EVENTYR I LAVALAND

Landskapet og klima i Central Oregon på USAs vestkyst tigger om å bli kjørt og utforsket og vi tok oppgaven.

Sist oppdatert 25. november 2014 kl 09.01
CRATER LAKE: En av mange spektakulære landeveisturer i Central Oregon. Foto: Kent Murdoch
CRATER LAKE: En av mange spektakulære landeveisturer i Central Oregon. Foto: Kent Murdoch

FAKTA CENTRAL OREGON

  • Reise til Bend: Fly til Portland og lei bil (2-3 timer kjøretur), eller fly til Bend/Redmond og lei bil derifra (30 minutter med bil til Bend fra flyplassen)

  • Anbefalt utstyr: Dobbelt flaskeholder og solfaktor – det er mye sol og i høyden forsterkes effekten. Sykkel. Men mange av sykkelbutikkene leier ut sykler på ulike nivåer.

  • Bend har en rekke proffe syklister som er aktive i det lokale miljøet, og hver uke kjøres faste turer fra flere av de lokale sykkelbutikkene (Hutch’s Bicycles, Sunnyside Sports, WebCyclery, Pine Mountain Sports), flere lokale klubber har egne turer som kjøres på faste dager. Oversikt over klubber i hele Oregon 

Her kan du sykle rundt kanten av et vulkansk krater i over 2000 meters høyde, krysse fjellpass i pelsjegernes fotspor og bokstavlig talt lukte asken fra forhistoriske og nålevende vulkaner. klimaet er nesten ørkentørt. Det betyr mye sol og tørre veier.

Med base i byen Bend i Central Oregon, noen timers kjøring fra Portland, er det drøssevis av spektakulære turer på feit og fin svart asfalt. Her tar vi for oss to av dem.

Etter å ha landet i Portland, gikk turen med bil til Eugene, hippi-byen og universitetsbyen halvannen time lenger sør. Derifra kjørte vi østover et stykke opp Highway 126 til McKenzie Bridge. Der starter Road 242, McKenzie Scenic Highway and Byway.

McKenzie Highway er en del av Oregons nettverk av spektakulære severdige småveier, og den er populær blant turister av alle slag, både de på to hjul og fire hjul, med og uten motor. Men felles for de fleste på veien er at ingen kjører her om de har hastverk, og dermed er ikke trafikken noe problem. Og gjør man som Landevei, sykler ruta etter Labor Day (første mandag i september), så har de fleste bobilturistene tatt høsten og satt bussen med parabol og boblebad i vinteropplag eller reist lenger sør.

Vi tråkker på og koser oss med med hver høydemeter. 

Saken fortsetter under

McKenzie1400x924
GOD PLASS: Syklister har rettigheter, selv i landet der folk flest kjører bil mer enn de fleste. Foto: Kent Murdoch

GOD PLASS: Syklister har rettigheter, selv i landet der folk flest kjører bil mer enn de fleste. Foto: Lucy Murdoch

Dee Wright Observatory er rutas høydepunkt av flere grunner. For det første er det toppen av passet, og ligger over tregrensa slik at lavalandets øde månelandskap kan nytes i 360 grader. Lavastrømmene her er resultatet av tre ulike vulkanutbrudd. Videre ser man på klare dager, og dem er det mange av på sommeren og sensommeren, minst 5-6 fjelltopper som alle er høyere enn Galdhøpiggen.

Saken fortsetter under

Lava desert Inge edit
LAVA på alle kanter på vei opp til John Dee Observatory. Foto: Kent Murdoch

LAVA på alle kanter på vei opp til Dee Wright Observatory. Foto: Kent Murdoch

Dessuten er Dee Wright Observatory der det bikker nedover til andre siden. Landeveis utskremte er spesielt glad i motbakker, derfor valgte vi å sykle ruta fra vest mot øst, som gir drøyt 1200 høydemeter fordelt på fire mil til toppen, og deretter 600 høydemeter utforkjøring ned til westernbyen Sisters, som var endestasjon for dagen, en passe distanse på dag en av jetlag og 9 timers tidsforskjell. Er du opptatt av fete, svingete utforkjøringer bør du vurdere å sykle fra øst mot vest. Og de tøffeste sykler selvsagt fram og tilbake på samme dag.

Pelsjegerne og pionerene gikk i sin tid fra øst mot vest, og hva må de vel ha tenkt da de kom over passet fra den tørre og til dels ugjestmilde høysletta og kikket utover den frodige vestsiden av den vulkanske fjellkjeden The Cascades. Her er eviggrønne, frodige skoger som strekker seg helt fram til Stillehavet. Slutt på den evige kampen om å finne vann til folk og dyr. Her er vann i massevis. Det regner nemlig en hel del her. Men fra juli til langt ut i oktober er det rimelig sikkert godt vær, av typen kort-kort og solfaktor. Men for oss var det som nevnt et poeng å få mest mulig motbakke.

Saken fortsetter under

switchback 1400x924
KLATREMUS: Highway 242 snirkler seg oppover mot øst. Foto: Kent Murdoch

KLATREMUS: Highway 242 snirkler seg oppover mot øst. Foto: Kent Murdoch 

Den drøyt 55km lange strekningen mellom McKenzie Bridge og Sisters er en reise i flere klimasoner. Sisters med sitt tørre høysletteklima byr på den støvete lukta av varme furutrær og einer. Apropos einer: De som tror einer er en buskvekst i knehøyde av ekstremt krattete karakter tar feil. Ikke langt fra Sisters står det som antas å være verdens NEST største og eldste einertre. Det slo rot på Horse Ridge, rett øst for Bend, for mer enn 1600 år siden, og er større i diameter enn Landeveis utskremte er høy. Turen fra Bend til Horse Ridge er forresten en annen populær sykkeltur i Central Oregon.

Saken fortsetter under

Lavaland Inge 1400x924
Lava på alle kanter på vei opp til John Dee Observatory. Foto: Kent Murdoch

STORE VYER: På klare dager, og dem er det mange av her, ser man fem-seks vulkaner fra toppen. Her North Sister og Middle Sister, to av de tre søstrene. Foto: Kent Murdoch

Crater Lake: Ett av naturens mange mirakler
Et par timers kjøring sør for Bend ligger Crater Lake National Park. Crater Lake er som navnet antyder, en innsjø i et vulkansk krater. Runden rundt krateret Rim Drive Loop er drøye fem mil (52.8km), og byr på drøyt 1150 høydemeter. Hele turen rundt Crater Lake går på rundt 2000 meters høyde, der laveste punkt er 1980 meter over havet og høyeste punktet er drøyt 2330 meter over havet.

Ettersom det snør over 12 meter hver vinter og runden rundt krateret ligger på 2000 meters høyde, er sensommeren ideell. Da har snøen smeltet, det er godt og varmt og nesten garantert fint vær.

Saken fortsetter under

Dead stump
CRATER LAKE: Et vulkansk krater med en asfaltert vei rundt det hele. Foto: Kent Murdoch

CRATER LAKE: Et vulkansk krater med en asfaltert vei rundt det hele. Foto: Kent Murdoch

Hvert år i august arrangeres Crater Lake Century, med start og mål ved Point Klamath Museum. Dette er mer en full-service tur enn et ritt, men de ivrigste kniver selvsagt om å komme først tilbake til start. Turen starter klokka 0630, og løypa stenger klokka 1900. Fra klokka 13 serveres det grillmat i mål, en skikkelig amerikansk barbeque lunsj. Mens hovedturen byr på 100 miles, eller 160 kilometer kjøres det også en Metric Century-variant på 100km. Påmelding til Crater Lake Century 2015 åpner midt i mars, og først til mølla gjelder. Denne selger ut raskere enn Birken. 

Saken fortsetter under

enchantments 097
VAKKERT: Ville blomster, snø og strålende sol. Foto: Kent Murdoch

VAKKERT: Ville blomster, snø og strålende sol. Foto: Kent Murdoch

Det er umulig å ikke la seg imponere av Crater Lakes ekstremt blå vann – selv på overskyede dager. Fargen kommer blant annet fra algene som vokser i sjøen, samt at den er så dyp: 595 meter på det dypeste. Den er også USAs dypeste innsjø, og avhengig av om en måler gjennomsnittlig dybde eller maks dybde, er Crater Lake den sjuende eller niende dypeste innsjøen i verden. Bajkalsjøen er den dypeste.

Men Crater Lake er en skikkelig nykommer på verdenskartet geologisk sett. Crater Lake er krateret etter vulkanen Mount Mazama, som eksploderte for 7700 år sida.

Crater Lake har verken innløp eller utløp, men over 12 meter snø hver vinter og rikelig med regn i tillegg er nok å fylle opp igjen det som fordamper. Det er nok til at sjøen har fullstendig nytt vann hvert 250 år, og nok til at flere av fiskestammene som ble satt ut i sjøen mellom 1888 og 1941 greier seg og har etablert bærekraftige stammer. 

Det er to øyer i Crater Lake. Wizard Island er den største, og er formet av en vulkan som oppsto i krateret mens Crater Lake begynte å fylles med vann. Den mindre øya, Phantom Ship, har sju forskjellige treslag, en rekke ville blomster og en del sorter lav. I tillegg kommer fenomenet The Old Man in the Lake, et tre som flyter rundt i sjøen og har gjort det i over 100 år. Det kalde vannet gjør at det brytes ned ekstremt sakte.

Les mer om vulkanene i Central Oregon  

Men det er mer enn de vulkanske fjellene som gir området historisk sus. Her bodde det indianere for 10 000 år siden, noen av de eldste stammene i Nord-Amerika.

Obsidian fra området var viktig for indianerne, som både brukte dem til våpen og redskap som kniv og pilspisser, som handelsvare på indianernes store årlige markeder i Columbia River Gorge i nærheten av Portland, forteller Stu Garrett.

Stu Garrett var leder for komiteen som fikk igjennom Newberry Crater som et nasjonalmonument i 1990. Det betyr at området nå er fredet for utbygging av alle slag.

Mer om utgravingen av de gamle bosettingene i området 

Sunglasses 1400x924
CENTRAL OREGON: På tide å prøve noe nytt? Foto: Kent Murdoch

SOL OG TØRT FAST DEKKE: Oregon har mye å by på. Dette er bare smakebiter. Foto: Kent Murdoch

Publisert 25. november 2014 kl 09.01
Sist oppdatert 25. november 2014 kl 09.01
annonse
Relaterte artikler
annonse

Landevei.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Knut Andreas Lone | Journalist: Henrik Alpers |

Tips oss: Send mail her!

Salgssjef Fri Flyt AS: Alexander Hagen