ASKERRUNDEN 2016

Rittbloggen er landevei.no sin nye programserie, der vi besøker ulike ritt over hele landet. Den detaljerte beskrivelsen av våre evalueringskriterier finner du helt nederst i teksten.

Landeveis utsendte, Bernt Christian Braaen fra Vestre Aker Velo, Oddvar Kaarbøe fra Nymark IL, Alexander Thorsø og Erik Amit Nordlie fra Tryvann CK, utsendte har denne uka besøkt Askerrunden, arrangert av Asker CK. Dette er vår vurdering av rittet.

Les også: Stjernetråkken 2016, Vårtesten 2016, Enebakk Rundt 2016, og Smaalenene Rundt 2016.

LYSEROSA DRØM: Holmenkollen CK stilte opp med flere titalls mann og markerte seg i de fleste klasser.

Dette liker vi: Herlig løype for alle som misliker “låse kjeden”-tøys. Vanskelig å finne en hardere eller morsommere økt på 1:45. Mange av de lokale lagene er godt representert. Resultater tilgjengelig umiddelbart. De ulike aldersgruppene starter i egne felt. Kudos til klubben som stiller med nok motorsykler til å kunne gjennomføre dette.
Dette liker vi ikke: Vi forstår politiets krav om overholdelse av 40-grensen ned Kirkeveien, men vi liker det ikke. Selv om antall meter med fartskontroll er få, preger dette dynamikken i rittet på en negativ måte. Tynn sosial ramme, her ligger alt til rette for en grillfest ved målgang, i stedet byr arrangøren på en dunk med vann.
Kommer vi til å stille på nytt? Definitivt!
Oppsummert: Askerrunden er en kort og brutal løype som tiltrekker distriktets sterkeste bein - her er det ikke et eneste hvileskjær fra startskuddet går til mål er passert.

Løypa er kort, men ekstremt brutal. At seks mil med 900 høydemeter forseres på cirka 1:40 sier alt. At rittet i tillegg avholdes tidlig på en helligdag bidrar til bedre sikkerhet i form av mindre trafikk.

Arrangøren Asker CK gjorde veldig mye riktig med Askerrunden i forhold til tidligere år: Påmeldingen er utvidet for å slippe alle etteranmeldingene dette rittet ofte får når været er fint og det kaoset det medfører. Websidene er nye og inneholder god informasjon og startnummerutdelingen er så effektiv som du kan forvente. Resultatene pumpes ut fortløpende på nett med Rittresultater.no-tjenesten. En gjeng lokale motorsyklister ble mønstret for å stille som følge til hver pulje, hvilket bidro til god sikkerhet og gjennomføring. Asker CK var også krystallklare på at alle trafikkregler, inkludert 40 kmt-sonen etter Asker, skal overholdes. Været bidro selvfølgelig veldig positivt. I 2016 ble det deltakerrekord i Askerrunden; 470 påmeldte, hvorav nesten 440 fullførte, og det er fortjent at et så morsomt ritt får så mye oppmerksomhet. Og vi kan bare anta at rittgeneral Arne Underdal-Loktu er feilsitert i Budstikka (klikk link) med hans påstand om man ikke må være i stjerneform for å drive med landeveissykling, for kanonene som fant veien til Askerrunden bidro til et råkjør fra start til mål!

Arrangøren kunne imidlertid ta tatt noen grep for å heve nivået: Målgang kunne med hell vært tilrettelagt for sosial samkvem; nå står fullførte syklister som kveg i veien før de trasker til bilene sine. Premieutdelingen ble en ufortjent laber affære. Ikke er det noe servering heller, utover en bortgjemt vanndunk. Hva med å lange en brusflaske og en baguette til fullførende deltakere, engasjere noen av funksjonærene til å diske opp med sjokoladekake eller fyre opp et par griller? Kombinert med Risenga Badeanlegg i umiddelbar nærhet kunne Askerrunden lett blitt en familiebegivenhet. Alt dette til tross, Askerrunden er hittil årets høydepunkt for oss som trives med startnummer på ryggen!

POLKA: Polka-trøya er forbeholdt de som kan klatre. Det er en kritisk egenskap om du skal komme fort rundt Askerrunden.

Egenmeldinger

Sola skinner, nybarberte bein spankulerer rundt og alle som deltok i Enebakk Rundt godter seg over endelig å få sykle ritt i sol. Deltakerne ankommer Asker jevnt og trutt til det som må være 2016s flotteste dag hittil. Et par karer fra Frøy beundrer en klubbkamerats styretape som er sirlig lagt i rødt, grønt og hvitt. BOC og Rye har hvert sitt telt i startområdet. HCK-gutta setter sitt rosa preg på Asker, den oransje Kjekkas-banden er godt representert og fine sykler overalt beundres av misunnelige blikk. Kongsberg IF-gutta må føle seg snytt av Katusha; Kongsberg-gutta var da vitterlig først ute med deres draktdesign? Lukten av tigerbalsam kjennes her og der. Lyden av virrende ruller fra folk som varmes opp kan høres. Kapasiteten til de få tilgjengelige toalettene i Askerhallen er like sprengt som under et kolerautbrudd. Rittnerver skal man ikke fleipe med, og i Askerrunden er det alvor. Det varmes iherdig opp i bakken som rittet avsluttes i, alle vet at dette er et ritt hvor det smeller rett etter start og er ikke blodpumpa klar da blir det en sur seksmilstur.

Ved start blir deltakerne informert klart og tydelig om regler og sikkerhet, her diskes deltakere som legger seg over gullinja eller finner på sprell i rundkjøringer og kryss. I bakken ned mot Hvalstad skal vi respektere fartsgrensa på 40 kmt, blir vi informert, men vi tenker nok alle mest på den første bakken hvor det garantert blir hardt.

Erik Amit Nordlies egenmelding fra M30-34

De første 9 kilometerene går unna i overraskende behagelig tempo; fort, men overkommelig. En og annen prøver å støte, men det blir bare spill for galleriet. Man rekker akkurat å tenke “dette kan jeg leve med” i det feltet treffer klatringen opp Sundbyveien rett etter Slemmestad. Her går hammeren og det er tydelig at mange av områdets beste 30-åringer må være med, for det må graves dypt bare for å henge med. Allerede ved toppen er feltet splittet, og det kjøres knallhardt i front. Jeg har ikke motor nok til å henge med i de påfølgende nedoverbakkene, men Martin Ohlsson fra Sagene IF oppsummerer videre:

Åtte mann etablerer et brudd bestående av fire fra SK Rye, to fra Frøy en fra Njård, og en fra Sagene IF. Rye-gutta setter fart og det koster mye for resten av følget når gutta til stadighet tråkker på gassen. Når et Rye-stunt nøytraliseres stikker det en kar fra et av de andre lagene, og sånn fortsetter over Lierbakken, gjennom Asker og ned til Hvalstad hvor det kjøres rolig inn til siste bakken.

Rye-mannen José Areta ble lagt merke til under Enebakk Rundt, og i bunnen av siste bakken opp til mål gir han full gass. Martin Ohlsson hiver seg etter, men klarer ikke ta igjen argentineren som ender opp som vinner av M30-klassen med 1:36:51. Svensken tikker inn sekunder bak, mens Rye sikrer to av tre pallplasser med Magnus Bjørndal på tredje.

For min egen del går dette fra å være sykkelritt til en blodøkt klekket ut av Satan selv: Opp Båtstøbakken klarer jeg hente inn noen karer, men jeg innser at teten er long gone. Over neste kneik setter vi fart, jeg slutter å stirre på wattmåleren på stemmet - det viser at dette går rake veien til helvete - og sammen med Mads Aamodt fra Hasle-Løren og et par andre får vi i gang en rulle for å jage en liten gruppe foran oss. Ved 22 kilometer kommer vi til en rundkjøring med to tilsynelatende likeverdige alternativer og ingen skilting. Vi nøler litt før vi ser rytterne lengre frem; her taper vi minst 30 sekunder. Ved Røyken innser vi at vi i praksis har muligheten til å hente igjen den lille gruppa foran. I den slake nedkjøringen etter Røyken smeller fire karer fra M35 forbi, disse gutta mener alvor. Vi lar dem passere og blander oss ikke inn. Aamodt prøver å henge med dem opp Lierbakken. Jeg surrer med en gel og slipper hjulene deres. På et blunk er to meter blitt til 50. Noen minutter lengre opp i Lierbakken tar jeg igjen Aamodt; M35-gutta kjørte for hardt for ham også. Vi blir følgesvenner i en stund inntil neste M35-gruppe tar oss igjen, og jeg blir frakjørt ned mot Asker. Enda en bekreftelse på at jeg ikke kan ha Andy Schleck og Ivan Basso som forbilde når det gjelder utforkjøring. Langs vannet inn til siste bakke er det ingen syklister å se hverken foran eller bak meg. Jeg sliter meg over målstreka på 1:45 og kan konstatere at dette er den tøffeste økta jeg har kjørt på lang tid - 94% av FTP over 105 minutter betyr at resten av dagen tilbringes i sofaen. 

- Erik

BANG! Rye-syklisten José Areta (fremst) leder an, og blir til slutt vinneren av M30.

Alexander Thorsøs egenmelding fra M35-39

Da er det endelig klart for Askerrunden. Rittet som går i nabolaget mitt. Det er bare å trille ned til start og hente startnummer så er du klar. I år er det rekorddeltagelse og været kan nesten ikke bli bedre. Selv skal jeg delta i Master Cup 35-39. Dette var den raskeste gruppen i fjor og det er forventet at det blir det i år også. Med så høyt nivå lurer jeg selvfølgelig på hva slags idiot som har vært på XXL og kjøpt seg norsk mestertrøye før start. Det viser seg at han heter Thomas Brodersen og har den trøya fordi han faktisk har gjort seg fortjent til den. Nå er det jeg som er idioten og ambisjonsnivået skrus ned et par hakk.

Speaker og rittleder Loktu gir oss relevant informasjon og starten går. Kontrollert med master ned den bratte bakken som også er målgang i motsatt retning om et par timer. Nevnte Brodersen går i brudd allerede i det feltet slippes - feltet ligger rett bak med en snittfart på over 44 kmt og alle tenker kun på den første bakken. Denne kommer allerede etter 9 kilometer og her er det enda flere som ser seg nødt til å justere ambisjonsnivået flere hakk. Feltet tynnes ut. Jeg henger med og det koster, men det det er moro å henge med i bakken som følger. Her går det fort og Sindre Pedersen fra Kjekkas er sekundet unna KOM ned mot Nærsnes. Langs vannet går det litt roligere og folk får tid til å drikke og kanskje få inn en gel. Jeg kommer meg helt i front i et øyeblikk for å speile meg selv i leggene til Brodersen som veiver meg frem for at jeg skal ta en føring. Det har jeg ikke krefter til og faller bakover i feltet. Jeg får til og med tid til å snu meg for å se om feltet er tynnet ut. Helt tomt, jeg er sistemann i feltet nå og når vi kommer til Røyken er det faen meg tomt foran også.

Det blir en tung solotur til rett før Lierbakken når en gruppe på 6-8 mann tar meg igjen. Denne gjengen blir ledet av selvutnevnt kaptein fra Frøy, Lukasz Galka. Han er det første jeg hører. "ooooppp oooopp oooopp" ropes det og jeg tror det er de sprekeste 40-åringen som tar meg igjen allerede nå. Dette viser seg å være en hyggelig gjeng fra egen klasse bestående av fire fra HCK, kapteinen fra Frøy og en kar fra Røyken CK som hadde punktert og kjørte med to bar i bakdekket. Askerrunden har forbedret seg på veldig mange punkter, nå er altså gutta fra HCK hyggelige i sterk kontrast til Askerrunden for ett år siden.

Lukasz prøvde febrilsk å dra i gang en rulle opp Lierbakken uten særlig hell og lanserte heller ideèn om fem minutter føringer opp denne bakken. Det ble ikke noe av det men det gikk sånn passe fort i et felt lite felt bestående av folk som har kjørt over terskel litt for lenge. Jeg foreslår at vi setter i gang rulla i det vi er på toppen. Christian Tollefsen (HCK) mener det ikke er noe vits i å drive å kjempe om 12. plassen. Dette er mannen som er så nært det er mulig å komme velt uten å velte i Hvalstadbakken rett etter Asker sentrum. Her har en liten bit av asfalten sprukket opp og laget det Dag Otto Lauritzen kaller en "humpel". Både Dag Otto og Martin Hoff har fortalt oss hvor viktig det er å holde rundt styret og kanskje til og med gå ned i bukken. Ingen som hører på slikt og her er det i alle fall fire som faktisk går i bakken. Brodersen går langs grøfta med ødelagt sykkel i det vi passerer. Tollefsen har flaks: Mister grepet, men får tatt i mot med brystkassa i styret og holder seg på magisk vis på sykkelen. Når vi kommer oss forbi Holmensenteret forsøker han å gå i brudd. Skal han plutselig kjempe om 12. plassen allikevel?

Rett før mål kommer 40-åringene anført av Sigmund Aas (Frøy). Det blir plutselig folksomt rundt oss og vi ruller over målstreken etter 1 time og 43 minutter i en beintøff løype som ikke gir deg noen ting gratis - minner litt om serveringen i målområdet. Der er det kun en bortgjemt vanndunk å finne for de som leter lenge nok.

Den raskeste klassen blir vunnet av Svein Ivar Reiso (Nymark IL) med Bjørnar Volden (BOC) på 2. og Alf Sindre Pedersen på 3. plass (Kjekkas).

- Alexander

NM-trøye: Denne mestertrøya er ikke kjøpt på XXL til 299,- - den er ærlig fortjent og tilhører Thomas Brodersen. 

Oddvar Kaarbøes egenmelding fra M45-49

Etter en rolig start setter Arve Værnes (Rennebu IL) fyr på feltet opp Sundbyveien. Thorolf Hestness fra Nymark IL følger lett, men de to Ryerytterne som følger sliter. Det samme mønster gjentar seg i neste bakke (Båtstøbakken). Har SK Rye et klatreproblem?

Feltet samler seg, og tempoet er relativt bedagelig. Så byr Nymark opp til dans. Thorolf og Oddvar Kaarbøe går en-to og og plutselig er et firemannsbrudd etablert. Oddvar, Arve, Frank Slevikmoen (Norefjell) og Morten Refstad (SK Rye). Sistemann detter raskt av, og Rye får gjøre det de er best til: å kjøre rulle og nøytralisere brudd.

Inn mot Lierbakken setter Rye laget i front og setter et jevnt tempo. Men, klatreferdighetene er mangelvare og når støtingen begynner mot toppen av bakken er laget satt sjakk matt. Dvs., bare en av dem henger med når et nytt firemannsbrudd etableres. De andre rytterne er Arve, Thorolf og Oddvar. Ryerytteren vil ikke jobbe, og bruddet får ikke momentum før en ny Ryerytter kjører seg opp. Det er ikke lett å holde unna et jagende hovedfelt nedover mot Asker- særlig når både med- og motgående trafikk ikke spiller på lag.

Feltet samles opp mot Asker Kirke. Lysten til å støte er lav da alle vet at et eventuelt brudd vil bli kjørt inn ned Kirkeveien hvor politiet krever at 40-sonen overholdes. Dessverre går det et velt i Kirkeveien. En rytter mister tak i styret. Rytteren bak bremser hardt, bang.

Det er et samlet felt som starter klatringen mot mål. Nymarks plan er at Oddvar kjører opptrekk for Thorolf. Som sagt så gjort og Nymark er i tet når to hundre meter gjenstår. En kraftspurt av Jørn Ove Walstad Hansen fra Åskollen SK hindrer imidlertid at gull nummer to går over fjellet til Bergen. Thorolf tar andreplassen, mens Vidar Helgesen fra Notodden SK blir nummer tre.

For å lage sykkeløp trengs det initiativ og vilje til å tørre og tape. De klatresterke rytterne lager sykkelløp i dag da de støter og angriper selv om de kan vente til målbakken for så å utnytte sin styrke. Rye mangler klatrestyrke, men er sterke nok som lag til å nøytralisere brudd. Gevinsten er derimot lav da det er klart at ingen rød-blå rytter er sterk nok til å kjempe om en pallplass i den siste bakken. Hadde Rye hatt én sterk rytter ville trolig et brudd gått inn. Dynamikken som oppstår mellom de aggressive klatresterke rytterne og Ryes styrke som lag gjør årets Askerrunden til et morsomt og spennende ritt. Vi gleder oss allerede til neste år.  

- Oddvar

STIVT: Også i M45 går det brutalt for seg allerede fra start, Oddvar Kaarbøe (Nymark IL) følges tett av en mann fra Frøy med moteriktig klassikerskjegg.

Bernt Christian Braaens egenmelding fra Pulje 1

Turpuljene var i år delt opp i 50-mannsfelt og seedet etter Merida Rittranking. Det førte til et lite, men desto mer kjøresterkt felt i pulje 1. Vestre Aker stilte med tre mann i pulje 1: Kristian Oftedal og Vegard Hedalen i tillegg til undertegnede.

Vi står i første rekke når starten gikk og det foregår uten problemer. Vel nede på Slemmestadveien er det ingen som er interessert i å bruke noe særlig krefter før bakken opp Sundbyveien. Før bakken strekker feltet seg litt, men det er allikevel samlet i bunn av bakken. Her går det kontrollert opp første del før et par ryttere reiser seg og prøver å skaffe noen meter mot toppen. Feltet er imidlertid med på notene, og ingen kommer seg avgårde.

Etter Nærsnes kommer det som skal bli dagens lengste brudd seg avgårde. Knut Sande og Aleksander Skjelbred fra henholdsvis OSI og Asker CK får en liten luke, og i et par kilometer tar feltet det med ro. Dette varer helt til Åros der farten økes gradvis opp til full gass. Wattmålerne viser nok langt mer enn flere ønsker, og det er gjentatte forsøk på å skaffe seg luke til feltet. En større gruppe får noen sekunder opp mot Røyken skole og vi har med Kristian. Men etter hardkjør bak er det igjen samlet i sentrum. Det roer seg igjen, og feltet får tid til å innta litt sukker.

Det går rolig og bedagelig frem mot Lierbakkene der Jo Nordskar tar fronten og holder en jevnt høy fart.  Det er ikke før i de siste svingene mot toppen det blir litt støting, men det virker som om hele feltet har friske ben igjen etter «pausen» og alt nøytraliseres. Selv om det er flere med tung pust ved Liertoppen, undertegnede inkludert, er gruppa fortsatt forholdsvis stor.

Feltet roer seg på nytt og inn mot Asker begynner folk å posisjonere seg. Øyvind Bjerkseth (Asker CK) setter inn et rykk ut av sentrum og opp mot kirken. Han får med seg fem mann og jeg mister akkurat hjulet til siste mann. Vi har ingen med i gruppa, men det ser ikke ut til at gruppa blir helt enig, så jeg kjører gruppa inn igjen ved kirken. Ingen prøver å stikke før utforbakken da vi har fått klar beskjed fra rittleder om at 40-sonen vil overholdes midt i bakken. En kjedelig og noe unødvendig avgjørelse da det ødelegger kjørevilje før siste bakke. Det klarer også å lure seg inn en Golf med rød L på bakluka i denne 40-sonen. Med ivrige syklister med mål i sikte kunne det fort blitt en guffen situasjon, men feltet klarer seg greit forbi.

Inn mot målbakken går det i langturtempo og alle sitter og sparer seg i motvinden. Asker CK sitter med to-tre mann i front av feltet og bremser det hele opp. Jeg blir enig med Kristian om at det kjøres for meg, så Kristian tar plass foran. Bjerkseth prøver seg igjen i bunn av bakken, men Kristian holder jevn fart, så luka er aldri farlig. Når det gjenstår 400 meter blir jeg alt for het i toppen og starter spurten. Det som virket i spurten om 5. plassen for to år siden virker overhodet ikke denne gangen. Det holder i cirka 200 meter før jeg blir passert. Først av to personer, så to til, og så to til igjen. Triller inn til en 7.plass og har nok en gang lært at man bør ha is i magen i en finale. Hvertfall med det startfeltet som er i dag. Rittet vinnes av Truls Jorde (CK Valeo, Fornebu) foran Asbjørn Madsstuen (Bygdø IL) som begge viste imponerende kjørestyrke hele rittet. Eivind Rømcke (Asker CK) tar siste plassen på podiet.

LYSEBLÅ DRØM: Bernt Christian Braaen stiller i pulje 1 der det tidvis går styggfort. Spurtforsøket på slutten holdt ikke heeelt i mål for undertegnede.

Om bloggerne: 
Alexander Thorsø (38) herjer til daglig langs pendlerveien mellom Asker og Oslo, sykler for Tryvann CK, og har deltatt i mange av rittene vi finner her til lands, fra Askerrunden til Jotunheimen Rundt.
Oddvar Kaarbøe (47) flyttet fra Bergen til Oslo for et par år siden, og bosatte seg like godt på Tryvann. Kaarbøe sykler for bergensklubben Nymark IL. Han har vunnet mastercupen i sin klasse, og har topp 5-plasseringer i både tempo og landevei (NM master).
Bernt Christian Braaen (28): Sykler for Vestre Aker Velo, er lyseblå i tøyet og uten aerohjelm. Snarlik Hesjedal i fasong, men åpenbart uten motor i kranken. Deltar på ritt på Østlandet når det passer, og trener for det meste i solskinn.
Erik Amit Nordlie (34) er fast bidragsyter for Landevei, sykler for også Tryvann CK og trives best i lange, bratte bakker.

Testkriterier

Dette er hva Landevei.no sine rittbloggere vektlegger i vurderingen av ritt:

PÅMELDING

• Påmeldingsvennlighet (nettside, påmeldingsprosess, betaling, etterpåmelding)

• Lett å finne frem

• Sekretariat

• Resultatservice

FASILITETER

• Parkering

• Toalett, garderobe, dusj

• Mekaniker/service

• Servering inkl målmat

• Logistikk, transport/oppbevaring av bagasje og verdisaker (hvor relevant)

SOSIAL RAMME

• Underholdning i start/målområdet (DJ, speaker, helikopter, barneritt, osv.)

• Publikums-/familiesvennlighet og aktiviteter

• Hedring av vinnere, premiepall, premieutdeling

• Motivasjon for å henge i målområdet etterpå

SELVE RITTET

• Løypevakter

• Løypeanvisninger

• Opplevd sikkerhet

• Matstasjoner/langing (hvor relevant)