STAPS
Det tyske toppidrettssenteret STAPS ble grunnlagt i 2002 og tilbyr siden testing og treningsveiledning for syklister og løpere både i Tyskland, Østerrike, Sveits og Norge.
Tyskerne, som bl.a. har treningsansvaret for Team Cannondale-Drapac og toppidrettsutøvere som tempoverdensmesteren Tony Martin og spurteren André Greipel, overfører sin ekspertise fra topp- til mosjonistidretten. Slik hjalp STAPS Rye-Expressen til å vinne lagkonkurransen i «Den store Styrkeprøven» to år på rad. I år har STAPS utvidet samarbeidet med både lagene Bærum og Omegn (BOC) og Team Kjekkas.
– Testresultatene dine viser en markant fremgang, Marcus!
Marc Sauer, den tyske treneren fra toppidrettssenteret STAPS, blar i papirene sine og sammenligner tall.
– Vet du hva det betyr?, spør han med et lurt smil om munnen.
– Nei, svarer jeg intetanende og trekker på skuldrene. At jeg sykler fortere nå enn før?, prøver jeg meg. Marc ler høyt.
– Definitivt det også, men frem for alt betyr det at intensiteten på treningen kommer til å bli skrudd opp noen hakk. Det kommer rett og slett til å bli tøffere fremover, sier han.
Jeg svelger. Selv om jeg prøver å late som om jeg er uberørt, skjønner jeg at det hurtig dansende adamseplet mitt avslører hva jeg virkelig tenker.
EKSAMENSDAGEN
Tidlig i januar har det lagt seg et tynt snølag på jordene rundt Skedsmokorset. Jeg er tilbake på senteret der den store treningsreisen min startet for nøyaktig fire måneder siden.
Mens jeg i oktober gikk avslappet, ja nesten ubekymret inn i belastningstesten, så er jeg nå mye mer anspent og nervøs. Det er nå jeg for første gang vil få referanseverdier som vil synliggjøre hvilken effekt treningen min har hatt så langt. Ikke at jeg er utrygg på innsatsen jeg har lagt ned de siste månedene, men jeg kjenner uroen i meg som studenter som har pugget til den ene, avgjørende eksamensdagen.
Heldigvis, eller rettere sagt dessverre, vet jeg hva som venter meg. Den lille spurttesten vil kjapt være unnagjort, men verre er det med den obligatoriske VO2-maks-målingen som i seg selv gir grunn nok til å være bekymret. Det er ingenting som frister mindre enn bevisst å måtte pine seg og påføre seg selv smerte gang på gang. Om en kort stund, prøver jeg å manne meg opp, er alt overstått, og jeg vet hvilket nivå jeg er på nå.
PINE: Marc Sauer fra toppidrettssenteret STAPS passer på at freelanceren Marcus Liebold tar ut det siste han har. Foto: STAPS.
Én time senere er jeg ferdig med belastningstesten. Mens jeg tørker noen svetteperler fra panna mi og fortsatt snapper etter luft, analyserer Marc.
– Jeg er overrasket over hvilken positiv utvikling du har hatt siden oktober, Marcus. Du har forbedret terskelwatten din med 20 watt i forhold til den første testen, og dette er egentlig kun normalt når én kan trene sammenhengende i to til tre måneder. I og med at du var syk i november og hadde en kortere treningspause i jula, syns jeg, at du har tatt store skritt fremover, roser tyskeren.
LES OGSÅ: EKSPERIMENT - DEL 1 - STARTSKUDDET
Vantro ser jeg på Marc. Selv om jeg innerst i meg hadde håpet på en liten forbedring, er jeg forbauset over det treneren min sier.
– Også når det gjelder oksygenopptaket har du forbedret deg markant, fortsetter Marc. Du har økt opptaket med 200 ml, noe som er veldig bra. Mens du i oktober hadde et opptak på 4,7 l, så klarer kroppen din nå å jobbe med 4,9 l. Når vi i mars ser 5-tallet, har vi jobbet veldig bra, spår han.
BALANSEGANG: Siden influensaen i november har formen til vår freelancer Marcus Liebold utviklet seg i positiv retning igjen. Foto: Marcus Liebold.
Det økte oksygenopptaket, får jeg vite, har riktignok med den lavere kroppsvekten min å gjøre. Influensaen i november og omgangssyken rett etter nyttår gjorde begge sitt til at jeg mistet fire kilo i vekt, men likevel har også de relative verdiene blitt bedre.
Bare laktatdanningskvoten min har nesten ikke forandret seg. Kroppen min bruker fremdeles for mye karbohydrat og for lite fett under hard fysisk aktivitet.
LES OGSÅ: EKSPERIMENT - DEL 2 - GRØNT LØP
– Laktatdanningskvoten er en seig parameter å jobbe med, beroliger Marc. Den har en positiv nedadgående tendens, men det vil ta lang tid før du ser en karakteristisk endring i verdien. Jeg kommer etter hvert til å sette opp dobbeltøkter for deg en gang i uka, for å trigge fettforbrenningen ytterligere.
Takk skal du jammen meg ha, tenker jeg, men nikker ivrig som om jeg nesten ikke kan vente med å komme i gang med å sykle både morgen og kveld. Jeg er ikke profesjonell skiløper, tenker jeg, men sykkelamatør.
– Nå på vinterhalvåret må du gjerne gå på ski innimellom også, skyter Marc inn, som om han har lest tankene mine. Det er bra for hele kroppen, og ikke minst oksygenopptaket. Men viktigst av alt er at du fra nå av bruker wattmåler under sykkeltreningen din.
PRESISJON: Den tyske produsenten SRM (Schoberer Rad Messtechnik) utviklet i 1986 den første krankbaserte wattmåler. Foto: Marcus Liebold.
WATTNISSE
Når de første wattmålerne gjorde sitt inntog i sykkelsporten i begynnelsen av 1990-tallet, hadde de kommet for å bli. Teknologien som revolusjonerte sykkelverdenen ga plutselig en uant mulighet for analyse av treningsøkter og konkurranser som denne gangen bare ingeniører og dataeksperter skjønte rekkevidden av.
I løpet av de siste tjue årene har alle slags wattmålere først blitt solgt til proffene, og så til oss amatører. Det har med tiden blitt et uoverskuelig marked av produkter og løsninger, som jeg stadig har valgt å ha et ikke-forhold til.
Inntil nå. Sent men dog skal tydeligvis også jeg bli én av disse wattnisser som snakker om sykling i tall fremfor hvordan det føles.
BESTILL ABONNEMENT: DET BESTE LANDEVEI-INNHOLDET HJEM I POSTKASSEN
Marc anbefaler meg å kjøpe wattpedaler av den enkle grunn at disse lett kan byttes fra sykkel til sykkel, og derfor er en kjappere, billigere, men dog like effektiv løsning som krankbaserte wattmålere.
Han tipser meg om den italienske produsenten Favero og deres bePRO pedaler. Disse koster halvparten av de store produsenters pedalløsninger, men skal være minst like nøyaktige i målingen sin.
Jeg kliner til med både høyre- og venstrepedal i håp om at data fra to pedaler vil gi meg bedre innsikt i mine styrker og svakheter enn bare én, samtidig som jeg forventer meg et større bakteppe for å kunne analysere treningsutviklingen min.
WATTPEDAL: Italienske FAVERO utvikler konkurransedyktige wattpedaler som enkelt kan flyttes fra sykkel til sykkel. Foto: Marcus Liebold.
Etter de første økter med de nye wattpedalene legger jeg fort merke til at treningen har forandret seg. Ikke bare har den blitt hardere slik som Marc har varslet meg om, men det er nå også kommet til en verdi som plutselig indikerer om jeg utfører treningsøkten riktig eller feil.
Mens det før kun stod beskrevet i hvilken pulssone jeg skulle sykle intervallene i, står det nå også på hvilke wattverdier dragene skal gjennomføres. Fra den ene dagen til den andre har jeg blitt fratatt muligheten til å kamuflere hvor sliten jeg faktisk blir i løpet av en økt.
NYTT BLAD: DETTE KAN DU LESE I NESTE UTGAVE AV LANDEVEI
Når jeg før bare slakket ned stigningsprosenten på rulla, og dermed klarte å holde meg innenfor pulssonene, synliggjør wattmålingen nå med en eneste gang når jeg blir sliten. Justerer jeg ned på motstanden, synker wattverdiene. Forblir stigningsprosenten lik, øker pulsen.
Dette er harde fakta. Ingen alternative fakta som rådgiverne til den amerikanske presidenten snakker så ofte om i disse dager, men harde fakta. De juger aldri.
– Den største fordelen med wattbasert trening er at én watt er én watt. Uansett om du tråkker den ene watten i Oslo, få meter over havet, eller i Mexico City, på 2000 meters høyde. Ytelse, altså watt, er rett og slett en objektiv parameter til å styre treningen, forklarer Marc.
KOMPIS: Wattbasert trening er et omfangsrikt emne som gir rom for diskusjoner med gode kompiser på langturer i vinter. Foto: Marcus Liebold.
Jeg skjønner at det i all idrett til syvende og sist kun dreier seg om å øke ytelsen, altså prestasjonsevnen, og at det til dette formålet letes etter parametere som er stabile og signifikante nok til å kunne indikere en økning. Det handler til slutt alltid om å svømme raskest mulig, løpe raskest og sykle raskest. Det jeg ikke skjønner er hvorfor pulsbasert trening ikke fungerer godt nok til formålet lenger. Her utdyper Marc.
– Ulempen med trening etter puls er miljøpåvirkningene rundt deg. Når du for eksempel drikker en kopp kaffe før trening, vil koffeinen påvirke hjertefrekvensen din. Skal du så trene etter en bestemt pulsverdi vil det bli feil, i og med at koffeinen allerede sørger for en økt puls. Dette i sin konsekvens fører til at du ikke kan belaste kroppen like hardt som du ellers kunne ha gjort uten kaffe, sier han.
– Samme utfordring finnes i en konkurranse. Da er det nervøsiteten som sørger for en økt puls, forteller Marc.
I omtrent alle ritt som jeg har syklet i min amatørkarriere, har jeg nettopp opplevd nervøsiteten Marc snakker om. Jeg har alltid beundret hvor avslappet proffsyklistene er før start på en etappe, og ikke skjønt en døyt av hvordan jeg i ritt har klart å sykle med 190 i puls i tre timer. Pulsen er både en skjør og lumsk følgesvenn, fastslår jeg.
bePRO
FAVERO ELECTRONICS SRL utvikler målere og sensorer og har i løpet av de siste 30 årene fått stor renomme innen moderne sportsfekting.
For noen år siden utvidet den italienske produsenten så produktporteføljen sin, og begynte å lage wattpedaler for både profesjonelle syklister og hobbyutøvere. bePRO pedalene er et konkurransedyktig alternativ til krankbaserte wattmålere, i og med at pedalene enkelt kan flyttes fra sykkel til sykkel. De er lette, robuste og pålitelige.
For mer informasjon om FAVERO: Klikk her!
Følg FAVERO på Facebook.
KJETTERI
– Men trening etter hjertefrekvens er på ingen måte utdatert, fortsetter den tyske treneren min. Den gir verdifull informasjon som fint kan brukes til å styre treningen, fordi den absolutt indikerer en økning av prestasjonsevnen. La oss si at du i starten av en treningsperiode sykler et drag på en bestemt wattverdi med en spesifikk puls, og så sykler samme drag åtte uker senere med samme watt, men lavere puls, så innebærer jo dette en formstigning, forklarer Marc.
Det er et spørsmål som nærmest uvilkårlig trenger seg inn i hodet mitt, men som jeg nesten ikke tørr å stille etter alt jeg har lært om wattbasert trening. Det vil være kjetteri å spørre, men jeg våger det likevel. Er wattmåling i treningssammenheng bare oppskrytt?
LES OGSÅ: ET PEDALTRÅKK FRA SENSASJONEN
– Watt er ikke alt, svarer Marc. Selv om det ikke finnes åpenbare tekniske svakheter ved wattmålingen i seg selv, er det et stort problem når folk utelukkende begynner å fokusere på watt som parameter for prestasjon. Noen gang er det absolutt hensiktsmessig å lytte til kroppen, fremfor hele tiden å se på GPSen.
Hallo? Er det noen hjemme? Problemet mitt under øktene jeg skal sykle er at jeg ofte ikke vet hva jeg skal lytte etter. Det kan umulig være smerten, fordi den er der hele tiden og skriker minst like høyt som Donald Trump under en pressekonferanse med rebelske journalister.
Når Marc skrudde opp intensiteten på treningsenhetene, fikk jeg jo nettopp som anbefaling ikke å høre på hva hodet sier, fordi kroppen fint takler den økte belastningen. Det var bare å venne seg til det. Men om jeg bare kjører på, kjører jeg meg nok fort i senk. Da vil det være enda viktigere å ha Marc som veileder, og stole på hans ekspertise.
STATISTIKK: Treningsøktene genererer en spesifikk wattprofil som så inngår i den samlede treningsstatistikken for ytterligere analyse. Foto: Marcus Liebold.
ROMANTIKKEN ER DØD
– Den store fordelen ved å bruke en wattmåler under trening er at den sørger for flust av informasjon som så kan kobles opp mot annen treningsdata. Først når du har minst to parametere, som du kan sette i relasjon til hverandre, kan du også trekke konklusjoner ut av treningen din, sier Marc.
Kombinasjonen av wattmåling og den pre-digitale pulsmålingen virker altså å være beste praksis også i 2017. Selv om digitaliseringen av sykkelsporten i form av wattbasert trening åpner for nye muligheter, setter vår egen analoge kropp begrensninger på trenden om å kunne styre alt i minste detalj. Det gjelder heller å se på alle brikker som puls og watt, og sette dem sammen til det store bildet.
LES OGSÅ: HANSENS SKO
– Det beste er om du har så mye data som overhode mulig, fordi enhver verdi betyr informasjon som kan brukes på styringen av treningen din. Et omfattende tallgrunnlag ødelegger kanskje romantikken i sykkelsporten, men det hjelper deg til å nå målet ditt, sier treneren.
– Jeg som trener er ikke minst helt avhengig av å ha tilgang til wattprofilen din fra de ulike treningsøktene, fordi den gir meg et mye bedre grunnlag til å planlegge treningen din fremover. Slik vet jeg nøyaktig hvor mye stress du blir utsatt for under de spesifikke øktene, avslutter han for denne gang.
Marc klapper meg på skulderen og ønsker meg lykke til med den neste treningsbolken. Nå venter det én ukes treningsleir på Gran Canaria, og endelig noen turer i kort/kort.
FAGKUNNSKAP: Marc Sauer fra toppidrettssenteret STAPS har full kontroll på treningsutviklingen til vår freelancer Marcus Liebold. Foto: Marcus Liebold.
VILKÅR
«Eksperiment» er en artikkelserie, der vi følger vår freelancer Marcus Liebold gjennom sykkelsesongen 2017. Fra sesongplanleggingen på høsten, treningen på vinteren til rittene på vårparten og sommeren følger vi Liebold på sin slitsomme reise for å nå sine individuelle mål. Artiklene vil belyse ulike aspekter som påvirker suksessen på sykkelsetet som treningsveiledning, mental trening og selvutvikling, ernæring og restitusjon samt bruk av moderne treningsutstyr til ytelses- og resultatmåling.
Liebold er mosjonist, ikke toppidrettsutøver. Hans personlige målsetninger vil stå i stil med det fysiske nivået han er på. Prestasjonene hans vil gjenspeile det Liebold er i stand til å yte, ikke hva som trenings- og konkurransemiljøer definerer som formkrav. Han vil formidle sine subjektive erfaringer fra tester, trening og ritt, der han beskriver en selvopplevd situasjon i henhold til treningen han har lagt ned.
Vår freelancer er avhengig av ekstern bistand i form av treningsveiledning. Til dette formålet er det tyske toppidrettssenteret STAPS blitt hyret inn, som blant annet har et jevnlig samarbeid med sykkelklubbene Rye og Bærum og Omegn. STAPS foretar testingen, utarbeider treningsplaner og står for den idrettsfaglige kommenteringen av Liebolds inntrykk og opplevelser.
