og med 2014 ble alle etappene i F3D arrangert i Fana bydel i Bergen, men grunnet trafikk og krav om mye vakthold ble det i 2015 bestemt å flytte en av etappene til Osterøy, like nord for Bergen. Tydeligvis var dette en suksess, for i 2016 er tre av fire etapper lagt til øya.

• Ritt #1 (lørdag): F3D blir innledet på lørdagen med Lønningrittet, som er et gateritt i en rundløype på 2,8 km der det kjøres i et visst antall minutter + x antall runder avhengig av hvilken klasse man kjører. Eksempelvis kjører M30 og oppover 25 minutter + 5 runder.

• Ritt #2 (søndag): Lonevågrunden er ny av året, og går i en småkupert 7 km sløyfe og skal sykles syv ganger av både master og seniorrytterene, totalt 49,7 km.

• Ritt #3 (søndag): Mjeldalen Bakketempo 3,2 km. Starter flatt, før siste halvdel avsluttes opp et par fine serpentinere. Ikke spesielt bratt, men syren kommer uansett.

• Ritt #4 (mandag): Helgen avsluttes med Osterøyrunden, en relativt krevende rundløype på 17,2 km som skal forseres seks ganger, totalt 103,2 km.

KLAR TIL DYST: Team Fabian-gutta benytter solskinnet til posering av glattbarberte bein mens de diskuterer taktikk før startskuddet til Lonevågsrunden går.

Fana IL Sykkel beviser igjen at de er Bergens kanskje beste arrangør av aktive ritt. Her er det godt humør og folk som virkelig tenker sykkel når de arrangerer. De har gjort et smart grep ved å flytte rittetvekk fra trafikken i Bergen og ut på landet. Ønsker du å måle deg mot de beste mastersyklistene i landet? Du finner dem her.

Arrangementet er proft gjennomført. At solen skinner hele helgen hjelper selvsagt veldig. Gode syklister til start, som er aktive og skaper morsomme ritt, gjør dette til en fest. Resultater publiseres raskt, det står trivelige folk i kiosken, og vafler betaler du enkelt ved å vippse. Det er stort sett gode parkeringsmuligheter. Løypene er supre og trygge, mye takket være flinke vakter. Premieutdeling skjer raskt etter målgang - kanskje litt for raskt? Muligens kan man gjøre mer ut av det for de yngste med litt musikk og en litt mer entusiastisk speaker. Holder vi turritt utenfor sammenligningen triller vi en 5´er på terning til Fana IL for denne flotte helgen.

CONTADOR: Eller forfatter Nils Lauvås er kanskje ikke helt som El Pistolero, men det går hardt for seg i Osterøyrunden.

Nils Lauvås´ egenmelding

Lønningrittet

Det er lørdag 14. mai og over én måned siden forrige ritt for undertegnede. Beina er fortsatt tunge etter 50 timer på sykkelen siste 14 dager. Men selv om forventningene er lave, så sniker den vante nervøsiteten seg på. Rittet starter ikke før klokken 17. Dobesøkene letter litt på vekten. Oppvarmingen er å sykle de tre milene til start.

I år starter veteranene, senior og junior sammen. Totalt er 60-70 ryttere på startstreken. Jeg ser «the usual suspects», dem som alltid figurerer øverst på resultatlisten: Nymark ILs Svein Ivar Reiso, CK Vests Stian Heggøy, Fana ILs Kjetil Frøystein Larsen og Åsane CKs Fredrik Olsen. I tillegg er det et par eliteryttere som garantert er sterke.

Etter noen formaninger fra rittleder kjører masterbilen avgårde med feltet hengende like bak. Det er en kort master og rytterne slippes innen ett minutt. Fredrik Olsen klinker til umiddelbart, men han hentes fort inn igjen. Det gås til på nytt, denne gangen opp Lønningsbakken. Motvinden er ubarmhjertig mot den som prøver seg, og det samler seg over toppen inn mot første runding. Støtingen fortsetter og ut på tredje runde går Svein Ivar Reiso til i bakken. Jeg legger meg på bakhjulet hans og følger lett. Jeg prøver gå til selv fra målpassering og ut på fjerderunden, men det ender bare med at jeg tauer feltet, så jeg sklir inn i klyngen igjen. My 15 seconds of fame i dette rittet. I denne lille nedoverbakken ser jeg at et par av juniorene er ivrige etter å gjøre som Peter Sagan eller Michal Kwiatkowski. Setter seg ned på rammen og trør, ikke for å sykle fra feltet, men bare for å vise at de får til det samme som proffene. En skummel uvane etter min mening.

Etter 25 minutter anviser arrangøren fem runder igjen. Fortsatt støting, men ingen får mer enn 5-10 sekunder. Så med to runder igjen går Andreas Hosøy fra Fana til i bakken. Han får raskt senioren Thomas Strand fra Åsane CK opp som bruddkamerat. Hosøy klarer ikke farten til Strand, og faller tilbake i feltet. Thomas er sterk og holder feltet på en armlengdes avstand, og kjører solo til mål. Sterkt! Vi andre må kjempe om klasseplasseringer. Det virker som mange ryttere har spart seg til det siste magedraget mot mål. Jeg henger sånn noenlunde med, og kaprer det nederste trinnet på pallen i M35-39. Klassevinner blir som ofte før den råsterke trønderen Svein Ivar Reiso. Raymond Gjæringen fra Fana IL tar andreplassen.

Lonevågrunden

Vi har forflyttet oss til Osterøy, nærmere bestemt Lonevåg. Jeg og klubbkamerat i Åsane CK, Daniel Frantzen kjører sammen utover. Vi dropper å ta med ruller, sykler heller oppvarmingen på småveiene rundt start. Solen skinner, det samme gjør det i glatte oljede legger. Til og med evigunge Frank «the tank» Aadland fra Åsane CK i M60-64 har raket av seg pelsen i dag. Det meste ligger med andre ord til rette for et artig ritt.

Starten går, og det kjøres relativt pent inn mot den ene skikkelige bakken. Bakken er ikke lang, men jeg kjenner at det kommer til å gjøre vondt med syv ganger opp her. Feltet er samlet etter første runde, og ut på andre runde legger jeg meg i front ned utforkjøringen. Jeg ender med å ligge i dødens posisjon og taue feltet litt for lenge og litt for hardt for meg. I det jeg er i ferd med å slukne går Fredrik Olsen i ett av sine utallige sigebrudd, Svein Ivar Reiso er oppmerksom og er raskt på bakhjulet, og får også følge av Øystein Blom-Ohlsen (Åsane CK). I tillegg støter George Corbin (Fana IL) seg opp til karene i front. Dermed er bruddet satt, og de holder like godt unna hele veien til mål.

Bak i feltet begynner jeg selv å kjenne at jeg ikke har dagen, og tre runder før mål ryker strikken like før bakketoppen. Jeg prøver å kjøre meg opp igjen på flatene, men jeg er sjanseløs. Jeg snur meg og ser ingen. Tankene flyr rundt i hodet, og jeg kjenner at jeg bare er sur og har lyst til å bryte når jeg nærmer meg målpassering. Men heldigvis er det flere som har lidd samme skjebne som meg, og Samund Nordang (CK Henie) klapper meg på ryggen og oppmuntrer med at det bare er tre runder igjen. Greit nok, kjipt å ha DNF hengende ved navnet sitt, så jeg henger meg på og vi triller i mål 7 minutter bak Øystein Blom-Ohlsen som vinner spurten i bruddet. Det eneste lyspunktet er mine treningskamerater som har vesentlig friskere bein, og Daniel Frantzen kniper 2. plassen i M35-39 etter en god spurt.

Etter at skuffelsen har lagt seg tenker jeg at dette er en av de morsomste rundløypene jeg har syklet. Omtrent ingen biler, nydelig natur og et terreng som innbyr til offensiv kjøring. Her har arrangøren funnet gull!

Mjeldalen Bakketempo

Tempoen starter senere på dagen, og det er en del som velger å stå over denne. Det blir rett og slett litt for mange timer mellom rittene, eller for langt å kjøre hjem og så tilbake igjen. Her bør arrangøren se på muligheter for å legge rittene nærmere hverandre i tid!

Uansett, Daniel og jeg velger å vente. Vi vet også at Svein Ivar stiller til start, dermed regner vi førsteplassen som uaktuell. Men vi kan i allefall gi gass og se hvor nære vi kommer. Etter timer med venting, er det smått absurd å sykle en konkurranse som bare varer i 6-7 minutter. Av fire stykk i klassen får vi tross alt to på pallen, jeg tar sølv og Daniel bronsje. Bare så synd Svein Ivar er i det umulige hjørnet.

Osterøyrunden

Mandag og siste ritt, og det skal sykles 6 x 17 km i en brutal løype. Nok en dag med sol, og kald nordavind. Jeg har pyntet sykkelen med Zipp-hjul i håp om at så lenge sykkelen ser rask ut, så er den gjerne det. Det er fortsatt mange sterke ryttere på startstreken, og jeg tenker fort at jeg skal prøve å holde meg i feltet underveis. Masterbilen vinker feltet avgårde og eliterytter David Desa (Fana IL) stikker umiddelbart. Han får følge av Daniel Frantzen, Fredrik Olsen, Thomas Strand, Sverre Dyngeland Vik (Ringerike) og Svein Ivar Reiso.  

Jeg tenker at dette er fint, da får jeg forhåpentlig en fin reise de første rundene til rittet har satt seg. I det vi kjører inn i den tre km lange stigningen mot mål ser vi bruddet. Jeg anslår avstanden til å allerede være bortimot minuttet. Jeg ligger litt bak i feltet, det er en feilvurdering: Det eksploderer i friske juniorbein og feltet sprekker opp i mange smådeler. Det samler seg noenlunde oppover, men jeg er allerede på stålet. Jeg prøver å se ned på stemmet slik Chris Froome gjør for å se om det hjelper. Ingenting skjer. Reiser meg opp, men jeg danser ikke like grasiøst som El Pistolero i bakkene heller og virkeligheten innhenter meg lynraskt når jeg ser rundt meg og kjenner igjen flere veteraner som sliter minst like mye som meg.

Fronten av hovedfeltet har samlet seg igjen, jeg prøver å finne rytmen, finner en bra kadens og ser feltet foran meg, bare 50-60 meter opp. Håpet tennes, men jeg klarer akkurat ikke å komme opp på halen før vi knekker over toppen. Jeg fortsetter litt til, men avstanden øker og jeg innser at toget forlater perrongen uten meg. Rullegardinen går ned.

Jeg slipper meg ned til en liten gjeng veteraner som jeg kjører sammen med de neste to rundene, men ved målpassering halvveis finner jeg og et par andre ut at nok får være nok. Hodet er ikke på plass og jeg kjører inn til siden og får de stygge bokstavene DNF på resultatlisten. Jeg angrer selvsagt like etterpå, og det er nesten slik at jeg kaster meg på sykkelen igjen, når jeg ser det neste bakbruddet bestående av en del klubbkamerater passere mål. Jeg lar være og går i kiosken og kjøper meg vaffel og lapskaus.

Bruddet holder greit unna. Fredrik Olsen stikker fra resten av gjengen i bunnen av bakken og vinner med 14 sekunders avstand ned til Svein Ivar Reiso. Den siste plassen på pallen tar Sverre Dyngeland Vik.

- Nils

Om bloggeren: Nils Lauvås (38) sykler for Åsane CK og kompisgjengen Team Fabian. Liker seg best i småkuperte løyper. Vinner ikke så mye, men prøver å gjøre noe med saken.

SOLSKINN: Tre dager til ende med sykkelritt og solskinn utenfor Bergen er lykke på jord - her hovedfeltet i Lonevågrunden.

Testkriterier

Dette er hva Landevei.no sine rittbloggere vektlegger i vurderingen av ritt:

PÅMELDING

• Påmeldingsvennlighet (nettside, påmeldingsprosess, betaling, etterpåmelding)

• Lett å finne frem

• Sekretariat

• Resultatservice

FASILITETER

• Parkering

• Toalett, garderobe, dusj

• Mekaniker/service

• Servering inkl målmat

• Logistikk, transport/oppbevaring av bagasje og verdisaker (hvor relevant)

SOSIAL RAMME

• Underholdning i start/målområdet (DJ, speaker, helikopter, barneritt, osv.)

• Publikums-/familiesvennlighet og aktiviteter

• Hedring av vinnere, premiepall, premieutdeling

• Motivasjon for å henge i målområdet etterpå

SELVE RITTET

• Løypevakter

• Løypeanvisninger

• Opplevd sikkerhet

• Matstasjoner/langing (hvor relevant)