Etter mange år i bukken er det slutt. I fjor vår fikk jeg en prolaps som fortsatt plager meg stygt, og siden det har jeg knapt vært i bukken.
SE DENNE FILMEN: Paris-Roubaix fra innsiden!
I vinter bestilte jeg en Cannondale Synapse-ramme, altså en sykkel som vi definerer som «komfortsykkel». Litt høyere foran, litt lengre akselavstand og litt mer vibrasjonsdemping enn på proffenes racere.
LES OGSÅ: Vårt første møte med nye Cannondale Synapse
Dette er modellen som Cannondale Pro Cycling Team brukte i Paris-Roubaix, så helt uproff er den ikke.
Men sykkelen er høyere foran, noe som er en rød klut for mange syklister. Dog, ved første testtur kunne jeg omsider ligge i bukken igjen, og det med stemet nesten helt nede på gaffelrøret. Det er tross alt viktigere enn å ha samme ramme som Kristoff, Cancellara eller Sagan.
Så er spørsmålet: Trenger vi egentlig komfortsykler? Matt Hayman vant jo helgens Paris-Roubaix på en aeroracer?
LANG: Styrerøret på Synapse er fire cm høyere enn på Supersix Evo i samme størrelse. Det passer min ødelagte rygg bra.
Rent bortsett fra at komfortsyklenes øvrige nevnte egenskaper er de ofte en del tyngre. De havner automatisk i en annen prisklasse enn toppmodellene vist frem i Tour de France, av flere årsaker.
At de ikke markedsføres som selskapenes flaggskip er en ting, i tillegg utstyres de ofte rimeligere. Sjelden bruker de den dyreste karbonen.
Aldri så ironiske det er: De kundene som har mye penger går inn i butikken og vil ha samme sykkel som de ser på tv, selv om en komfortsykkel er det de trenger.
En utrent person med fet lommebok som skal begynne å sykle, skal svært sjelden ha noe annet enn en komfortracer.
TILFELLET TREK
Trek lager også en komfortracer, med navnet Domane.
Et grep jeg liker hos Trek, er at toppracerne deres, altså de vi ser på tv, kan leveres med såkalt H2-geometri, altså en geometri tilpasset vanlige mennesker, ikke proffsyklister. Skjønt, en sykkel med H2-geometri har høyere front, men den svinger fortsatt like kvikt som Cancellaras sykkel med H1-geometri. Jeg er helt sikker på at det ikke er en sykkel med H2-geometri min far skal ha, han trenger noe som svinger litt mer forutsigbart og tryggere, altså en komfortsykkel. Det handler altså om mer enn høyden på styrerøret.
Jeg har uansett valgt en Synapse. Ramme og gaffel veier nesten 600 gram mer enn min forrige sykkel, en Canyon Ultimate. Det koster meg altså 600 gram å kunne sitte i bukken.
Det er verdt hvert eneste gram i gull.
NYKOMPAKT: 52-36 er den perfekte utveksling på kranken. Ikke for lett, ikke for tungt.
UTSTYR
Sykkelen er bygget opp med en komplett SRAM Red-gruppe jeg satte over fra forrige sykkel. Synapse bruker en sjelden 25.4mm diameter på setepinnen, for ekstra komfort. Heldigvis leverer Cannondale rammene sine med setepinne, for det er klin umulig å finne en slik pinne i butikken. Jeg har etter to uker med intensiv googling ennå ikke funnet en fet pinne i den diameteren.
Jeg kjører nå med Specializeds nye Power-sete, en modell som ser mer ut som en pelikan enn sadel. Det noe bisarre utseende til tross, jeg liker godt setet. Det skal faktisk monteres litt pekende nedover, og fordelene er at modellen har en stor spalte som gjør at bløtvevet, altså skrukket, ikke belastes når en sitter aggressivt.
Legg også merke til at setet er kortere. Specialized har kuttet av nesen, da de mener den ikke trengs. Så langt er jeg enig, når en graver dypt i bukken har jeg fortsatt sitteknutene på setet, mens skrukket nærmest henger i løse luften.
Jeg tror ikke setet er for alle, men der jeg har hatt mange midlertidige seter, er dette en av få modeller jeg har sett for meg jeg kan bli sittende lenge på.
RARING: Specializeds powersete har et for kontroversielt utseende for mange. Komforten er det dog lite å si på.
DEKK
Jeg var tidlig ute med 25mm dekk, men det spørs om jeg er tidlig ute med 28mm. Akkurat nå sitter det på et sett som heter «Apache Chief» fra VeeTire.
Vekten er på 320 gram per dekk, ikke helt ubeskjedent.
Men gummien er tykk og dekket kjennes akkurat passe seigt ut til en norsk vår. Det ligger hinsides mye sand og grus på veiene fremdeles, og det er fortsatt kaldt nok til at en punktering gir meg knokkelfrost.
Mest av alt eksperimenterer jeg med dekktrykk. Jeg veier nå 80 kg, og begynte på 7,5/7 bar (bak/foran), mens jeg nå er nede i 6/5,5. Det er altså dekk og slange vi snakker om, men jeg tror fint jeg kan komme ned i 5/4,5 uten at det merkes på annet enn komforten.
Videre har jeg også et sett Hutchinson Sector i 28mm jeg skal sette opp slangeløst. Mer info om opplevelsen kommer!
Når strøsanden er borte og solen skinner har jeg et sett Specialized S-Works Turbo i 26mm jeg skal sette på. Om jeg hadde spottet dette dekket i en blindtest er usikkert, men det føles bra å kjøre på.
Om du evt. skulle være usikker: Dekktrykk og dekktype er langt mer avgjørende for sykkelens komfort enn hva slags sykkel det er.
Høyere tetthet av bomull i dekket og mindre gummi gir mer komfort, men også større fare for punktering. Enn så lenge prioriterer jeg punkteringssikkerhet.
VELGUMMIERT: Apache Chief er et noe usexy dekk, men det gjør fint nytten nå på våren.
ET VANSKELIG KRANKLAGER
Å spotte en nyere Cannondale med noe annet enn en Cannondale-krank er sjelden. Selvsagt vil Cannondale vise frem sin egen merkevare enten det er snakk om kranker, styrer eller stem.
Men hvorfor selger de ikke sykler med Shimano-eller SRAM-krank når resten av sykkelen bærer utstyr fra en tredjepart? I sin tid gjorde de jo BB30-for det åpne markedet.
Siden den gang har flere av de største sykkelprodusentene utviklet helt egne krankdimensjoner. Altså, de har utviklet egne løsninger for krankhusbredde og måten lagrene festet til rammen på. Krankene i seg selv er uforandret siden sist.
Selv om Cannondale var snille da de friga BB30-patentet gjør de det stadig vanskeligere å sette på noe annet enn en Cannondale-krank.
Gjør det noe? Ja, mener vi. Mange av oss har en wattkrank av annet merke, og noen av oss, slik som undertegnede, bygger sykkel fra scratch. Da har vi gjerne en krank fra før.
Cannondales nye BB30A innebærer at hele krankhuset er asymmetrisk, og krankhuset er nå 5mm bredere på non-drive-side. Å få Red-kranken jeg allerede har til å passe her var mildest talt utfordrende.
Løsningen var en liten belgisk produsent av adaptere og kranklager, kalt C-Bear. Produsenten sponser blant annet André Greipel med keramiske lagre, så vi antar produktene holder mål.
Vi greide kun å finne frem til to produsenter i hele verden (!) som lager adaptere til denne Synapsen, slik at du kan sette på en SRAM eller Shimano-krank.
BB30A-standarden finner du etter det vi kjenner til kun på Synapse og CAAD12, og markedet for adaptere er således minimalt.
CUSTOM: En krankadapter fra C-Bear måtte til for å få på plass SRAM Red-kranken.
ØVRIG
Etter fem år med flaskeholdere i titan fra King Cage har jeg i år bestemt meg for å gi karbon en ny sjanse.
Bontrager har et par flaskeholdere som satt på en demosykkel jeg tidligere har prøvd, som har fungert utmerket. De har fungert fint en uke, mer spennende blir det å se når jeg tar sykkelen med inn på grusveiene i marka.
Også i år kjører jeg pumpe ved flaskeholderen, en Specialized Air Tool Road pump.
Pumpen er større og mer effektiv enn noen gang, i år bruker jeg ingen co2-patron men heller en mer effektiv pumpe. Den er en drøm i bruk og er effektiv, i tillegg til at den ser stilig ut. Specializeds korstog mot alle andre omfatter nå også pumpene deres.
Sadeltasken er en løsning Rapha ikke lager lenger, en utbrettbar sak man folder sammen slik de gjorde i gamle dager.
Verden har gått videre, heldigvis. Da som nå, med denne løsningen er alt innholdet fullt av både vann og sand før du aner ordet av det. Stripsløsningen er morken, og vanskelig å åpne. Og når du først åpner den faller alt ut, med mindre du har teken på løsningen.
Det ser stilig ut, men funker dårlig i praksis. Men til den syke prisen jeg en gang betalte skal jeg bruke den til den går i stykker. Har du for mye penger, fortvil ikke, Rapha har fortatt silkeskjerf til både 7-, 8-, og 900 kroner.
Sykkelen vil selvsagt byttes ut med nye deler gjennom hele sesongen!
PUMP IT UP: Jada, vi tåler pumpe på ramma. En lang sak fra Specialized ordner opp når jeg punkterer.
